Riksrevisorens innlegg på Digitaliseringskonferansen 2023

God formiddag,

Vi er så heldige at mange av oss vil oppleve å bli eldre. Mye eldre. Det betyr økte utbetalinger til pensjoner. Økte kostnader til helsehjelp - og til omsorg. Samtidig vil inntektene fra petroleumsvirksomheten bety mindre.

Perspektivmeldingen fra 2017 fortalte oss at for å klare denne utfordringen må vi skaffe til veie rundt 5 milliarder kroner mer for hvert år framover.

Det kan vi klare ved å kutte kraftig i det vi i dag bruker penger på. Eller vi kan øke skattene betydelig, med rundt en fjerdedel. Eller øke egenbetalingen for offentlige tjenester betydelig. Dobling. Eller arbeide rundt en time mer hver dag.

Det er ikke noe høylytt krav om slike endringer.

***

Men vi kan også bruke pengene bedre. Få mer ut av hver krone vi bruker. Vi kan neppe klare framtidens utfordringer uten å øke produktiviteten i offentlig virksomhet - ikke minst gjennom en betydelig og målrettet digitalisering.

Men dette er ikke bare nødvendig for å løse de økonomiske utfordringene.

Når flere blir eldre, vil en større andel av befolkningen stå utenfor arbeidsstyrken. En mindre andel yrkesaktive skal levere tjenester til en økende andel som ikke er yrkesaktive. Heller ikke dette kan vi klare uten digitalisering, - uten velferdsteknologi.

Deler av distrikts-Norge vil kunne oppleve dramatisk fall i folketallet. De som blir igjen vil i store grad være eldre. Hvem skal levere tjenestene? Behovet for digitale velferdstjenester kan derfor bli særlig stort i distriktene.

***

Riksrevisjonen retter ofte søkelys på svakheter. Også på svakheter og utfordringer ved bruk av digitale løsninger. Men problemet er ikke at vi digitaliserer for mye. Problemet er at vi ikke utnytter digitaliseringens muligheter godt nok. Riksrevisjonen vil derfor rette fokuset mot de som ikke utnytter mulighetene, heller enn de som prøver, og gjør feil.

Digitaliseringsdirektøren pekte på at mange gjør mye bra. Det er riktig. Og det er bra. Men det er mer relevant å spørre hvorfor det ikke gjøres mere.

For ti år siden sa regjering og Storting at Norge skal ha digitale løsninger som førstevalg. Er vi kommet dit? 10 år etter.

I Danmark har man en felles digital strategi for staten, amtskommunene og kommunene. I Norge har vi et utall ulike løsninger i staten, egne løsninger for hver fylkeskommune og 356 ulike løsninger for kommunene. Hvorfor? Hvorfor skjæres det ikke igjennom så vi får felles sammenhengende løsninger?

Hvorfor gjenbruker vi ikke mere data?

Se på selvangivelsen. Den er en gave til hver enkelt av oss. Gjenbruker data. Hvorfor må vi da sende samme opplysningene til ulike offentlige virksomheter. Holder det ikke med en?

Jeg spør: Trenger vi ikke tydeligere mål. Og en mer helhetlig styring.

Kan vi akseptere at ulike departementsområder har ulike krav ut fra sine særbehov?
Må ikke særbehovene vike - eller helst innordnes i felles enhetlige løsninger?

***

Men - digitalisering innebærer selvsagt også risiko.

Riksrevisjonens rapporter de siste årene har avdekket vesentlig svikt på sentrale samfunnsområder:

Vi har sett svikt i systemer. Undersøkelsen av Forsvarets digitale systemer under operasjoner viste mangler både i sikkerhet, kommunikasjon og samhandling. Dette avdekket risiko for svekket operativ evne i Forsvaret.

Vi har sett svikt i sikkerhet. Når vi simulerte angrep fikk vi høy grad av kontroll over IKT-infrastrukturen i tre av fire helseregioner. Vi kunne stjålet store mengder helseopplysninger, og stoppet kritiske systemer.

Vi har sett svikt i beredskap. Når vi tidligere i år vurderte den digitale sikkerheten i sivil sektor, fant vi at departementet med ansvar for samordning ikke ivaretar samordnings- og pådriveransvaret godt nok. Det kan få alvorlige konsekvenser for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Vi har sett svikt i prosjekter. Da vi undersøkte arbeidet med å utvikle en felles helsejournal avdekket vi betydelige svakheter.

Går vi til våre naboland, har man også sett svikt i innhold. Den nederlandske riksrevisjonen avdekket at en algoritme virket diskriminerende. Statsministeren måtte gå av.

Samtidig som jeg understreker betydningen av at vi forserer arbeidet med å ta i bruk digitale løsninger, er det derfor selvsagt viktig at vi innretter virksomheten så vi unngår slik svikt.
Her håper jeg at våre rapporter kan bidra til innsikt, og ikke minst til læring og oppmerksomhet.

***

Hovedutfordringen er like fullt at det går for sakte.

Riksrevisjonen har i Norge, som i alle land, et ansvar for å etterse at landets ressurser brukes best mulig. Derfor har vi også satt forbedring av offentlig virksomhet - det vil si økt produktivitet i offentlig sektor - som en hovedoppgave for årene framover. Da må vi også være pådriver for digitalisering.

***

Digitalisering i forvaltningen måles i mange indekser. Digitaliseringsdirektøren nevnte noen.

Jeg kan imidlertid ikke la være å forundre meg over at Norge i 2008 var rangert som nummer tre på det som den gang var FN’s e-Government Readiness Index. Bare etter Sverige og Danmark.

I 2010 falt vi til 6. plass i det som nå var blitt en utvidet e-Government Development Index. Hva skjedde så? I 2018 var vi falt til 18. plass. Og nå er vi nummer 17. Danmark er nummer en. Finland nummer to. Sverige nummer fem. Island nummer seks. Og Norge nummer 17. Tenk om det hadde skjedd i VM på ski!

Det holder ikke. Det er tid for å løfte oss betydelig. Det sies at man kommer ikke over ei kløft med to korte hopp. Vi må tørre å satse.

Det får vi bare til hvis alle topplederne innretter seg ut fra at digitalisering er kritisk viktig for den enkelte virksomheten. Men også kritisk viktig for samfunnet som helhet.

For å kunne betale regningen når vi blir flere eldre. For å kunne betjene oppgavene. Og for det digitale samspillet som kan gjøre hverdagen enklere både for innbyggere og næringsliv.

Så får vi selvsagt ikke ut potensialet dersom virksomheten ellers fortsetter som før. Det er når vi endrer arbeidsprosessene basert på den støtten som digitaliseringen kan gi, at vi virkelig oppnår endring.

Så står vi nå foran en ny mulighet - som også sees som trussel.

Hva vil Chat GPT-teknologien bety for måten vi kan arbeide på? Hvordan kan den utnyttes til å forenkle arbeidet, sammenstille fakta?

Men, samtidig hvilken risiko kan den gi for manipulering av informasjon? Og risiko for å overse viktig informasjon?

***

Riksrevisjonen vil heie fram en mer effektiv ressursbruk. Fordi Norge knapt kan klare seg uten det. Men vi vil også etterse at løsningene innrettes forsvarlig.

Derfor vil Riksrevisjonens arrangere en forbedringskonferanse som setter fokus på økt produktivitet. Det skal bli en årlig konferanse. Som arrangeres første gang her i Oslo 21. november med statsministeren til stede.

Takk for oppmerksomheten.