Intervjuer
I dag kan du logge deg på nettbanken bare ved å legge fingeren på telefonen din. Du kan betale i kasta ved å vifte med den samme telefonen. Og i digitaliseringsbloggen i dag skal vi snakke om digitale identiteter og elektronisk id. Takk for at du hører på. Uten at vi tenker mye over det så må du og jeg ganske ofte, kanskje flere ganger om dagen, bekreft hvem vi er. Vi viser fram vår identitet, id. Det kan være om du skal hente medisin på apoteket, du skal ut og reise, du skal betale regningene dine, logge på Facebook, eller du skal lese lokalavisa di på nett for den del. En mann som kan mye om digitale identiteter og elektronisk identifikasjon heter Tor Alvik og er fagdirektør i Digitaliseringsdirektoratet. Velkommen.
Alvik
Tusen takk for det.
Intervjuer
Vi skal dykke ned i digitaliseringen på dette feltet. Men først, kan du si litt om hva en identitet er for noe, og hvorfor er det viktig for oss som innbyggere og enkeltmennesker?
Alvik
Ja, det er kanskje noe en ikke tenker så mye på i hverdagen. Men en identitet er en helt grunnleggende menneskerett. For eksempel sier også bærekraftmålene at en identitet er noe man må ha for å kunne fungere i samfunnet. Dessverre er det sånn at det er over en milliard som ikke har det i verden i dag. Har du ikke det, så er du utsatt for misbruk, du kan være utsatt for trafficing, du mister rettigheter og har ikke en stemme i samfunnet. Så her er vi heldige i Norge.
Intervjuer
Men er det også folk i Norge som mangler id?
Alvik
Ja, det er noen. Særlig de som kommer her til landet og kanskje ikke får en avklart asylsituasjon, og andre som nok har en identitet, men ikke kan skaffe seg det de trenger for å bevise den.
Intervjuer
Men i Norge har i vel egentlig god oversikt, og det er vel ikke bare fordi vi er et lite land med relativt få innbyggere?
Alvik
Nei, det er det ikke. I Norge har vi en lang tradisjon for å ta vare på informasjon om innbyggerne våre og knytte identiteten til opplysning i viktige register som Folkeregisteret. Her er Norge og de nordiske landa i en særstilling. Vi har alle sammen et digitalt navn, et fødselsnummer, som vi kan knytte identiteten din til. Og det er en veldig viktig brikke i at samfunnet vårt faktisk fungerer så godt digitalt som det gjør.
Intervjuer
Så du kan si at kvaliteten på de basisregistrene, Folkeregisteret som vi snakker om nå, det er ganske viktig?
Alvik
Det er veldig viktig. Og også den prosessen vi gjør før du havner i folkeregisteret, den innrulleringsprosessen som skjer når du blir født eller emigrerer til Norge. Og at vi der registrerer deg entydig og én gang, er en veldig viktig faktor. Og her gjøres mye godt arbeid for eksempel av Skatteetaten.
Intervjuer
Akkurat. Som jeg sa i innledninga så viser vi fram vår id på mange måter og egentlig ganske ofte.
Alvik
Ja, det gjør du jo. Og kanskje har du mange id-er som du ikke tenker så mye på. Noen er det staten som står bak, mens andre har du for eksempel fra sosiale media som Facebook og Google. Disse bruker du kanskje både ofte og titt. De som vi jobber med er jo der hvor det er staten som sier noe om identiteten din, og de brukes jo mange plasser, for eksempel i nettbank og til offentlige tjenester. Og da er det knytningen mellom den du er og den informasjonen som er i Folkeregisteret som vi prøver å bevise.
Intervjuer
For da er vi over på det vi skal snakke mest om, og det er identitet i den digitale verden. Du nevnte Facebook og sånne digitale tjenester som vi logger på. Men hva er forskjell på det vi kaller en digital identitet og en e-id?
