Samhandlingsevne og TOGAF ADM

Metoden TOGAF ADM kan brukes for å beskrive løsnings- og referansearkitektur med utgangspunkt i de fem samhandlingsområdene.

Nedenfor finner du oversikter over over hvilke områder i TOGAF ADM som i hovedsak er i bruk i de ulike samhandlingsområdene. Merk at det følgende er en indikasjon på hvilke faser i ADM som er spesielt i bruk for et samhandlingsområde. Andre ADM-faser kan også være aktuelle i mindre grad.

TOGAF-ADM og juridisk samhandlingsevne

Det er viktig i et utviklingsløp å vurdere de juridiske aspektene så tidlig som mulig.

Hvis vi forstår dette ved hjelp av i TOGAF-modellen, vil det si at det juridiske perspektivet bør vurderes og jobbes med i fasene A og B. Lover og eierskap til informasjonselementer vurderes spesielt i fase C.

Ved endringer av lov vil dette komme inn allerede i den preliminære fasen.

TOGAF-ADM og organisatorisk samhandlingsevne

Organisatorisk samarbeid bør foregå gjennom hele utviklings- og forvaltningsløpet.

Hvis vi forstår dette ved hjelp av i TOGAF-modellen, bør planleggingen av organisatorisk samarbeid skje i fase A og B.

TOGAF-ADM og semantisk samhandlingsevne

I et samarbeidsperspektiv er hvem som eier og forvalter informasjonen og hvordan informasjon skal deles viktig/vesentlig.

Hvis vi forstår dette ved hjelp av i TOGAF-modellen, bør føringer fra fase B operasjonaliseres i samhandlingsmodellene i fase C.

TOGAF-ADM og teknisk samhandlingsevne

Et vesentlig hinder for samhandling er manglende samhandlingsevne mellom eldre Legacy-systemer. Bruk av åpne standarder beskrevet via formelle tekniske spesifikasjoner vil bidra til samhandling.

Hvis vi forstår dette ved hjelp av i TOGAF-modellen, bør det i fase C lages arkitektur for hvordan de digitale prosessene skal samhandle. Arkitekturen for den tekniske løsningen beskrives i stor grad i fase D.