Hopp til hovedinnhold

Prosjektet Pasientens legemiddelliste (PLL) skal gjøre det mulig for helsepersonell på tvers av helsetjenesten å få sanntidsinformasjon om hvilke legemidler pasienten har fått. Pasienten får tilgang til tilsvarende informasjon.

Om prosjektet

Ambisjonen er at informasjon om legemidler skal tilføres aktørene i kjeden på “4 sekunder, og ikke 4 timer som i dag”. Det er bred politisk enighet om å gjennomføre prosjektet, men fortsatt er det en lang vei å gå før helse- og omsorgssektoren har mulighet til å “dele oppdaterte legemiddelopplysninger gjennom hele pasientforløpet”.

PLL bygger på andre tiltak (e-resept, innføring av kjernejournal og multidose) som i seg selv har bidratt til forbedringer. Disse tiltakene er i ulik grad utrullet hos de relevante aktørene. Det er særlig den kommunale helse – og omsorgstjenesten som henger etter.

Anbefalinger fra Digitaliseringsrådet

Status i utviklingsarbeidet fremstår ikke tydelig nok i dokumentasjonen dere har sendt til oss. Vi anbefaler at dere beskriver mer konkret hvilken utvikling det er behov for å gjøre. Vis frem hvilken kostnad som allerede er tatt. Det er viktig å få fram at kostnad for utvikling bæres sentralt og at kommunene bare skal betale en liten del av den totale kostnaden.

Dere vurderer å bruke tilskudd for å stimulere til å innføre PLL. Det følger en del rammebetingelser og administrasjon knyttet til tilskudd som dere bør diskutere med eget departement. Er det andre virkemidler som være mer effektive enn tilskudd? Gå i dialog med departementet om muligheten for bruk av sterkere virkemidler. Er det for eksempel mulig å stille strengere krav til EPJ-leverandørene?

Dere har startet arbeidet med å beskrive gevinster. Det er bra. Vi anbefaler dere å tallfeste gevinstene av PLL i større grad enn dere har gjort hittil. Dette gjelder ikke minst når det gjelder redusert feilbehandling. Her finnes det trolig relevant forskning på effekt av lignende digitale løsninger dere kan ta utgangspunkt i. Det er bra at dere er oppmerksomme på faren for å telle gevinstene dobbelt.

For å selge inn prosjektet, skape engasjement og sikre en best mulig innføring, må dere fortelle de ulike aktørene hva de får igjen for å bli med. Lag et aktørkart og beskriv nytten for den enkelte. Utarbeid brukerreiser som viser hva PLL vil bety for pasienten, behandleren innenfor pleie- og omsorgssektoren, fastlegen og kommuneledelsen. Beskriv også kostnadene som vil påløpe dersom de ikke tar i bruk løsningene.

Når dere har konkretisert nytten for de ulike aktørene, anbefaler vi at dere utarbeider noen gode fortellinger. God kommunikasjon er avgjørende for å lykkes med prosjektet. Tenk nytt om bruken av kommunikasjonsvirkemidler. Hvordan kan dere støtte lokale aktører med deres innsalg og interne kommunikasjonsaktiviteter?

Bruk den planlagte pilotering i vest som et fyrtårn i kommunikasjonen med de øvrige regionene.

Selv om forutsetningene i vest er gunstige er det mye å lære for de andre regionene når de skal innføre PLL.

En viktig forutsetning for å innføre PLL er at aktørene blir enige om gjennomføringsplan for hver region. Vi anbefaler dere å samle aktørene på nasjonalt nivå. Her bør også leverandørene være representert. Målet er at dere sammen kan bli enige om gjennomføringsplanen. Involver også KS i dette arbeidet. Tilsvarende bør gjøres på regionalt nivå. Dere kan bygge videre på erfaringene fra DigiHelse.

I dokumentasjonen dere har sendt til oss viser dere til konkrete avhengigheter. Vi anbefaler at dere tar utgangspunkt i disse og utvikler en god risikoanalyse. Hvor stor er for eksempel risikoen for at leverandørene ikke vil klare sin del av oppgaven? Hvor stor er risikoen for at dere ikke vil klare å få til en samtidig innføring i et område?

Eksempelvis vil det være store forskjeller i hvilke systemer som brukes innenfor et område. I Bergen bruker de fleste fastlegene det samme systemet, mens i Oslo antar vi forskjellen er større. Dette må kartlegges. Hvilke konsekvenser får dette? Hvordan vil dette påvirke kommunens og andres gjennomføringsevne? Beskriv tiltak som kan redusere risikoen og definer hvem som skal ta ansvar for å følge disse opp.