Alvik
En digital identitet sier vi ofte om at det er noe informasjon som er knytta til deg. Og det kan være mange forskjellige ting. Det kan være et id-nummer, som vi har snakka om. Men det kan også være hvilke nettbutikker du liker å handle i. Det kan være informasjon om din sosiale profil eller annen elektronisk identitet, eller en e-id. Er noe hvor vi har et sett med hemmeligheter vi deler på. Og med å vise frem de hemmelighetene til oss, så kan du også bevise at du er eier av den identiteten.
Intervjuer
Hvordan er vår posisjon i Norge i forhold til andre land på e-id-feltet.
Alvik
Den er veldig, veldig god. Og det har vi en lang tradisjon for. Vi har brukt e-id i samfunnet vårt siden begynnelsen av 2000-tallet. Og det er kanskje så selvsagt at ikke du tenker det. Men tenk på hvor ofte du bruker bankID i løpet av en dag, og hvor mange som faktisk har den. Her er vi veldig, veldig langt fremme i verden.
Intervjuer
Pålogging med disse id-ene forbinder vi med bruk av passord og kanskje koder og sånne ting. Men i dag kan vi logge inn i nettbanken ved bruk av fingeravtrykk, altså biometri. Og du kan låse opp telefonen din bare med å vise ansiktet ditt. Hva er det som skjer på dette feltet?
Alvik
Ja, som vi snakka om var en elektronisk identitet eller e-id, den består av hemmeligheter som vi begge to vet noe om. De hemmelighetene så har vi tre typer. Det kan være noe du vet, som et passord, eller noe du er, som et eller annet biometrikjennetegn, eller noe du har, som en mobiltelefon eller en kodebrikke. Biometrien kan være av ulike former. For eksempel kan det være ansiktsbildet ditt, det kan være fingeravtrykket ditt, men det kan også være ting som stemmen, ganglag, måten du skriver på tastaturet, iris og faktisk også stemmebiometri går an å bruke i digitale tjenester.
Intervjuer
Du nevnte dette med hvordan man skriver på tastatur, det kan i seg sjøl være en faktor som kan brukes til gjenkjenning av mønster for eksempel?
Alvik
Ja, og det kan for eksempel òg brukes i e-id-løsninger, for å avdekke svindel og misbruk, hvis det er noen andre som skriver på tastaturet enn kanskje du som skal bruke den e-id-løsninga. Men vi var inne på biometri i sted. Så det er litt viktig å skille mellom biometri som er knyttet til en faktor i en e-id, altså en slik hemmelighet, og det å bruke biometri ellers i samfunnet. Der kan det jo være mange bruksområder og kanskje ikke alle er vi så glad i. For eksempel kan biometri brukes til masseovervåkning. Men her er det veldig strenge regler i Norge, slik at biometri til sånt bruk, det samler vi lite på og bruker lite, heldigvis.
Intervjuer
Men det du sier er at det er egentlig mange metoder og mange faktorer du kan bruke til å kjenne igjen, bevise hvem du er. Går vi i retning av en passordløs fremtid?
Alvik
Det er jo det vi håper på. Det å gå rundt og huske på lange og komplekse passord, som blir vanskeligere og vanskeligere etterhvert, for maskinene blir flinkere og flinkere til å gjette. Hvis vi kan unngå det vil det være mye mer brukervennlig for de fleste. Og da er det kombinasjoner av sånne metoder som jeg snakka om i sted, som vi nok kommer til å se. Og som du ser allerede, hvor du kan låse opp nettbanken din gjennom den biometrien du har delt med telefonen din. Nå går ikke den videre til nettbanken, men den forblir i telefonen. Så her kommer vi til å se flere nye sånne løsninger fremover. Også gjennom ID-porten tror jeg.
Intervjuer
Vi skal komme inn på det med ID-porten. Når det gjelder pålogging til nettbank … folk forbinder det med blant annet BankID-en sin. Men i Norge har vi også det du nevner som ID-porten, som er påloggingsløsninga til offentlige tjenester. Kan du forklare hvilken rolle ID-porten spiller?
