Gjennom 2024 har Digdir, Skatteetaten, Statnett, Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) arbeidet sammen i prosjektet Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Prosjektet har som et av sine mål å redusere rapporteringsbyrden for næringslivet og øke datakvaliteten i kraftbransjen sitt økosystem.
Et digitalisert økosystem bidrar til å sikre grunnrenteprovenyet og gir rom for mer effektiv oppgaveløsning for det private og det offentlige. Samarbeidet, som er en leveranse i prosjektet, skal svare ut «hvordan kan et digitalisert økosystem for kraft, bistå kraftbransjen og det offentlige i en mer effektiv oppgaveløsning?». Hvordan kan Digdir sine metoder og rammeverk bygge opp under et slikt tverrsektorielt samarbeid?
– For å kunne levere på digitalisering er tverrsektorielt samarbeid en forutsetning for å lykkes,
Kort om prosjektet
I forprosjektet til Grunnrente på landbasert vindkraft var et av de forretningsmessige tiltakene som ble identifisert for å sikre grunnrenteprovenyet, et tettere samarbeid med kraftbransjen sitt økosystem. Blant de sentrale aktører i økosystemet var årsoppgjørssystemleverandørene, revisorbransjen, NVE, RME og Statnett.
Gjennom forprosjektet ble det avdekket problemstillinger som:
- Et komplekst regelverk for skattepliktige og manglende systemstøtte medfører mye manuelt arbeid i skatteadministrasjonen.
- Den skattepliktige må rapportere samme informasjon til flere etater. Kraftselskapene rapporterer i dag både produksjonstall og driftsrelatert informasjon til Statnett, men dataene gjenbrukes ikke inn til verken Skatteetaten eller NVE-RME.
- Det er en stor forskjell mellom hvordan store og små kraftselskap tilrettelegger for grunnrenteskatt i sine interne fagsystemer. De større aktørene har dette innebygd i sine interne ERP systemer, mens de mindre aktørene må føre «triple regnskap» for å få oversikt.
Basert på funnene fra forprosjektet ble det i hovedprosjektet opprettet faggrupper som fikk i oppdrag om å utforske følgende:
- Faggruppe 1. Hvordan oppnå en mer hensiktsmessig forvaltning av grunnrenteskatt gjennom samordning av grunnrentene.
- Faggruppe 2. Hvordan et digitalisert økosystem for kraft kan bistå kraftbransjen og det offentlige i mer effektiv oppgaveløsning.
- Faggruppe 3. Hvordan jobbe med konsernutfordringer når fagsystemer og prosesser er selskapsorientert.
- Faggruppe 4. Hvordan kan en “digital sertifisert revisor' etableres hos de skattepliktige for å tilrettelegge for økt grad av digitalisering og automatisering
Statnett, NVE, RME og Digdir ble invitert inn i faggruppe 2 i regi av Skatteetaten for å utforske hvordan et digitalisert økosystem for den landbaserte vindkraftbransjen kan bistå grunnrenteskattepliktige aktører og det offentlige i mer effektiv oppgaveløsning.
– Vi har satt flere mål med dette prosjektet, og for å levere på målsetningene må vi både utforske og utrede mulighetsrommet. For å klare det må vi frigjøre oss fra hvordan vi løser oppgaver i dag, og utforske hvilke muligheter som ligger i nye digitaliserte arbeidsprosesser.
Vi skal nå se nærmere på hva denne faggruppen har utrettet.
Med utgangspunkt i det nasjonale rammeverket for digital samhandling
For å kunne få til samhandling på tvers av virksomheter i felles økosystem er det helt nødvendig å jobbe med både det juridiske-, organisatoriske-, semantiske- og tekniske aspektet ved samhandlingen. Med bistand fra Digdir brukte faggruppen det nasjonale rammeverket for digital samhandling (basert på European Interoperability Framework) som utgangspunkt for å kartlegge og analysere hva som må til for å skape bedre samhandlingsevne på tvers av aktørene i kraftbransjen sitt økosystem.
Faggruppen brukte verktøyet Kart for tjenestekjeder for å utarbeide en overordnet visuell beskrivelse av aktører, roller, prosesser og tjenester i vindkraftbransjen sitt økosystem. Kartleggingsarbeidet tok utgangspunkt i kraftselskapet sin brukerreise fra det øyeblikket det søkes om konsesjon til igangsettelse av selve kraftproduksjonen. Hensikten med dette arbeidet var å synliggjøre aktørene i kraftbransjen sitt økosystem som tjenesteleverandører, og ikke nødvendigvis prosessene som må til for å levere tjenestene. Kart for tjenestekjeder er en metode som er laget for å kartlegge hvilke tjenester som trigges av en hendelse, og hvilke data som opprettes eller endres. Denne tilnærmingen ble opplevd som noe uvant for samhandlingsaktørene i starten, da aktørene hadde mest erfaring med å jobbe med modellering av forretningsprosesser innenfor sine egne domener.
