Fremme, ikke hemme. Hvordan utvikler vi fremtidens lover?

Noen ganger har vi lyst til å gjøre mer og jobbe på andre måter enn regelverket tillater. Når regelverket bremser digitaliseringen av samfunnet er det ikke alltid som resultat av en bevisst begrensning. Det kan skyldes utilsiktede konsekvenser av hvordan lovteksten er formulert. Derfor har vi i Nasjonalt ressurssenter for deling av data fått i oppdrag å lage en veileder for digitaliseringsvennlig regelverk.

Data som råvare

Data er en av våre viktigste ressurser for fremtiden. Offentlig sektor, enten det er snakk om kommunene, helsesektoren, staten eller andre, sitter på store menger data. Disse spenner fra informasjon om folks arbeidsforhold, helse og inntekt, til registre og statistikk over bedrifter, klima eller vegnettet. Disse dataene kan ha en enorm verdi hvis de brukes og gjenbrukes på en god måte. Data kan hjelpe oss å utvikle ny kunnskap, nye tjenester og nye forretningsmodeller.

Likevel er data fortsatt en råvare med uutnyttet potensiale. Og ofte er det regelverket som står i veien for å utnytte mulighetene.

De politiske målsettingene er klare, både her hjemme og i EU: vi skal dele og gjenbruke mer data, samarbeide bedre og levere effektive, brukervennlige og sømløse tjenester. Men målene er likevel ikke enkle å nå.

Vi skal lage en praktisk veileder

Å lage nytt regelverk er ingen enkel jobb. Og de som jobber med regelverksutvikling er ikke alltid godt kjent med digitaliseringspolitikken eller mulighetene som følger ny teknologi. Vi vil bidra til å gjøre jobben litt enklere ved å lage en kort og praktisk veileder med viktige prinsipper å huske på for å lage regelverk som fremmer, ikke hemmer, digitalisering.

Hva er egentlig digitaliseringsvennlig regelverk?

Men hva er egentlig digitaliseringsvennlig regelverk? Og hvordan utvikler vi det?

De siste årene har forståelsen vår av hva et digitaliseringsvennlig regelverk betyr i praksis endret seg i takt med nye teknologiske muligheter. Fra å snakke om teknologinøytralitet gikk vi videre til elektronisk kommunikasjon. Derfra flyttet vi blikket til regelverk som åpnet for automatisert saksbehandling. I dag har vi nådd et nytt modenhetsnivå. Vi vil ha regelverk som legger til rette for sammenhengende og sømløse tjenester. Brukerne av offentlige tjenester skal oppleve én offentlig sektor.

Teknolog + jurist = sant

Vi tror ett viktig prinsipp er å samarbeide tett om regelutviklingen. På tvers av fagområder, nivåer og sektorer. Teknologene vet hva som er teknisk mulig, i dag og kanskje i fremtiden. Juristene vet hva som er juridisk mulig og hvilket annet regelverk man må forholde seg til. Og andre fageksperter vet hvordan regelverket forvaltes, hvordan saksgangen kan gå og hva brukerne av offentlige tjenester trenger.

Har du en god ide?

Men hva mer bør vi tenke på når vi utvikler nye lover og forskrifter? Hva er de viktigste prinsippene for digitaliseringsvennlig regelverk? Har du eksempler på regelverk som hemmer eller fremmer digitalisering? Kan vi få til «deling by design», innebygget datadeling, på samme måte som vi har innebygget personvern?

Vi vil gjerne høre dine ideer, enten du er jurist, saksbehandler eller teknolog! Kommenter gjerne her, eller ta direkte kontakt med oss i Nasjonalt ressurssenter for deling av data om du har innspill eller eksempler du vil dele eller diskutere med oss.