Brønnøysundregistrene koordinerer arbeidet med livshendelsen starte og drive bedrift. Dette er en av de sju prioriterte livshendelsene i regjeringen og KS sin digitaliseringsstrategi.
Livshendelsen starte og drive bedrift dekker hele livsløpet til en bedrift, fra noen får ideen eller ønsket om å starte en bedrift, til bedriften avvikles.
Det overordnede målet er å gjøre det enklere for den næringsdrivende i alle fasene bedriften gjennomgår.
Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for livshendelsen. Brønnøysundregistrene skal bidra til å skape sammenhengende tjenester, etablere en metodikk for arbeidet, identifisere og koordinere tiltak.
Brønnøysundregistrene har kombinert innsikt fra en rekke kilder. Det er utarbeidet en oversikt over hele livsløpet til en bedrift, gjennom de fire fasene: Ide, etablering, drift og avvikling. Fasene er videre detaljert i 30 steg og 130 aktiviteter. Brønnøysundregistrene har utviklet en metafor kalt den «selvkjørende bilen». Den skal illustrere mulighetsrommet og utfordringene myndigheter har i utvikling av tjenestene overfor bedriftene.
Anbefalinger fra Digitaliseringsrådet:
Dere har fått ansvaret for en stor og omfattende livshendelse, som dere må jobbe systematisk med over lang tid. Vi anbefaler at dere sammen med aktuelle samarbeidspartnere konkretiserer mulige tiltak, prioriterer dem og velger hvilke dere vil starte med. Dette vil gjøre det enklere å skape engasjement hos samarbeidspartnere, både i forvaltningen og i næringslivet.
Det er ulike tilnærminger til hvordan dere deler opp og avgrenser områder og tiltak. Én tilnærming kan være å ta utgangspunkt i en bransje. Det dere gjør i forhold til en bransje vil ha relevans også for andre bedrifter.
Restaurantbransjen har for eksempel gjennomført et omfattende innsiktsarbeid. Både stat og kommune har flere berøringsflater der det også jobbes med konkrete tiltak. Kan dere hente inspirasjon fra Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon "Undersøkelse av bruken av digitale løsninger ved etablering av restaurant"? Ifølge revisjonen har ikke myndighetene i tilstrekkelig grad fulgt opp Stortingets mål om at digitalisering av offentlige tjenester skal bidra til at brukerne slipper å gi de samme opplysningene flere ganger.
En annen tilnærming kan være å avgrense til konkrete smertepunkt i en av fasene en bedrift går gjennom (oppstartfase, vekstfase eller avslutningsfase).
Vi støtter dere i at offentlig-privat samarbeid er gode virkemiddel for gjennomføring. Vi anbefaler at dere samler de relevante aktørene for det området dere velger å prioritere. Kartlegg og synliggjør aktivitetene som pågår hos aktørene i dag og som støtter innsatsen i livshendelsen samlet sett. Hva er de største smertepunktene innenfor det området dere har valgt? Hvor er det størst risiko og størst nytte? Vær tydelig på hvem som vil ha nytte av endringene.
Dere har hentet inn mye innsikt dere kan bruke for å etablere et felles utgangspunkt med aktørene. Vær åpne for at det kan være behov for å supplere innsikten. For eksempel innsikt fra personer som ikke kom så langt at de startet en bedrift. Hva var det som gjorde at de stoppet opp? Muligheter og hindringer for å dele data er viktig, men vær også åpne for at det kan være andre utfordringer for bedriftene.
Vi anbefaler at dere supplerer egne erfaringer med erfaringer fra andre samarbeid, for eksempel kommune-stat samarbeidene. Det finnes gode eksempler både i byggebransjen, helse- og oppvekstsektoren. Her inviteres systemleverandørene inn, og de utvikler felles brukerreiser på tvers av aktørene. Kommunesektoren er også en relevant aktør for en bedrifts livsløp.
Det er flere regelverkshindringer og mange regelverksparadokser i det arbeidet dere gjør. Dere har et godt samarbeid med departementet i det tverrdepartementale arbeidet med forenkling for næringslivet, hvor dere aktivt løfter inn regelverk som det bør jobbes med. Dette er bra.
La dere ikke stoppe av regelverkshindringer, men vurder hva dere kan gjøre for å hjelpe bedriftene på kort og lang sikt, også innenfor de rammebetingelsene som eksisterer. Kan dere engasjere departementet i et tettere samarbeid om regelverksutvikling på prioriterte områder slik dere fikk erfaring med i utviklingen av kompensasjonsordningen?
Brønnøysundregistrene fikk en mer forvaltningsorientert rolle etter at Altinn ble flyttet til Digitaliseringsdirektoratet. Slik vi forstår dere, ønsker dere å utvikle rollen deres som tilrettelegger og orkestrator.
Det er krevende når en virksomhet skal være både tilrettelegger i et økosystem og samtidig en aktør med egne tjenester og virkemidler. Vi anbefaler at dere analyserer og beskriver rollene tydeligere i Brønnøysundregistrenes samfunnsoppdrag og strategi. Ansvaret dere har fått for livshendelsen er en viktig knagg når dere beskriver rollene.
Digitalisering endrer på mange måter offentlig sektor. Det utvikles nye måter å levere tjenester og styre offentlig sektor på. Vi kan trekke fram Norsk Helsenett, som nå skal koordinere og levere helsetjenester på tvers. Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør er et annet organ som har en slik koordinerende rolle. I kommunesektoren bygges det også opp lignende strukturer både nasjonalt og regionalt. Vi anbefaler at dere går i dialog med disse aktørene. Vi tror dere vil ha stor nytte av å dele erfaringer. Hvilke likhetstrekk er det med arbeidet dere gjør? Har dere behov for å utvikle noen strukturer på et mer overordnet nivå?