Digitaliseringsrådets anbefalingsbrev Digdir: Prosjekt oppgjør etter dødsfall

Digdir har ansvar for livshendelsen dødsfall og arv og i tillegg ansvar for å støtte opp og bistå med veiledning for arbeidet med de øvrige livshendelsene som er prioritert. Disse to rollene innebærer at Digdir har et særlig ansvar for å vise hvordan livshendelsene kan realiseres.

Det er sannsynlig at problemstillinger som dere avdekker i arbeidet med dødsfall og arv også vil oppstå i arbeidet med de andre livshendelsene. Vi anbefaler at dere demonstrerer for resten av forvaltningen hvordan dere løser utfordringene og hvordan man kan lykkes med sammenhengende tjenester.

Vi forstår at dere opplever eierskapet til de tjenestene dere skal utvikle som en krevende problemstilling. Fagområdet dødsfall og arv er ikke kjernevirksomhet i Digdir. Sammenhengende tjenester knyttet til spesifikke livshendelser kommer til å kreve nye modeller for hvordan tjenester forvaltes, organiseres og styres. Når forvaltningen skal sikre helhetlige brukerorienterte tjenester, er det ikke lenger tilstrekkelig å forholde seg til den tradisjonelle modellen med en tjenesteeiende fagetat.

Vi anbefaler at dere jobber langsiktig og innovativt for å finne organisasjonsmodeller som setter brukeren i sentrum for tjenesten. Ikke lås dere til den tradisjonelle organiseringen med én eier og én leverandør. Ta utgangspunkt i at dere har ansvar for tjenesten på permanent basis. Trekk inn de andre aktørene og opprett et brukerpanel (av etterlatte). Avklar kompetanse- og ressursbehov og formaliser samarbeidet med de andre aktørene.

Et eksempel på en måte å organisere utvikling og forvaltning av tverrsektorielle digitale tjenester innen det offentlige er a-ordningen. I privat sektor er Vipps et godt eksempel. Gå gjerne i dialog med disse og andre relevante aktører for å lære av dem.

Dere har identifisert at det rettslige rammeverket for prosjektet og dagens lovverk (herunder arveloven) ikke er tilrettelagt for den løsningen som dere skal lage nå. Dere er avhengige av regelverksendringer. Det fremgår av styringsdokumentet at dere ikke kommer i gang med de lovmessige endringene som er nødvendige før den endelige eieren av tjenesten er avklart.

Vår erfaring er at de fleste direktorater selv utarbeider forslag til lovendringer når nye løsninger skal tas i bruk. Vi anbefaler at dere trekker inn juridisk kompetanse fra de andre aktørene til å gjøre denne jobben. Formaliser samarbeidet i samarbeidsavtaler. Hold berørte departementer orientert om arbeidet underveis, blant annet for å sikre fremdriften på departementenes side (høringsfrister og annet). Dere kan jobbe med forslag til regelverksendringer uavhengig av fremtidig organisering av tjenesten, se anbefaling 2.

Prosjektet er skalert til å levere en MVP. Dere fokuserer på å utvikle en begrenset, men nyttig del av funksjonaliteten og gjøre denne tilgjengelige for et lite utvalg brukere. Dette er en klok strategi for å levere nytte raskt.

Dere sa i møtet at dere ser på en langsiktig plan videre. Vi mener at dette bør være en plan for kontinuerlig utvikling. Vi tror det er viktig at dere kommuniserer hvordan dere ønsker å gå videre fra MVP, inkludert utbredelsen av denne, til en fullverdig løsning.

Det er ikke enkelt å forstå sammenhengen mellom det dere beskriver som MVP og de store tallfestede gevinstene. Gevinstarbeidet handler i stor grad om kommunikasjon, forventningsstyring og markedsføring. Vi anbefaler at dere har en dedikert rolle i prosjektet som overordnet gevinstansvarlig, men også gevinstansvarlige for de ulike effektmålene (gevinstene). Disse gevinstansvarlige bør være kontakten ut mot brukerne og andre aktører. De skal sikre at gode løsninger blir utformet, evaluert og realisert. Fortrinnsvis bør de gevinstansvarlige ha relevant fagkompetanse, og helst være del av den organisasjonen som skal realisere gevinsten.

Dere skal bidra til å gjøre prosessen enklere og raskere for etterlatte. Dette er et godt formål og bør gi grunnlag for styring av prosjektet med sterkt fokus på brukerperspektivet. Engasjer et brukerpanel til å hjelpe dere med å prioritere hva dere skal gjøre først.

Dere ønsker å utforske muligheten for en videre og mer generell hjemmel for databehandling, slik at dere kan sammenstille data for sluttbrukertjenester i Altinn som en plattform i et digitalt økosystem.

Vi tror at et slikt arbeid bør skilles fra arbeidet med å levere OED. Dette er et omfattende spørsmål som krever grundig utredning og involvering av mange aktører, også departementer. Uavhengig av OED kan dere for eksempel starte en dialog med Datatilsynet om å bruke den regulatoriske sandkassen for å utforske og eksperimentere. Det vil gi dere erfaringer og hjelpe dere å få opp utfordringene rundt personvernregelverket knyttet til en slik generell lovhjemmel.