Tillitsreformen skal gi økt handlingsrom for oss som jobber i det offentlige. For oss som nå øver oss på å samarbeide på tvers av siloene på nye måter, er dette en høyaktuell problemstilling når vi skal treffe beslutningene på lavest mulig nivå, jobbe i tverrfaglige team, i økosystem, med brukeren som "sjef".
Digitaliseringskonferansen skal ikke bare være et sted for informasjon og diskusjon – vi ønsker også å gi deltakerne inspirasjon! I år avrunder vi den to dager lange konferansen med Harald Eia på scenen.
– Eia er opptatt av tillit som «kapital» og forutsetning for den sterke norske velferdsstaten som er bygd opp gjennom flere tiår. Med den nye Tillitsreformen i tankene, gleder jeg meg til å høre Eias betraktninger, sier Jens Nørve som er prosjektleder for Digitaliseringskonferansen.
Populær formidler
Harald Eia er sosiolog, komiker, radio- og tv-programleder og en hyppig benyttet konferansier. Blant annet har han tidligere ledet den digitale konferansen Brukerrådet som Digdir arrangerer hvert år med over 1000 deltakere.
Eia har utdanning innen filosofi, matematikk og data grunnfag og bruker både sin akademiske kompetanse og erfaringer fra media- og underholdningsscenen til å belyse problemstillinger på nye og tankevekkende måter.
En (enda) bedre velferdsstat
Eias betraktninger om tillit som olje i samfunnsmaskineriet er høyst relevante i lys av at regjeringen har lansert Tillitsreformen. Den omfatter hele offentlig sektor, også fristilte virksomheter. Den norske velferdsmodellen er på mange måter en suksesshistorie, og målet med reformen er å gi enda mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til rett tid.
Regjeringen peker på at vi må jobbe mer med å øke tilliten innad i offentlig sektor for å få til dette, blant annet med å detaljstyre mindre og ved å øke handlingsrommet for de som jobber i førstelinjen.
– Vi skal gå fra å jobbe «som vi alltid har gjort» til å jobbe på tvers, i tverrfaglige team, beslutninger skal tas på laveste nivå og det blir lov å «feile raskt». Vi ser eksempelvis at en del offentlige aktører har blitt gode på nye arbeidsmåter som smidig og designmetodikk. Har dette noe for seg i tillitsarbeidet eller er det til en viss grad «keiserens nye klær»? spør Nørve.