Disse kjemper om Digitaliseringsprisen

De tre finalistene er nøye vurdert fra en nominasjonsliste på 23 kandidater. Juryen er samstemte om at samtlige er svært gode digitaliseringsprosjekter. Vinneren skal stemmes fram av deltakerne på Digitaliseringskonferansen 2024, som arrangeres i Oslo 18. og 19. juni.

Årets jury består foruten juryformann Skarsbø av Liv Dingsør i DigitalNorway, Ingvild Berlin Kalleberg fra Den norske dataforening, Øystein Eriksen Søreide i Abelia, Øyvind Husby fra IKT-Norge og Kristin Weidemann Wieland i KS.

Finalist I: Brønnøysundregistrene – «Digital selskapsetablering»

Vi har mer enn 403 000 aktive aksjeselskaper i Norge, og hver eneste dag stiftes det om lag 90 nye. Samlet er disse avgjørende for norsk verdiskaping og for velferdsstaten vår. Takket være et nytt digitaliseringsprosjekt i regi av Brønnøysundregistrene er det nå enklere og raskere enn noensinne å starte et AS. Den samlede effektiviseringsgevinsten ligger på mer enn 50 millioner kroner årlig.

Tidligere har prosessen med å stifte et selskap vært både kronglete og tidkrevende. Inspirert av det privatoffentlige samarbeidet DSOP og med utgangspunkt i livshendelsen «Starte og drive bedrift», skred Brønnøysundregistrene til verks. Sammen med partnere fra næringslivet har Brønnøysundregistrene utviklet en løsning som setter brukerne i sentrum.

«Digital selskapsetablering» er en sammenhengende tjeneste der brukergrensesnittet ligger ute hos kunden, for eksempel i bankenes nettsider, i et regnskapsprogram eller i digitale tjenester for bedriftsoppstart. På den måten slipper gründere å forholde seg til enda en enkeltstående løsning, og kan i stedet gjøre jobben i en arbeidsflate hen er kjent med fra før, samtidig som aktører i næringslivet får mulighet til å tilby en viktig og relevant tjeneste til både eksisterende og nye kunder.

Takket være automatisering slipper man å taste inn de samme opplysningene flere ganger. Det sparer tid og reduserer feilregistreringer. Opplysningene som kommer inn er dessuten mer strukturerte, noe som legger til rette for maskinell saksbehandling.

Tjenesten ble lansert i fjor høst, og gjelder i tillegg til aksjeselskap også enkeltpersonforetak. Så langt har Sparebank1, DNB og Folio, som alle har vært med på å utvikle tjenesten, i tillegg til Fiken, tilrettelagt for bedriftsetablering i sine digitale løsninger.

Effekten er udiskutabel: Tidligere tok det inntil 30 dager å få registrert et AS. Nå er jobben gjort på i underkant av fem dager, og målet er å komme helt ned i 24 timer.

Finalist II: Husbanken – «Kobo»

Om lag 100 000 familier og enkeltpersoner bor i kommunale boliger her til lands. Tak over hodet øker sjansen for å lykkes med utdanning og arbeid. Dessverre er det ofte komplisert og tungvint å få seg kommunalt husvær, og mange får en bolig som ikke er tilpasset deres behov. Dette skjer fordi mange kommuner ikke har god nok oversikt over hvilke boliger de disponerer, og at de mangler systemstøtte.

Det kan Kobo, en digital tjeneste for boligsosialt arbeid, være med å løse. Tjenesten er utviklet av Husbanken og KS, og har trukket på erfaringer fra en rekke pilotkommuner. Tjenesten består av et fagsystem for kommunen og en selvbetjeningsportal for innbyggerne.

Tidligere har kommunale saksbehandlere brukt en rekke forskjellige tilnærminger for å fordele og følge opp boligene – alt fra gule lapper på en tavle til tettpakkede Excel-dokumenter. Nå får de tilgang til en helhetlig tjeneste som kan integreres med kommunens egne systemer og som henter data fra en rekke offentlige registre. Slik får saksbehandlerne bedre oversikt og slipper å bruke tid på å finne informasjon i ulike systemer. Det sparer tid og gir bedre beslutninger.

Innbyggerne får på sin side et mer helhetlig og forståelig tjenestetilbud. De som vil kan selv søke om bolig i selvbetjeningsløsningen, og takket være Kobo slipper søkeren å forholde seg til et stort antall personer og instanser.

Med Kobo får kommunene oversikt over i hvor stor grad boligmassen er egnet til brukerne, og kan iverksette tiltak for å treffe behovene deres bedre. Så langt har mer enn 100 kommuner tatt i bruk den kostnadsfrie tjenesten, og flere vil det nok bli.

Finalist III: Skatteetaten – «Skattemeldingen»

Det begynner å bli en stund siden ordet selvangivelse fremprovoserte kaldsvette og hjerteklapp. Så har også Skatteetaten i lang tid jobbet jevnt og trutt med å gjøre skattemeldingen, som den heter i dag, så enkel og brukervennlig som mulig for deg og meg.

Nå er det næringslivets tur. Før måtte norske bedrifter forholde seg til mer enn 60 ulike skatteskjemaer. I år har de fått bruke en strømlinjeformet og dialogbasert skattemelding. Bakgrunnen er et imponerende og grundig digitaliseringsprosjekt.

Fra 2012 har Skatteetaten jobbet tett med systemleverandører og bransjeorganisasjoner som Regnskap Norge, Revisorforeningen og Økonomiforbindet for å forenkle og forbedre rapporteringen for næringslivet. Dette har munnet ut i en helt ny skattemelding, der den næringsdrivendes perspektiv står i sentrum. I den nye skattemeldingen for bedrifter er brukergrensesnittet flyttet til regnskapssystemene og oppgjørsprogrammene som bedriftene allerede benytter. På den måten kan brukeren jobbe i et system hen allerede er godt kjent med og som er tilpasset bedriftens behov.

Løsningen er bedre tilpasset næringslivets prosesser, og overgangen mellom regnskap til skattemelding er enkel og intuitiv. Gjennom digitalisering er opplysningene i skattemeldingen av høyere kvalitet enn før. Derfor gjøres det færre feil, og skatteberegningen blir mer korrekt og oversiktlig. En nyutviklet valideringstjeneste gir tilbakemelding på ulogiske tall og verdier, og gir individuell veiledning, noe som reduserer sjansen for feil.

Parallelt med dette har Skatteetaten også utviklet en løsning for etatens egne saksbehandlere. For første gang er hele skattebehandlingsprosessen samlet i ett helhetlig system, noe som sparer tid og ressurser og gjør at saksbehandlerne kan konsentrere seg om mer krevende saker.

Skatteetaten beregner at den nye skattemeldingen vil gi årlige besparinger på mer enn 300 millioner kroner for næringslivet, nesten 100 millioner i intern effektivisering og i tillegg kommer over 400 millioner for lønnstakere og pensjonister.