Gir stryk til digitaliseringsmål

– Mange kommuner og offentlige virksomheter deler ikke data seg imellom, og et økende antall utvikler digitale tjenester uten å tenke på hvordan disse skal passe i det store bildet. Dette er stikk i strid med målene i regjeringens digitaliseringsstrategi, konstaterer Frode Danielsen, direktør i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

I 2019 lanserte Solberg-regjeringen Norges aller første digitaliseringsstrategi, med seks klare mål fram mot 2025. På den årlige Digitaliseringskonferansen, som går av stabelen 18. og 19. juni i Oslo, vil Digdir legge frem sin samlevurdering av måloppnåelse gjennom hele perioden digitaliseringsstrategien har vært gjeldende.

Lav tillit, lite gevinst

Som forsmak offentliggjør Digdir nå “Rikets digitale tilstand for 2023”. Dette er en årlig vurdering av digitaliseringsinnsatsen i offentlig sektor. Resultatet er svært blandet. Bare ett av de seks målene i digitaliseringsstrategien får toppkarakter. Tre av målene vurderes bare som delvis oppnådd. De to siste får stryk.

– Det er rett og slett ikke godt nok. Fem år etter at vi fikk strategien ser vi at utviklingen går i feil retning på flere områder. Statistikken viser at deling og gjenbruk av data faktisk går ned, at flere digitale løsninger lages uten tanke på helheten og at bare et fåtalls prosjekter oppnår gevinster etter planen, sier Danielsen.

Digdir gir stryk både til Mål 1 i digitaliseringsstrategien, som handler om at digitalisering skal skje på en åpen og tillitsvekkende måte, og til Mål 6, som går ut på å hente ut gevinster fra offentlige digitaliseringsprosjekter.

– Vi er avhengige av å få med oss innbyggerne når vi lager nye løsninger og fornyer offentlig sektor. Da er det ikke bra nok at under halvparten av befolkningen opplever at digitale offentlige tjenester er tilpasset deres behov, sier Danielsen, og viser til den privatoffentlige rapporten IT i praksis.

I samme undersøkelse melder bare 1 av 10 offentlige virksomheter at de i stor grad klarte å realisere de forventede gevinstene fra digitaliseringsprosjektene sine mellom 2022 og 2023. Andelen som bruker et minimum av metode og verktøy for å realisere slike gevinster, ligger på under 50 prosent – og den faller.

Etterlyser mer styring

Nå håper Danielsen at offentlig sektor vil lykkes bedre med å nå målene i den nye nasjonale digitaliseringsstrategien, som kommer i løpet av året. Han er klar på hva som må til for at stat og kommune leverer brukervennlige, effektive og sammenhengende digitale tjenester i årene fremover.

– I dag har kommuner og etater for stor egenråderett over hva slags digitale løsninger de skal utvikle og hvordan disse skal snakke med resten av samfunnet. Resultatet er en lappeteppedigitalisering som er dømt til å mislykkes. I fjor fikk vi endelig et digitaliseringsdepartement. Det var klokt av regjeringen. Nå må ministeren få makt og myndighet til å lede fremtidens digitalisering av offentlig sektor, sier Danielsen.