Takk for utfordringen, Gjermund!

Selv om Lanestedt mener Digdir gjør mye bra, må vi bli en enda tydeligere utfordrer og spydspiss, og sparke forvaltningen enda hardere på leggen enn vi har gjort til nå.

Her er det ikke annet å si enn takk for utfordringen, Gjermund! Den tar vi.

La oss først slå fast at Norge er et digitalt land. Vi har klart oss gjennom en pandemi hvor alle var på hjemmeskole eller hjemmekontor. Vi fikk på plass digitale løsninger for å løse pandemiens utfordringer i rekordfart, og vi skårer høyt på internasjonale undersøkelser om digitalisering.

Bra er imidlertid ikke bra nok når bedre forventes, som en kjent amerikansk sportskommentator sa det! Skal vi øke digitaliseringstakten i offentlig sektor, slik regjeringen tar til orde for i Hurdalsplattformen, må vi være konkrete på hva som trengs for å kunne lykkes.

Pådriver og premissgiver

Å være en pådriver for digitalisering handler først og fremst om samarbeid. Digitalisering foregår overalt, og går på tvers av kommune, stat og privat sektor. Vi er ikke mange i Digdir, og derfor er vi helt avhengige av å samarbeide med digitaliseringslokomotivene for å lykkes som pådriver og premissgiver.
Samtidig må vi forstå og løse behovene hos de små og mellomstore virksomhetene, som det tross alt er flest av i dette landet.

En ting vi har lært om pådriverarbeidet, er at konkrete leveranser og beste praksis trumfer utredninger i ti av ti tilfeller. Eksempler på konkrete samarbeid hvor mange virksomheter bidrar til å løse konkrete utfordringer, er bruk av skytjenester etter Schrems-II og de digitale tjenestene for flyktninger fra Ukraina og for etterlatte i livshendelsen dødsfall og arv.

Sammenhengende tjenester

Lanestedt etterlyser også en tydelig stemme fra Digdir på sammenhengende tjenester. En sammenhengende tjeneste er en digital tjeneste som brukeren opplever som helhetlig selv om den leveres av flere virksomheter.

Regjeringen har prioritert syv livshendelser i sin digitaliseringsstrategi. Livshendelsene skal være brøytebiler for andre sammenhengende tjenester. I Digdir hjelper vi de syv livshendelsene å lykkes, spesielt ved å prøve å løse de felles behovene de har, enten det er en fullmaktsløsning eller en lovendring som hindrer de gode løsningene. Først da blir de beste praksis-eksempler og gode byggeklosser for virksomhetene som skal bygge gode digitale tjenester for innbyggere og næringsliv.

Digdir sitt råd om hvordan vi må jobbe for å lykkes med livshendelsene, sammenfaller med analysebyrået Gartner sitt: Sørg for at tjenestene styres på tvers gjennom likelydende tildelingsbrev til deltakende virksomheter, sikre tverrgående finansiering, start tidlig med regelverkshindre, sett bruker i sentrum, del data på tvers av livshendelsen og benytt økosystemet og fellesløsningene som allerede finnes.

Fellesløsningene

Det er bedre og billigere å gjøre ting én gang enn samme ting mange ganger. For å oppnå dette, må vi, som Gjermund Lanestedt skriver, orkestrere økosystemene som vokser fram nasjonalt og i sektorene.

Den viktigste bestanddelen i disse økosystemene er digitale fellesløsninger, både på tvers av og i sektorene. Norge hadde ikke vært så digitalt hvis det ikke var for Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Felles kartbase, Altinn og ID-porten, for å nevne noen. At flest mulig tar disse fellesløsningene i bruk, er avgjørende for å utvikle én digital offentlig sektor.

Takten øker enormt: I dag kommer det like mange nye tjenester i ID-porten på tre–fire måneder som i de første syv driftsårene til sammen. Den sentralfinansierte kostnaden per tjeneste i 2022 er kun en tiendedel sammenlignet med 2016. Fellesløsningene er en stor suksess og sparer samfunnet for store kostnader.

