Kunstig intelligens (KI) og store språkmodeller kan bli viktige verktøy også i den offentlige forvaltningen. På Digitaliseringskonferansen innleder KI-professor Morten Goodwin en paneldiskusjon om hvordan teknologien kan brukes og hvilke hensyn vi må være oppmerksomme på.
I samfunnsdebatten har særlig bruken av store språkmodeller som ligger til grunn for eksempelvis ChatGPT, Google Bard og Microsoft Bing fått stor oppmerksomhet. Disse kraftige språkmodellene gir offentlige virksomheter muligheten til å behandle massive mengder tekstdata og gi bedre tjenester til innbyggerne.
Samtidig må vi være oppmerksomme på hvordan bør disse verktøyene brukes, og hvilke juridiske begrensninger og risikoer som må tas i betraktning.
På Digitaliseringskonferansen 31. mai ser vi nærmere på hvordan den norske offentlige sektoren bruker store språkmodeller og hvordan teknologien bør brukes i årene som kommer. Vi snakker om gevinster, men samtidig ulike etiske, juridiske og samfunnsmessige hensyn som vi må være oppmerksomme på for å sikre at store språkmodeller brukes på en ansvarlig måte for alle innbyggere.
KI-ekspert
Sesjonen vil bli innledet av Morten Goodwin. Han er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, professor 2 ved OsloMet, medgründer og CTO i AIVEO, sjefsforsker i AI:hub, nestleder ved Senter for kunstig intelligensforskning, og en av Norges fremste eksperter på kunstig intelligens.
Deretter følger en panelsamtale med direktør Mariann Hornnes, Direktoratet for e-helse, direktør Frode Danielsen, Digdir, og direktør Roar Olsen, SIKT.
Sesjonen vil bli ledet av Jens Andresen Osberg. Han er seniorrådgiver i Digitaliseringsdirektoratet og sentral i direktoratets arbeid med kunstig intelligens. Jens er jurist og teknolog.
Status i det offentlige Norge
Selv om bruken av KI fortsatt er relativt begrenset for offentlig sektor som helhet, pågår det mange prosjekter hvor KI spiller en vesentlig rolle. På digdir.no finner du oversikt over KI-prosjektene som pågår.