Alvik
ID-porten er den løsninga du bruker når du skal inn på offentlige tjenester. Og det kan være seg å levere skatten din, en kommunetjeneste eller for eksempel et forhold til NAV. ID-porten er en løsning for deg som bruker … tar vare på to ting. For det første er det det vi kaller for et tillitsnav. Når du ser ID-porten, så kan du være trygg på at det er en tjeneste fra det offentlige du snakker med, og sikkerheten tas vare på gjennom ID-porten-systemet. Men også skjuler ID-porten din bruk av offentlige tjenester for e-id-leverandører som BankID. Så det betyr at for eksempel kan bankvesenet aldri se hvilke offentlige tjenester du har vært inne på. Den informasjonen forlater aldri ID-porten.
Intervjuer
Kan vi bruke ID-porten mot tjenester i utlandet i dag?
Alvik
Ja, hvis vi skal få til det, så må jo den norske e-id-en også kunne brukes av tjenesteleverandører i utlandet, som vi kaller dem. Si kanskje den spanske versjonen av skatteetaten. Det jobber vi med, å tilrettelegge for slik bruk, så jobber vi sammen med EU og Norden. Og også bruken av norske e-id-er, slik at vi kobler det sammen i et internasjonalt nettverk, og ikke bare for norske offentlige tjenester slik det er i dag. Her bruker vi både lov, som er felles for EU, men også felles tekniske løsninger. En del av disse løsningene er på plass. Vi jobber tett med Norden, som er de viktigste landene for de fleste brukerne i Norge. Og i perioden fremover så håper vi at du skal kunne bruke dette mer og mer gjennom ID-porten.
Intervjuer
Har du noen eksempler på bruksområder som folk i ett land kan ha interesse av å bruke sin id for å nå tjenester i andre land?
Alvik
Det er jo litt avhengig av hvor du er i livet. For eksempel hvis du vil begynne å studere i et annet land, så kan en sånn tjeneste være veldig nyttig. Har du fått medisinsk hjelp for eksempel, så kan det hende at du vil inn i en portal som Helsenorge og se informasjonen etter behandlingen du hadde der. Du skal kanskje betale skatt i flere land. Du kan ha pensjonsrettigheter som du kan ønske deg og se og logge inn på. Befolkninga blir jo mer og mer global, og de fleste har et eller annet forhold. Tenk på hvor mange som eier et feriehus i Spania, som også skal gjøre alle de tjenestene og de pliktene de har knytta til det.
Intervjuer
Og så er det noe som heter elektronisk signatur. Hva er forskjellen på det og e-id?
Alvik
Ja, det kan være litt vanskelig å se i daglig bruk. Mens en e-id brukes for at du beviser din identitet, så bruker vi gjerne elektronisk signatur for å knytte deg til et eller annet digitalt dokument eller annen data. Og for å gjøre det så brukes avansert matematikk, kryptografi. Det trenger du ikke tenke så mye på, for det skjer i bakkanten.
Intervjuer
Det var godt. Og elektronisk signatur, det bruker vi også ganske ofte, kanskje oftere enn du tenker over?
Alvik
Ja. Hver gang du har inngått en låneavtale i banken har du brukt en elektronisk signatur. Det samme har du gjort når du har forholdt deg til lånekassa kanskje, statens pensjonskasse, hvis du har kjøpt eller solgt en bil, så har du brukt dette. Og det som er viktig når du blir bedt om å signere er at du leser godt den informasjonen som du signerer på. For dette er en avtale som du inngår på samme måten som du signerer på for hånd og vil være like bindende for deg. Så tenk igjennom hva du gjør når du gjør det. Men ser du bort fra det så er jo det en veldig brukervennlig måte, å kunne gjøre de avtalene man trenger å gjøre uten å måtte møte opp et sted med alt det innebærer.
Intervjuer
Litt tilbake til elektroniske id-er. Vil de være helt trygge og sikre? Er det id-er som kan misbrukes på noen måte?
Alvik
Det legges stor vekt på at disse løsningene skal være trygge og sikre. Vi har sterke krav i e-id-ene vi bruker. Erfaringen vår viser at den største sårbarheten er brukerens egen oppførsel. Så tenk på, når du har e-id-en din hjemme. Ta vare på pinkoder, passord, kodebrikke, og ikke del det med andre. Det fins løsninger hvis andre trenger å bruke tjenester på dine vegne, bruke det. Da kan du være sikker på at e-id-en din er knytta bare til deg, dersom du passer på disse hemmelighetene. Og da unngår du svindel og misbruk.
