Kart for tjenestekjeder
Når du har en floke eller utfordring som krever innsikt, kan du bruke "Kart for tjenestekjeder" til å identifisere tjenestekjeder og tjenester. Kartet hjelper deg til å bryte opp tjenestekjeden i realiserbare «bolker». Du kan finner eiere, finansiering og prioritering. Gjennom å jobbe "mangefasettert" og smidig vil sammenhengende tjenester kunne utvikles dynamisk og skape raskere verdi for brukerne.
Kart for tjenestekjeder tar utgangspunkt i en ønsket digital brukerreise. Kartet viser aktørene som er tjenesteleverandører, men det viser ikke prosessene som må til for å levere tjenesten.
Formålet med kartet for tjenestekjeder er å bryte opp kompleksiteten gjennom å vise hvilke tjenester som trigges av en hendelse, og hvilke data som opprettes eller endres.
Hendelser i brukers liv oppstår som følge av aktiviteter i den digitale brukerreisen, men hendelser oppstår også i tjenestene som følge av aktiviteter i saksbehandlingen eller i de tekniske løsningene. En hendelse er noe som har skjedd.
Kart for tjenestekjeder kan benyttes til å identifisere hvor det er brudd og hindringer på juridisk, organisatorisk, semantisk eller teknisk nivå.
Slik jobber du med Kart for tjenestekjeder
En hendelse er en følge av en planlagt eller uplanlagt aktivitet. En aktivitet er noe du gjør, en forberedelse til at noe skal skje. Identifiser aktiviteter sluttbruker utfører i den digitale brukerreisen. For eksempel at bruker fyller ut og sender inn en søknad. Hendelsen som oppstår er da "søknad er sendt".
Bruk den digitale brukkerreisen som utgangspunkt og identifiser hendelsene ved å sette opp røde lapper på tjenestekjedekartet.
Hvilke tjenester er aktuelle basert på hendelsen i brukerreisen?
Det oppstår også hendelser i tjenestene. Hendelsene oppstår når en saksbehandler eller en automatisert prosess oppretter, bruker eller endrer data - disse hendelsene kalles ofte tjenesteresultat. Et eksempel på et tjenesteresultat er hendelsen "vedtak fattet".
Gå videre for å jobbe med tjenestene.
Når dere har jobbet med brukerreisen har dere identifisert hendelser som trigger de ulike tjenestene det er behov for. Dere har fått brutt opp tjenestekjeden og kan identifisere aktører og få oversikt over eierskap, og hvem som tilbyr tjenester. Hvis du er usikker på om noen tilbyr en tjeneste kan du bruke hendelse- og tjenestekatalogen på data.norge.no eller en annen tjenestekatalog for å få oversikt over hva som finnes.
Bruk gjerne forskjellige farger på lappene basert på hvilken aktør som leverer tjenesten, og knytt tjenestene til hendelsene fra brukkerreisen. Sett på nye hendelser som oppstår i tjenestene.
Få oversikt over hvilke tjenester som kan utvikles uavhengig av hverandre, og hvilke tjenester eller tjenestekjeder dere må samarbeide om. Tjenestekjedekartet kan hjelpe dere å identifisere i hvor stor grad dere er avhengige av de andre aktørene, også i videreutvikling og forvaltning av den sammenhengende tjenesten. Dere må vurdere samarbeidsform, grad av formalisering og forpliktelse.
Aktørenes egne prosesser for å levere tjenestene ser vi i første omgang bort i fra, men det er viktig at det så tidlig som mulig utarbeides en oversikt over regelverk som setter rammene for de ulike tjenestene, og hvordan disse vil påvirke tjenestekjedene som utgjør den sammenhengende tjenesten. Få veiledning fra Nasjonalt ressurssenter for deling av data.
Når dere har identifisert tjenester må dere få oversikt over hvilken informasjon og hvilke data dere trenger for å levere disse.
Hvilke data opprettes eller brukes i de ulike tjenestene i tjenestekjedekartet og i hvilke datakilder/registere finnes dem?
Legg inn datakilder på Kart for tjenestekjeder og koble disse til de aktuelle tjenestene. Vet du ikke hvor dataene befinner seg kan du i første omgang beskrive dataene det er behov for.