Kart for tjenestekjeder ble også brukt til å avdekke eventuelle brudd/hindringer på juridisk-, organisatorisk-, semantisk- eller teknisk nivå knyttet til samhandlingen mellom aktørene i vindkraftbransjen sitt økosystem. Underveis i dette kartleggingsarbeidet ble det for eksempel avdekket at det ikke forelå noen felles identifikator for vindkraftanleggene som kunne brukes for samhandling mellom etatene.
– Etter hvert som tjenestekjeden fra produksjon til skattemelding har blitt kartlagt dukker det opp nye funn som for eksempel mulig dobbelrapportering mellom systemene til NVE og Statnett (henholdsvis i TEK og Fosweb), samt hypotese om at det også kan være en mulig dobbeltrapportering mellom NVE og BRREG (henholdsvis i eRapp og årsregnskap). Foreløpig er det iallfall avklart at det er samme type opplysninger, men at detaljeringsgraden kan være ulik for rapporteringen til eRapp og årsregnskap.
Dette kartleggingsarbeidet avdekket ikke bare hindringer, men la også grunnlaget for en del hypoteser og idéer til påfølgende aktiviteter og aksjonspunkter. I arbeidet kom det klart frem at det var viktig å få en oversikt over hvilke data som håndteres av de ulike aktørene, hva de betyr og hvordan de blir brukt. Orden i eget hus kom derfor opp som et viktig tema for videre arbeid i faggruppen.
Fra enkeltrapportering til helhetlig samhandling
Aktørene i kraftbransjen sitt økosystem har i dag høy grad av intern digitalisering og verifikasjon, og denne modenheten gjør kraftbransjen til en god kandidat for
- Digitalisering av rettsinformasjon
- Datadrevet beslutningsstøtte
- Automasjon
- Digitalisering og flytting av grunnrenteskatten inn i kraftprodusenten sitt økosystem.
Det foreligger i dag faste rapporteringer av produksjon til flere aktører, men denne rapporteringen bærer sterkt preg av å være overlappende fra det enkelte kraftselskap til henholdsvis Statnett, NVE, NVE-RME og Skatteetaten. Det er liten eller ingen gjenbruk av data mellom etatene. Faggruppen begynte dermed raskt på et arbeid med å kartlegge datapunktene i skattepliktige sine økosystem med beskrivelse av dataene, behov/relevans i hver enkelt etat sine prosesser, pålitelighet og behov for avklaringer. Faggruppen undersøkte for eksempel i hvilken grad det var mulig å benytte seg av prosesser hos Statnett for økt kvalitet i skatterapporteringen. Det var under dette arbeidet at faggruppen oppdaget at det ikke fantes noen felles identifikator for vindkraftanleggene som kunne brukes for samhandling mellom etatene – dagens målepunktidentifikatorer er med andre ord definerte av sine respektive proprietære fagsystem etter sine egne formål.
Arbeidet med kartlegging av tjenestekjeder brakte også på banen faktumet at det finnes flere andre samhandlingsaktører enn bare Statnett, NVE, NVE-RME og Skatteetaten. Av disse kan nevnes Brønnøysundregistrene, NordPool, Finanstilsynet, SSB, Nasdaq og DSB. Bildet under viser prosjektet sitt målbilde for hvordan man kan redusere rapporteringsbyrden til kraftselskapet ved å bevege seg fra en tilstand hvor kraftselskapet rapporterer de samme dataene til flere etater til en tilstand hvor kraftselskapet skal rapportere kun de dataene som etatene ikke har fra før.
OECD rapporten fra 2020 om Veien mot Tax Administration 3.0 beskriver et fremtidsbilde hvor skatteprosessen blir sømløst integrert i skatteyternes systemer og dermed bidra til realiseringen av FTA (Forum on Tax Administration) sin fellesvisjon om at «skatt bare skjer». Denne digitale transformasjonen vil kreve et mye tettere samarbeid mellom skatteadministrasjonen og de skattepliktige enn det som foreligger i dag. En av nøklene til suksess er effektiv og hensiktsmessig deling- og gjenbruk av data mellom aktører i et felles økosystem.
