Hvilket kart bruker du?

I dagens globale, sammenkoblede verden, er turbulens og usikkerhet mer en norm enn et unntak. Dette betyr både uante trusler og muligheter for oss som enkeltpersoner og for virksomheter i offentlig, privat og frivillig sektor. Med en både usikker og omskiftelig fremtid foran oss kan vi ikke lenger lage prognoser basert på historiske data og forutsette at utviklingen forsetter som før.

Scenarioutvikling er mer aktuelt nå

Under Covid-19 epidemien opplever scenarioutvikling økt interesse. Metoden er effektiv for å utforske hvilken utvikling vi kan stå overfor - og hjelpe oss med å ruste oss for fremtiden. Vi må rett og slett jobbe med politikk, strategi og utvikling på andre måter enn tidligere.

Først kom Folkehelseinstituttet med sine tre smittescenarioer Undertrykk, Brems og Slipp. Disse rammet inn diskusjonen blant sentrale beslutningstakere i regjeringen og embetsverket og førte fram til beslutningen om å stenge Norge 12. mars. Snaue to uker etterpå ble det nedsatt en ekspertgruppe ledet av professor Steinar Holden (Universitetet i Oslo) for å se på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltakene. Det stod og står, som alle vet, enorme verdier på spill: menneskeliv, samfunnsøkonomien og hvordan vi kommer til å leve sammen i fremtiden. Scenarioene bidro til at beslutninger kunne tas under ekstrem usikkerhet, fortsatt høy tillit til politikere og oppslutning om tiltakene. De kommuniserte sammenheng mellom strategi, tiltak og forventet utvikling, og ga oss rammer for å snakke om hva som kreves av oss, skape nye ideer og gjøre endringer fra den ene dagen til den neste.

Usikkerhet er den nye hverdagen

Vi er i tid hvor vi daglig og ukentlig må endre oppfatning. Usikkerhet vil prege vår adferd lenge. Det vi alle har til felles, er at ingen av oss kan planlegge for, eller være sikre på, hvilken fremtid pandemien gir oss. Men vi kan la oss inspirere av Folkehelseinstituttet, og lage scenarioer som gjør at vi ser fremtiden som kommer mot oss og mulighetene og truslene vi står overfor med nye øyne.

«Tilfeldighetene favoriserer det sinn som er forberedt»

Louis Pasteur, fransk kjemiker og bakteriolog, en av verdens største forskere og mesterhjernen bak vaksiner og gjennombrudd som har reddet millioner av liv gjennom tre århundrer.

Her er noen råd om hvordan komme i gang med scenarioutvikling:

• Start med brukeren. Hvem skal bruke scenarioene?
• Hva er hensikten med scenarioarbeidet?
• Hvordan henger scenarioutvikling sammen med andre prosesser og prosjekter?
• Hva er de viktigste usikkerhetene vi står overfor, og hva er de strategiske spørsmålene?
• Gjelder antakelsene vi hadde om fremtiden før Covid-19 fremdeles? Vil noe vare – og til hvilken kontekst vil vi vende tilbake?
• Tidshorisonten fremover trenger ikke være lang. Scenarioer som kan støtte beslutninger om hva vi ønsker å gjøre de neste seks månedene, er langt nok.

Kriser er en akselerator for innovasjon, og vi kan ikke vente til vi ser hvordan det går. Vår beredskap for endring må økes, og vi må gjøre gode strategiske valg nå og lære oss å leve med usikkerheten.