Få oversikt over datakilder og registre som er aktuelle for de ulike tjenestene, hva som er autorativ kilde, og hvem som eier og forvalter dem. Bruk data.norge.no eller andre datakataloger får å få oversikt over data som finnes. I datakatalogene er ofte begreper, informasjonsmodeller og APIer beskrevet. Informasjon om hvilke lovhjemler som gjelder vil også inngå som en del av informasjonen fra datatilbyder.
Skaff dere oversikt over om databehovet kreve lovhjemmel, om datatilbyder har lov til å dele dataene og om dere har et behandlingsgrunnlag.
I Felles økosystem er det en rekke ressurser som kan tas i bruk framfor å bygge eget. Det er alt fra standarder, veiledere, beste praksis, tekniske løsninger og tjenester. Noe kan dere også være forpliktet å ta i bruk. Sjekk ut de Nasjonale fellesløsningene. Det finner også en rekke ressurser i de forskjellige sektorene, kanskje noen av disse også bør tilgjengeliggjøres utenfor egen sektor?
Dersom dere vil utvikle ressurser som mangler, bør dere vurdere om disse kan tilbys som gjenbrukbare for andre. Er det behov som er tverrgående bør disse løses felles, meld inn behov!
Datalandsbyen er et forum for diskusjon, forespørsler og samarbeid.
Vurder om dere har behov for å skaffe mer innsikt eller teste ut hypoteser rundt hele eller deler av tjenestekjeden.
Det finnes en rekke veiledninger og metodikk for innovasjon, innsikt og brukerorientering. I tillegg finnes det flere eksempler på praksis/erfaring rundt etablering av samarbeid, styringsmekanismer og metodikker for gjennomføring. Sjekk ut muligheten for å skaffe innovasjonsmidler eller spesielle støtteordninger til utvikling.
Utforsk hvordan dere kan ta i bruk teknologi og hvilke teknologier som kan bidra til å forbedre, effektivisere og automatisere tjenestene og/eller prosessene i den sammenhengende tjenesten. Avklar hvordan dere kan jobbe parallelt med realisering av avklarte tiltak, samtidig som dere får innsikt i problemstillinger med større grad av usikkerhet. Vurder en bimodal tilnærming. (Gartner: Bimodal is the practice of managing two separate but coherent styles of work: one focused on predictability; the other on exploration)
Identifiserer hvilke tiltak dere kan realisere nå, og planlegg hvordan dere kan få økt innsikt gjennom uttesting av konsept, og/eller gjennom pilotering av minimumsløsninger.
Del innsikt med andre som har tilsvarende utfordringer slik at dere sammen løser de helhetlige behovene!
Etabler et samarbeid hvor dere arbeider med å få en tilstrekkelig harmonisert arkitektur for samhandling på tvers. Utarbeid en overordnet omforent målarkitektur for hele eller deler av den sammenhengende tjenesten. Finn ut hva som må være felles og hva som kan håndteres av den enkelte virksomhet. Sørg for å skape minst mulig avhengighet mellom virksomhetene. Tenk distribuerte løsninger og bruk av APIer og hendelsedrevet arkitektur. Del opp den sammenhengende tjenesten i hendelser, tjenester og data. La hver enkelt tjenestetilbyder definere og optimalisere sine prosesser, og unngå prosesser som går på tvers av aktører.
Bli enige om hvilke referansearkitekturer, standarder, begreper osv. som er aktuelle. Ta utgangspunkt i de overordnede Arkitekturprinsippene og ivareta alle lagene i Rammeverk for digital samhandling. Sjekk hvilke krav og føringer som er aktuelle. Bruk Referansekatalogen!
Undersøk hvilke fellesplattformer det kan være aktuelt å benytte, som Altinn, FIKS, Nais eller andre sektorplattformer.
Sørg for å ivareta krav til informasjonssikkerhet og personvern og kartlegg hvilket autentiseringsnivå som er nødvendig for sluttbruker i de ulike tjenestene. Finn ut hvilken autentiseringsløsning som er aktuell.
Har dere identifisert behov for samtykke fra innbygger i de ulike tjenestene eller om det er behov for representasjon (rett til å opptre på vegne av)? Vet dere om brukere som ikke har eID? Avklar eventuelt hvordan dere kan kompensere for det.
Kartlegg også hvordan virksomheter skal identifiseres og adresseres, og på hvilket nivå selve autentiseringen skal ligge. Sjekk Veileder for virksomhetsautentisering.