Intervjuer
Vi må også snakke om situasjonen vi beginner oss i nå, gjerne kalt koronakrisa. Det var noen som sa at hvis denne krisen hadde inntruffet for 20 år sida så hadde vi ikke kunne håndtert det på samme måte som vi kan gjøre i dag, takket være digitale løsninger. Og da er vel elektronisk id ekstra viktig. Vi ser vel at det er ekstra viktig i disse tider?
Alvik
Her i direktoratet har vi vært involverte i flere løsninger i det siste. Blant annet vi som jobber med id-løsninger og også AltInn-gjengen hos oss har jo jobbet med kontantstøtte for bedrifter den siste perioden. Vi har laga flere skjema i AltInn. Vi har laga selvrapporteringsløsninger for koronasymptom. Alle disse løsningene forutsetter at vi kan vite hvem vi snakker om, så du må logge deg inn, ellers vet vi jo ikke hvem vi skal sende pengene ting eller hvem som rapporterer inn informasjonen. Så er det en helt grunnleggende del av et digitalt samfunn. Så oppdaga vi også nå at når vi gikk inn i denne fasen så var det flere som hadde problemer med den typen løsninger vi har. Det var mange utenlandske statsborgere som jobba i Norge som måtte reise hjem til hjemlandet sitt i hurten og sturten. Da hadde de ikke med seg e-id. Og for noe problemer når du for eksempel skal levere meldekort på NAV eller bruke andre slike tjenester. Og det har vi jobba med for å se hva vi kan gjøre noe med. Og da har vi begynt å bruke nye metoder hvor vi bruker digital id-kontroll, istedenfor at du trenger å møte opp på et kontor for å få en e-id. Da kan vi dele ut alt du trenger å bruke uten at du må forlate hjemmet ditt, ved at du leser passet ditt på en mobiltelefon, og så bruker vi maskinlæring for å gjenkjenne identiteten din gjennom kameraet på telefonen. Det blir en spennende og ny løsning, som vi heldigvis kan hjelpe NAV og brukerne med fremover.
Intervjuer
Og det er en løsning som er like rundt hjørnet?
Alvik
Ja, vi håper vi bare er noen dager unna. Så her må vi jobbe fort. For dette er jo behov som er nå.
Intervjuer
Vi skal gå inn som landing. Som vi forstår er Norge langt framme på dette feltet. Du var vel så vidt inne på det i sted, men hvilke andre land jobber vi særlig med for å fremme og finne gode løsninger på tvers av landegrensene?
Alvik
Særlig jobber vi tett med Norden. Og som vi var inne på innledningsvis så er digital identitet nært knytta til Folkeregisteret og den gode informasjonen vi har i Norge. Det har vi også i de nordiske landa, og vi er veldig like for hvordan vi kan jobbe sammen. Det er også veldig viktige land for våre brukere, at vi finner gode løsninger på hvordan vi jobber i Norden. Så er det EU som setter rammene for det vi kan gjøre. Der har vi jobba med felles lovgivning og felles sikkerhetsregler, slik at løsningene skal være trygge å bruke på tvers av hele Europa.
Intervjuer
Takk, Tor Alvik, for samtalen. Som vi har vært innom skjer det stadig nye ting på dette feltet, og ikke minst nå i den spesielle situasjonen vi har, der elektronisk kommunikasjon faktisk er avgjørende for at samfunnet skal kunne fungere noenlunde til tross for helt eller delvis nedstenging. Hva Digitaliseringsdirektoratet og våre samarbeidsaktører både i offentlig og privat sektor bidrar med i den sammenheng kommer vi helt sikkert tilbake til. I mellomtida, besøk gjerne digitaliseringsbloggen på nettsidene til Digitaliseringsdirektoratet. Takk for nå.
Alvik
Tusen takk.
