Lenge tenkte mange at smidige metoder ikke kunne brukes på store prosjekter, men for tiden publiseres det nå ofte studier av store prosjekter som er vellykket gjennomført med smidige metoder. Med økt behov for tverrgående digitalisering i offentlig sektor spår gjestebloggerne Torgeir Dingsøyr og Nils Brede Moe ved Sintef Digital blant annet at vi snart også vil bli kjent med begrepet «smidig transformasjon».
Det har skjedd store endringer i hvordan IT-prosjekter gjennomføres etter at “smidige metoder” ble populære tidlig på 2000-tallet. Smidige metoder fokuserer på brukerinvolvering gjennom raske iterasjoner og at utviklingsarbeid skjer i små team som har stor beslutningsmyndighet. I prosjektene er hovedfokus på et velfungerende produkt som gjerne har et lite antall funksjoner. Metodene ble laget for små team som jobbet samlokalisert med å lage programvare som ikke er sikkerhetskritisk.
«– Det siste du ønsker å gjøre?»
Lenge tenkte mange at smidige metoder ikke kunne brukes på store prosjekt. En workshop med mange sentrale deltakere innen smidig-miljøet i 2003 konkluderte med at det å “skalere opp” smidige metoder er “antakeligvis det siste du ønsker å gjøre”. Andre har argumentert for at når det er store team eller mange team så mister man muligheten til å bygge relasjoner i prosjektorganisasjonen, og man mister mulighet til direkte kommunikasjon som gjør at det lettere blir misforståelser i behov eller i løsningen.
Fungerer også i stor skala
Gjennom flere forskningsprosjekter i SINTEF har vi fått mulighet til å studere bruk av smidig metodikk i store IT-prosjekt. Studiet av Perform-prosjektet til Statens pensjonskasse viser at det er mulig å bruke metodikk også i stor skala.
Perform-prosjektet brukte det vi kaller en “førstegenerasjon storskala smidig metode” ved at de kombinerte råd fra smidige metoder på teamnivå med en mer tradisjonell prosjektoverbygning. Senere har nye rammeverk blitt foreslått fra praktikere, som erstatter mange av rådene om prosjektoverbygning med en overbygning som er mer tilpasset digitale produkter.
Fra Spotify og Microsoft til Government digital service
Spotify har vært et eksempel på en organisasjon som har inspirert mange, med en modell som organiserer rundt 500 team med spesielt fokus på kunnskapsdeling på tvers av team.
I forskningsfeltet programvareutvikling publiseres det nå ofte studier av store prosjekt som er gjennomført med smidige metoder. Metodene brukes i store bedrifter som Microsoft og SAP men også i offentlig sektor som i Government Digital Service i Storbritannia. Simula-senteret i Norge publiserte nylig en artikkel som viste at smidige metoder har høyere prosjektsuksess også i stor skala. På Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor i fjor var det en sesjon om utviklingen fra store prosjekt mot kontinuerlig produktutvikling .
Kanskje krever digital transformasjon smidig transformasjon?
Forskere som studerer forretningsmessig bruk av informasjonsteknologi har hevdet at digital transformasjon krever en “smidig transformasjon” for å effektivt kunne utnytte potensialet i ny teknologi. Med økt fokus på tverrgående digitalisering i offentlig sektor kan lærdom fra store prosjekt med kryssfunksjonelle team være relevant. Råd fra forskere både innen prosjektledelse og programvareutvikling vil være at prosjekter bør være så små som mulige, men av og til er det nødvendig med store prosjekt eller produkt for å løse komplekse behov. Forskning videre i vårt fagområde tror vi i økende grad vil fokusere på organisering av samarbeid med mange aktører rundt utvikling av en felles løsning, det mange kaller for en “smidig transformasjon”.
Mer informasjon:
Nils Brede Moe og Torgeir Dingsøyr
Nils Brede Moe er sjefforsker ved SINTEF og jobber med organisatoriske, sosiotekniske og globale / distribuerte aspekter ved smidig utvikling. Publikasjonene hans inkluderer flere langsgående studier om innovasjon og teamarbeid. Han har en bistilling ved Blekinge Institute of Technology i Sverige.
Torgeir Dingsøyr forsker på prosessforbedring og kunnskapsforvaltning i programvarebedrifter som sjefforsker i SINTEF. Spesielt har han fokusert på smidige utviklingsmetoder, teamarbeid i systemutvikling og store utviklingsprosjekter. Han underviser i systemutvikling som professor II ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.
Forfatter
