Disse kjemper om Digitaliseringsprisen

– De tre finalistene har til felles at de er omfattende og samfunnsnyttige digitaliseringsprosjekter som kan vise til konkrete og imponerende resultater. Uansett hvem som mottar årets pris, så vil det være en verdig vinner, sier direktør i Digitaliseringsdirektoratet, Steffen Sutorius.

Vinneren stemmes fram av deltakerne på Digitaliseringskonferansen 2021, som går av stabelen onsdag 26.-28. mai. Prisen deles ut av Digitaliseringsdirektoratet.

Årets finalister er Bufdirs nye portal for bekymringsmeldinger til barnevernet, Folkehelseinstituttets labdatabase for håndtering og bekjemping av covid-19-pandemien og Kystverkets fellesløsninger for forvaltning av norske kyst- og havområder.

Mer om finalistene

Bufdir: Bedre bekymringsmeldinger gir bedre hjelp

I 2019 mottok barneverntjenestene i Norge om lag 50 000 bekymringsmeldinger. Inntil i fjor har slike meldinger kommet per brev eller telefon, noe som økte sjansen for at de skulle komme på avveie. En del meldinger ga heller ikke nok informasjon til at barneverntjenestene kunne gjøre en riktig vurdering.

Derfor har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) laget «Nasjonal portal for bekymringsmeldinger» sammen med KS. Løsningen er et resultat av tverrfaglig jobbing på tvers av forvaltningen, og benytter offentlige felleskomponenter som ID-porten og Fiks-plattformen til KS.

Takket være portalen blir bekymringsmeldinger nå sendt sikkert til riktig kommune og enhet, noe som gir raskere respons i situasjoner der det i ytterste forstand handler om liv og helse. Nå er det også blitt enklere og mer intuitivt å skrive en melding, og avsenderen får kvittering når den er mottatt. Løsningen bidrar til at bekymringsmeldingene inneholder flere relevante opplysninger, noe som sparer barneverntjenestene for ekstraarbeid og sørger for raskere og bedre hjelp til barn som trenger det.

Portalen til Bufdir er historisk på flere måter. Den er den første leveransen i det nasjonale initiativet DigiBarnevern, som skal sørge for bedre IT-løsninger i det kommunale barnevernet. Portalen er også en av de første offentlige tjenester som følger prinsippene for klart språk i digitale løsninger fullt ut.

Kystverket: Effektivt, bærekraftig og koordinert til havs

Til enhver tid benyttes norske kyst- og havområder av et stort antall mennesker, skip, bedrifter, organisasjoner og statlige og kommunale enheter. Disse både skaper og bruker enorme mengder data som tidligere har ligget spredt for alle vinder.

Derfor har Kystverket i en årrekke arbeidet med digitale fellesløsninger som SafeSeaNet/SingleWindow og BarentsWatch, og i senere tid BåtFart og et kommende støttesystem for lostjenesten. Disse løsningene bidrar til en mer effektiv, bærekraftig og velkoordinert bruk av kyst og sjø.

SafeSeaNet er en nasjonal meldingsportal der skipsfarten sender inn rapporteringspliktig informasjon til myndighetene. Mens det tidligere ble sendt om lag 270 000 papirmeldinger årlig til en rekke ulike offentlige organer, er meldingene nå blitt digitale og dessuten redusert til cirka 100 000. Alt går til én mottaker, Kystverket, som distribuerer informasjonen videre til åtte etater og 600 havner. Dette sparer mange årsverk både i skipsfarten og det offentlige.

BarentsWatch er et samarbeid mellom hele 10 departementer og 29 etater og organisasjoner. Formålet er å gjøre offentlige data om kyst- og havområder tilgjengelig for myndigheter, næringsliv og privatpersoner. Løsningen gir sammenstilt, oppdatert og pålitelig informasjon om alt fra bølgevarsel til fiskehelseovervåking. Sporings- og samhandlingstjenesten i BarentsWatch har en effektiviseringsgevinst på mange millioner kroner, og bidrar dessuten til å redusere ulykker, avsløre kriminell virksomhet og avdekke ulovlig opphugging. Både BarentsWatch og SafeSeaNet gir også bistand i koordinering av søk- og redningsaksjoner og beredskapsressurser.

I fjor sommer lanserte Kystverket appen BåtFart, som retter seg mot alle som eier fritidsbåt. Fartsgrenser for fritidsbåter fastsettes ofte av hver enkelt kommune, og denne informasjonen har tidligere ikke vært samlet på ett sted. Appen BåtFart bruker GPS for å informere om lokale fartsbegrensninger der du befinner deg.

FHI: Tok grep om pandemien

Da koronasmitten kom til Norge, etablerte Folkehelseinstituttet (FHI) en samhandlingsløsning som kunne motta svar på covid-19-prøver fra alle landets mikrobiologiske laboratorier. Løsningen ble utviklet i nært samarbeid med en rekke helsevirksomheter.

Formålet var i første omgang å skaffe data som kunne brukes til analyse og overvåking av pandemien. Våren 2020 befant norske helsetjenester seg under et stort og økende press, og FHI så behovet for å videreutvikle løsningen slik at den kunne brukes av både innbyggere og helsepersonell.

Fra 2. juli 2020, etter at en rekke tekniske og juridiske utfordringer var identifisert og løst, kan innbyggere logge inn på Helsenorge.no og finne sine prøvesvar selv. Det samme gjelder helsepersonell med tilgang til kjernejournal. Dersom alle bruker denne muligheten, spares det over 450 dagsverk i helsetjenesten hver eneste uke bare på telefonbesvaring.

Labdatabasen til FHI gir nær sanntidsdata til helsemyndighetene, noe som gjør det mulig å respondere raskt på nye smitteutbrudd både nasjonalt og lokalt. Løsningen bidrar også til raskere og mer effektiv smittesporing, slik at nye utbrudd kan stanses og isoleres før de kommer ut av kontroll.

(Denne saken er laget av Pressenytt på oppdrag fra Digdir)