Finansering

For at suksess skal avle suksess og vi skal klare å øke digitaliseringstakten, må vi ha finansieringsmodeller som holder tritt med den økte bruken og dermed de økte kostnadene til å utvikle og drifte fellesløsningene – akkurat som vi må forbedre og utvide en vei når trafikken øker vesentlig. Som samfunn må vi unngå at virksomhetene begynner å lage egne løsninger i stedet for å bygge på og bidra til stadig bedre fellesløsninger. Det vil være å kaste bort fellesskapets ressurser som kan brukes til langt viktigere formål, som utdanning og helse, og det skaper en mer fragmentert og mindre brukervennlig offentlig sektor.

Digdir sitt klare råd er å sikre finansiering for fellesløsningene, både de tverrgående og de som finnes i sektorene.

«Digitaliseringspott»

Vi bør også sørge for at det finnes en «pott» som vi kan bruke til å løse felles, udekkede behov som kan gi mange nødvendig drahjelp i digitaliseringsarbeidet. En slik «digitaliseringspott» kan faktisk realiseres raskt om regjeringen bestemmer seg for å bruke Medfinansieringsordningen slik topplederorganet Skate anbefaler.
Skate foreslår å justere og rette ordningen mot å realisere regjeringens digitaliseringsstrategi, livshendelsene og felles udekkede behov i det underliggende økosystemet.

I tillegg må vi fjerne gevinstkravet, som krever at virksomheter som får støtte må synliggjøre og forankre gevinstene i alle virksomheter som er berørt av tiltaket. Dette er mildt sagt krevende når vi vet at mange tusen virksomheter kan være berørt av fellesløsninger. Derfor må også kravet om tilbakebetaling av deler av de interne gevinstene bort. Erfaringen vår er at dette kravet setter en brems på å utvikle viktige løsninger og tjenester med store gevinster for samfunnet.

Brukeren i sentrum

Alle i offentlig sektor bruker og tenker smidig eller stegvis utvikling av sine digitale løsninger og tjenester i dag. Likevel, etter nesten 20 år med smidig tilnærming, styrer og kvalitetssikrer vi fortsatt på en måte som er tilpasset fossefallsprosjekter. Vi kan – og bør – senke kravet til detaljspesifikasjon i en tidlig fase og stole på at vi skaper verdi stegvis og løser problemet bit for bit. For å nå målet om én digital offentlig sektor, må vi tenke, styre og budsjettere som én offentlig sektor som utvikler tjenester stegvis basert på brukernes behov.

Vi kan kanskje si at det er vår tids forvaltningsreform: Brukerne forventer at offentlig sektor setter brukeren i sentrum og seg selv til siden. Dette klarte vi godt under pandemien – de beste erfaringene fra den tiden må vi ta med oss videre.

Spark på leggen?

Gjermund Lanestedt mener at Digdir bør sparke forvaltningen hardere på leggen. Alle som har sparket fotball, vet at et spark på leggen kan sette deg ut av spill i lang tid. Om Norge skal lykkes med digitaliseringen, er vi nødt til å spille sammen og stille med fullt lag i hver eneste kamp.

Vi kan love at Digdir, i godt samarbeid med Skate og mange andre gode samarbeidspartnere, har gitt, og skal fortsette å gi, vårt eget og andre departementer tydelige, konkrete og av og til smertefulle faglige råd som premissgiver. Den tette faglige dialogen er nødvendig og gir resultater. Derimot kan vi love, for å bruke Lanestedt sin spydspiss-analogi, at Digdir kommer til å «pirke» spillere som ikke følger kampstrategien, vennlig i siden med en enda kvassere spydspiss.

Da vil jeg ønske Gjermund og alle andre som brenner for digitalisering en riktig god sommer, så ser jeg frem til å ta fatt på spennende utfordringer sammen med dere etter sommeren.