Selv om prosjektet har som mål å leve opp til visjonen i Tax Administration 3.0, så er veien dit fortsatt lang. Det å flytte skatteprosesser nærmere skatteyternes egne prosesser er en god tanke, men den kan fort støte på begrensninger i sluttbrukersystemene enten av juridiske-, semantiske- eller organisatoriske grunner. En smidig og gradvis tilnærming mot målet blir en riktigere vei å gå, hvor prosjektet modnes underveis. Samhandlingsaktørene i kraftbransjen sitt økosystem må lære både seg selv og hverandre bedre å kjenne med tanke på hva de gjør, hvilken rolle de har, hva de trenger av data fra omverdenen. Perspektiver rundt hvilke data de deler med omverdenen og sist, men ikke minst hvordan de skal legge best mulig til rette for effektivt samspill med andre må vurderes.
Nøkkelen til suksess er samhandling mellom mennesker
Henry Ford sa en gang at «Det å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremgang. Å arbeide sammen er suksess» Selv om faggruppearbeidet er pågående og fortsatt har mange uløste problemstillinger, så har det tverrfaglige samarbeidet mellom NVE, NVE-RME, Statnett, Digdir og Skatteetaten allerede gitt mange positive effekter.
Uten perspektivene til samhandlingsaktørene som Statnett, NVE og NVE-RME så ville dette faggruppearbeidet stoppet opp for Skatteetaten. Digdir med sine anbefalinger på veiledere og metodeverk som Kart for tjenestekjeder og Orden i eget hus bidrar derfor til en systematisk tilnærming for å avdekke behov, utfordringer, forutsetninger, muligheter og begrensninger knyttet til samhandlingsevnene til aktørene i kraftbransjen sitt økosystem.
I arbeidet med å kartlegge tjenestekjeden for vindkraftanleggene oppdaget vi hvor viktig det å inkludere kompetanse fra NVE i faggruppen. De er en viktig aktør for å etablere felles forståelse av termer og begreper i økosystemet og sentrale i jakten på å utvikle en felles ID for vindkraftanleggene.
For Digdir sin del, så har bruken av veiledninger og metodeverk i faggruppearbeidet gitt oss innsikt i hva som fungerer og ikke fungerer i praksis. Digdir er helt avhengig av tilbakemeldinger for å kunne videreutvikle sine metoder og verktøy på en hensiktsmessig måte. Verktøyene ligger tilgjengelige på Digdir sine nettsider (Digdir) og kan hjelpe offentlige virksomheter med å lage sammenhengende tjenester til beste for innbyggerne. Digdir sin rolle som veileder, rådgiver og sparringspartner i dette prosjektet har bidratt positivt til å både avdekke forutsetninger for, og inspirere til produktiv samhandling og meningsfullt samarbeid mellom, aktørene i økosystemet.
Siste ord er ikke sagt i dette prosjektet, og det gjenstår fortsatt mye arbeid hos samtlige faggrupper før alle puslespillbitene faller på plass. Prosjektet skal uansett ikke konkludere med en endelig løsning, men snarere et sett med anbefalinger til videre tiltak som enten kan iverksettes umiddelbart, bakes inn i kommende satsingsforslag eller danne viktig kunnskapsgrunnlag for fremtidig digitaliseringsarbeid.
Meningen med dette blogginnlegget er, som du kanskje allerede har gjettet, ikke å nødvendigvis å gå i dybden på det faglige innholdet i dette prosjektet, men heller løfte at det både er mulig og smart å samle flere etater i et tverrfaglig samarbeid på et forholdsvis komplekst samfunnstema. Gjennom samarbeid kan vi sikre at digitaliseringen av offentlig sektor og samfunnet for øvrig, ikke skjer silovis, men at den går i riktig retning og på rett måte, i henhold til Norges nye digitaliseringsstrategi.
Å få til digital samhandling mellom aktører i felles økosystem er en krevende oppgave, men ikke umulig. Vi håper at dette blogginnlegget har gitt deg og din virksomhet et oppdatert syn på hva som kan oppnås ved å jobbe tverrfaglig på tvers av etater. Ta gjerne kontakt med enten Skatteetaten eller Digdir (nasjonalarkitektur@digdir.no) hvis du ønsker mer informasjon om enten dette prosjektet eller hvordan Digdir kan veilede din virksomhet i kunsten om å lage gode digitale tjenester.
Huu Nghia Truong
Truong har jobbet som virksomhetsarkitekt i Digdir siden oktober 2023 med arbeidsområdene nasjonal arkitektur, beste praksis hendelsesdrevet arkitektur og nasjonalt veikart. Han har lang erfaring som virksomhetsarkitekt fra både offentlig- og privat sektor, og har arbeidet med arkitektur i over 10 år.
Forfatter
