Vi kan effektivisere offentlig sektor – men det krever modige ledere

De siste dagers debatt har handlet om at offentlig sektor må slankes og effektiviseres. I boken «Landet som ble for rikt» hevdes det at Norge må kutte i byråkrati og offentlig pengebruk pålydende 300–400 milliarder kroner. Boken får støtte av den svært kjente Draghi-rapporten og av NHO-sjef Ole Erik Almlid, som under årets NHO-konferanse trakk frem hvordan et skjemavelde koster bedrifter 20 milliarder i året.

Kort oppsummert: Offentlig sektor skal effektiviseres, samtidig som vi skal legge til rette for verdiskaping og innovasjon i næringslivet. Hvordan skal dette skje?

Digitalisering pekes på som en stor del av løsningen, men vi er dessverre ikke to tastetrykk unna en mirakeloppskrift. Jeg er byråkrat med ansvar for å samordne digitaliseringen i offentlig sektor, og jeg ser på nært hold hvordan utdaterte systemer og manglende incentiver for helhetlig utvikling preger offentlige etater.

Jeg ser også at staten kan få mer ut av investeringene i teknologi, men at vi i for liten grad tar ut gevinstene.

I privat sektor er styringen ofte mer målrettet. Den svenske betalingstjenesten Klarna er et godt eksempel på en virksomhet som har brukt kunstig intelligens (KI) til å oppnå betydelige effektiviseringsgevinster. Selskapet gjennomførte en omfattende restrukturering der kunstig intelligens erstattet manuelle arbeidsoppgaver innen økonomi og regnskapsførsel. Selskapet har redusert hodetallet fra 5000 til 3800, og fallet i staben skal fremover skje gjennom naturlig avgang.

Klarnas radikale grep viser hvordan strategisk bruk av KI kan føre til rask transformasjon.

Kan det offentlige oppnå lignende gevinster?

Ja, men da må også vi ha tøffere krav til mer effektiv og tverrgående oppgaveløsning, og ledere må få handlingsrom til å utforske mulighetene som teknologien gir.

I den nye digitaliseringsstrategien slås det fast at 100 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2030. Dette er et viktig signal KIs endringspotensial, men kan misforstås dit hen at KI-støtte for saksbehandlere og chatboter er svaret for å effektivisere offentlig sektor.

Det hjelper å bruke ny teknologi for å forbedre eksisterende arbeidsprosesser, men skal vi hente ut det store potensialet må vi radikalt endre måten vi løser oppgaver på. Modige ledere som går foran, må heies frem og ikke straffes for alle feil som blir gjort på veien.

Prioriteringene vi gjør må ha utgangspunkt i våre største utfordringer.

I dag digitaliserer vi stykkevis og delt og investerer for ofte i parallelle løsninger. Det er hverken bærekraftig eller kostnadseffektivt for offentlig sektor. Vi må putte pengene der vi får størst effekt. For å hente ut gevinster knyttet til digitalisering må vi utfase gamle it-systemer og forbedre kvaliteten i dataene som det offentlige forvalter.

Det virkelige potensialet til kunstig intelligens henter vi ut når vi får tilgang til data på tvers av virksomheter og etater. Nav har fremhevet at de blir svindlet for flere milliarder kroner årlig og etaten etterlyser bedre digital samhandling med Skatteetaten og politiet. I bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, er behovet for bedre datadrevne prosesser altså stort.

Når Riksrevisoren har sett nærmere på politiets systemer, er dommen også tydelig: «Politiet har digitalisert for lite. Konsekvensen er at borgere får mindre trygghet og dårligere bekjempelse av kriminalitet.» Dette er eksempel på at vi har offentlige systemer som er utdaterte og dermed uegnede for implementering av ny teknologi.

Det finnes solskinnshistorier også. Med digital selskapsetablering går vi fra 30 dager til 24 timer for å etablere en bedrift. Innføring av digital helseattest for førerkort frigjør tid for trafikkmyndigheter, fastleger og innbyggere.

Vi har etater som gjennom strategisk bruk av teknologi har automatisert tverrgående prosesser, fått betydelige besparelser og økt effektivitet. Men slik tallene til Bech Holte indikerer, må vi gjøre mye mer.

For å oppnå sånne gevinster i hele offentlig sektor, må vi være villige til å investere i teknologi og kompetanse, samt styre, prioritere og samarbeide på tvers.

Nå må vi tørre å stille de store spørsmålene. Jeg kan begynne med ett: Tør vi å erstatte tusenvis av hoder i det offentlige med teknologi?