Fremtidens regelverk er digitaliseringsvennlig

Digitalisering og regelverk

Sammenhengen mellom regelverk og digitalisering er kanskje ikke så intuitiv. Er det virkelig nødvendig å ta hensyn til digitalisering når man lager regelverk? La meg forsøke å forklare kort.

I fremtiden vil vi være færre i jobb per person som ikke er i jobb. Derfor må både offentlig og privat sektor finne måter å jobbe mer effektivt på. Med god digitalisering kan færre hoder og hender gjøre mer.

Digitalisering bidrar til at vi kan nå målene om en effektiv, brukerorientert og rettssikker offentlig forvaltning, og realisere viktige samfunnsgevinster. Unødige arbeidsprosesser kan fjernes og frigjøre ressurser til annet viktig arbeid. Saksbehandling kan bli raskere, informasjonsinnhenting mer effektiv og analyser og beslutningsgrunnlag bedre. God bruk av digitale verktøy kan bidra til økt tillit og transparens, likebehandling og rettssikkerhet. Tjenestene til innbyggere kan bli bedre og vi unngår å legge unødige byrder på næringslivet.

Men for å hente ut disse gevinstene trenger vi regelverk som tillater at vi jobber og samarbeider på nye måter og ikke binder oss til gårsdagens teknologi og løsninger. Det er viktig uansett hva eller hvilken sektor som skal reguleres.

Hva er digitaliseringsvennlig regelverk?

Når jeg sier at regelverk bør være digitaliseringsvennlig mener jeg at regelverket bør gjøre det enklere å digitalisere de prosessene og tjenestene som følger av regelverket. Digitale utgaver av lovverket er noe annet, det har vi hatt en god stund med Lovdata.

Noen ganger kan regelverket også egne seg for automatisering. Automatiseringsvennlig regelverk legger til rette for at regelverket kan brytes ned i klare instruksjoner som kan brukes i et dataprogram. På den måten kan saksbehandling og forvaltningen av regelverket kan automatiseres.

Hel- eller delvis automatisering av regelverksutøvelsen kan gi mer effektive prosesser og sikre likebehandling og forutsigbarhet. Men også regelverk som ikke egner seg for automatisering, hvor man for eksempel trenger å bruke skjønn (for datamaskiner er generelt dårlige på skjønn), kan allikevel legge til rette for digitalisering. Det kan det gjøre ved å gi hjemler for samarbeid og informasjonsdeling eller ved å gi fleksibilitet til å ta i bruk ny teknologi.

For å ta et eksempel inspirert av virkeligheten: nødetatene rykker ut til en alvorlig ulykke. De må både gi den akutte hjelpen som er nødvendig på stedet, rydde åstedet, følge opp med medisinsk behandling av skadede og etterforske hva som har skjedd og hvem som eventuelt er ansvarlige for ulykken. Særlig i akuttfasen må politi, brannvesen og helsepersonell jobbe tett sammen, på stedet, og de trenger alle all den informasjonen de har tilgjengelig om situasjonen de står overfor. Det er imidlertid vanskelig når hver etat har sine regler for taushetsplikt, hjemlet i ulikt regelverk. En teknisk løsning for raskt å dele informasjon mellom etatene, gjerne allerede når de er på vei til ulykkesstedet, er lite verdt om de ikke har hjemler som tillater deling av informasjon.

Et annet eksempel kan være at Nav trenger informasjon om inntekten din for å vurdere om du har rett til å motta en ytelse. I stedet for at du skal måtte logge deg inn, skrive ut og sende inn skattemeldingen fra i fjor, ville det være enklere både for deg og Nav om Nav hadde hjemmel for å hente informasjonen de trenger direkte fra Skatteetaten. Sannsynligvis trenger de bare noe av informasjonen, langt ifra alt, som står oppgitt i skattemeldingen. Da kan maskinell innhenting bidra til at Nav ikke mottar informasjon de ikke har behov for. For å lage en slik hjemmel er det samtidig viktig at Nav og Skatteetaten samarbeider slik at beskrivelsen av hvilken informasjon Nav skal ha mulighet til å hente ut, stemmer med informasjon Skatteetaten har i sine systemer. Det hjelper lite å lage en hjemmel for å hente ut informasjon fra Skatteetaten, dersom den ikke samsvarer med de dataene Skatteetaten faktisk besitter.

Veiledere viser hvordan

Det å jobbe på nye måter og ta nye hensyn i arbeidet kan være vanskelig. Det gjelder også om vi skal lage regelverk på nye måter. Hvordan lager man egentlig digitaliseringsvennlig regelverk? For å gjøre arbeidet enklere for alle som jobber med å utvikle lover og forskrifter, har vi i Nasjonalt ressurssenter for deling av data laget en veileder for digitaliseringsvennlig regelverk. Den gir konkrete anbefalinger om hvordan du kan lage regelverk som er digitaliseringsvennlig og/eller automatiseringsvennlig. Anbefalingene er illustrert med eksempler fra ulike sektorer. Den har en sjekkliste som skal gjøre det enkelt å se om du etterlever anbefalingene og gir deg tips til bøker og artikler som tar opp relevante problemstillinger mer i dybden.

Jobber du ikke selv med å utvikle nye lover og forskrifter? Veilederen kan også være et nyttig verktøy hvis du skal vurdere forslag til regelverk som er på høring. Sjekk lovutkastet mot anbefalingene i veilederen, så kan også du bidra til mer digitaliseringsvennlig regelverk.

Tips og erfaringer?

Hvilken erfaring har du med regelverk som enten hindrer eller legger til rette for digitalisering? Har du noen gode tips til digitaliseringsvennlig regelverk? Jeg vil gjerne høre hvordan din virksomhet eller sektor jobber for å lage regelverk for fremtiden, og hvilke erfaringer dere har gjort dere som kanskje andre kan dra nytte av. Vi har en egen tråd om dette i diskusjonsforumet Datalandsbyen. Del gjerne erfaringer og bli med på diskusjonen der.