Digitaliseringsprisen 2022: Da covid-19 kom til landet, gikk ti sentrale samfunnsaktører sammen om å digitalisere sentrale prosesser i pandemiarbeidet. Dyktige fagfolk lyktes ved hjelp av strikk, binders og risikovilje.
– Viljen til å ta risiko var helt avgjørende for at vi kunne lage de digitale løsningene så fort. Samtidig var følelsen av en felles utfordring, helt avgjørende for at vi fikk til et så intenst samarbeide på tvers av så mange etater og sektorer. Målet var å hjelpe folk flest, helsepersonell og myndigheter å håndtere pandemien. Vi ønsket at folk flest skulle få leve et mest mulig normalt liv i pandemitiden, sier programleder Arve Paulsen i Helsedirektoratet.
– Samtidig føler meg rimelig sikker på at vi må ha satt norgesrekord i offentlig digitaliseringssamarbeid, legger han til.
80 prosent er bra nok
Programmet han snakker om har fått navnet TISK IKT, og er én av tre finalister til Digitaliseringsprisen 2022. Navnet kom fra strategien om testing, isolering, smittesporing og karantene, altså TISK i forkortet form. Bak krafttaket står Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI), Direktoratet for ehelse, Norsk helsenett (NHN), KS, Sykehuspartner/Helse Sør-Øst, Skatteetaten, Politiet, Legeforeningen og Digitaliseringsdirektoratet.
Da den globale pandemien nærmet seg Norges grenser, driftet aktørene ulike datasystemer for ulike formål, men med få muligheter til å samordne et kraftfullt felles motsvar. Ved å innse begrensingene både i tid og teknologi, ble denne utfordringen snudd til noe positivt.
– Vi kunne ikke lage alt nytt. Vi måtte ta de beste delene vi hadde tilgang til, og deretter få dem til å fungere sammen. Kall det gjerne strikk og binders. Vi ble enige om at 80 prosent perfekt var godt nok til å ha noe å jobbe videre med – unntatt når det gjelder sikkerhet og personvern, selvsagt. Det gikk sport i å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Paulsen.
God ryggdekning og korte beslutningslinjer
Programteamet intervjuet mange brukere og tegnet en skisse for flyt av prøvesvar fra hurtigtester. Skissen ble i praksis et veikart og en mal for hvordan en hel rekke utfordringer kunne løses av de 10 partnerne.
– Skissen hjalp oss å finne en felles forståelse for hvilke utfordringer vi måtte løse og hva som hang sammen med hva, slik at det ble enklere for alle parter å innhente støtte i egne organisasjoner. Dermed kunne vi raskt sette i gang en rekke delprosjekter i autonome team. Opp mot sju prosjektteam var aktive på samme tid, og alle kommuniserte jevnlig med en liten programstab på toppen. Det var helt nødvendig med god informasjonsflyt, og det fikk vi til, sier Paulsen.
Kreativt ombruk
Gjenbruk av digitale systemer ble en sentral del av jobben. For eksempel hadde Norsk helsenett allerede på plass en god offentlig helseportal – Helsenorge. Denne ble en viktig plattform for pandemiinformasjon og -tjenester til innbyggerne. FHIs database for mikrobiologiske prøvesvar - MSIS labdatabase - ble utviklet i starten av pandemien, og ble kilden til å vise prøvesvar til befolkningen på Helsenorge.
– Vi er heldige som har en befolkning som selv har gjort en stor innsats under pandemien. Ved å lage digitale tjenester som lar innbygger gjøre mye selv, har helsetjenestene kunnet bruke tid på andre oppgaver.
Og når nye løsninger måtte utvikles, ble de ofte bygget på ryggen av eksisterende systemer. Da kommunelegene behøvde et kontaktregister for å jobbe med smittesporing på tvers av kommunene, ble denne bygget på Adresseregisteret til NHN.
Den viktige Hurtigtestportalen er på sin side et resultat av kreativ ombygging av Helse Sør-Østs løsning for laboratorierekvisisjoner. Dette frigjorde tid og penger til å jobbe med de løsningen som faktisk måtte lages fra bunnen, som Koronasertifikatet.
– Folk har stått på dag og natt. Jeg gikk nylig gjennom e-postarkivet og noterte meg hvordan kommunikasjonen haglet inn og ut fra klokken 05.00 om morgenen og ikke gav seg før rundt 03.00 om natten. Følelsen av å ha løst en virkelig stor utfordring sammen med andre etater, gjør at mange forteller meg at de er stolte over hva de har vært med på å oppnå, sier Paulsen.
Dette er Digitaliseringsprisen
- En pris som kårer årets digitale suksesshistorie i offentlig sektor.
- Vinneren kåres på Digitaliseringskonferansen på Gardermoen mandag 22. august.
- For å få prisen må prosjektet bl.a. bidra til å realisere regjeringens digitaliseringsstrategi, sette brukeren i sentrum, dele og bruke data, benytte nasjonale fellesløsninger og kunne vise til klare gevinster eller et høyt gevinstpotensial.
- Årets finalister er Forsvarets «Min side»-løsning, Utlendingsdirektoratets automatisering av søknader om statsborgerskap, og TISK IKT, et storstilt digitaliseringssamarbeid for å takle pandemien.
- Blant tidligere års vinnere finner vi Folkehelseinstituttet, NAV, DSOP-samarbeidet og Deichmanske bibliotek Tøyen.
- I årets jury sitter Olav Skarsbø (leder) i Digdir, Liv Dingsør i DigitalNorway, Marianne Hofseth-Olsen i Den Norske Dataforening, Øystein Eriksen Søreide i Abelia, Øyvind Husby i IKT-Norge og Kristin Weidemann Wieland i KS.
Kontaktpersoner
- Programleder Arve Paulsen, Helsedirektoratet: Tl.f 901 17 005
- Juryleder Olav Skarsbø, Digdir: Tlf. 909 93 462
- Kommunikasjonsrådgiver Are Kvistad, Digdir: Tlf. 478 07 910