Digitalisering av hjelpemiddelformidlingen i NAV og kommune.
Formålet med prosjektet er å utvikle en sømløs digital plattform mellom partene innenfor hjelpemiddelformidlingen (dialog, innsyn, behovsmelding, vurdering, gjenbruk, utlån, sporing, koordinering av service/reparasjon). Dette skal bidra til å inkludere flere i utdanning og arbeid, øke deltakelse i dagliglivets aktiviteter og sørge for at flere kan bo hjemme lenger.
Anbefalinger fra Digitaliseringsrådet
Dere jobber for å skape den helhetlige gode tjenesteopplevelsen. Dette er bra. Hittil har brukerne vært involvert i arbeidsseminar og i det faste brukerpanelet med brukerorganisasjonene.
Vi anbefaler at dere i fellesskap med kommunene og brukerorganisasjonene får laget materiale som viser tydeligere hvilken helhetlig opplevelse dere ønsker å skape for de ulike brukerkategoriene. Ta utgangspunkt i reelle opplevelser hentet inn fra brukerne med ferske erfaringer på området. Brukerne er ikke bare sluttbrukere, men også pårørende, ansatte i egen organisasjon, kommunene og leverandørene av hjelpemidler.
Dere ønsker å tilrettelegge hjelpemiddelområdet som proaktive tjenester inn mot flere av de prioriterte livshendelsene fra regjeringens og KS digitaliseringsstrategi, som alvorlig sykt barn, miste og finne jobb og dødsfall og arv. Dette støtter vi. Vi anbefaler at dere konkretiserer hvordan hjelpemiddeltjenester kan bidra til bedre opplevelser for innbyggerne som står i disse krevende livssituasjonene. Dere må da samarbeide tettere med eierne av livshendelsene for å lykkes.
Dere ønsket råd om hvordan ivareta brukerdrevet tjenesteutvikling som fremmer innovasjon. Vi anbefaler at dere utforsker muligheter for innovasjon i hele verdikjeden. Dere er opptatt av samarbeidet mellom kommune, sluttbruker og stat. Vurder om dere også skal utvide samarbeidet til å inkludere leverandørene. Hvilke innovasjonsgevinster kan dere hente i grensesnittet i oppgavefordelingen mellom aktørene?
Vær nysgjerrige på det som er nytt i omgivelsene deres. Sirkulær økonomi, individretting, deltakende brukere og forutseende virksomheter er trender som kan være aktuelle for dere å se nærmere på. Hvordan kan disse gi dere inspirasjon?
Det foregår mye innovasjon i kommunesektoren på velferdsteknologiområdet, jf. Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Vi kan nevne at Direktoratet for e-helse har fått midler gjennom medfinansieringsordninga til prosjektet Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP), som er et kommunerettet prosjekt. Snakk med disse om erfaringer og eventuelt samarbeid.
Vil det være formålstjenlig å sette av en egen rolle i prosjektet med et overordnet innovasjonsansvar?
NAV er kjent for smidig jobbing. Samtidig kan denne arbeidsformen være utfordrende for andre aktører som dere samarbeider med. Smidig utvikling er krevende når samarbeidsaktørene har behov for å foreta avsjekk i sine organisasjoner. Virksomhetene som jobber smidig har større forutsetninger for å lykkes. Erfaringer viser at det tar noe tid å venne seg til denne arbeidsformen for prosjekteksterne aktører.
Samarbeid er avhengig av godt tillitsforhold mellom aktørene. Jobb sammen om å klargjøre den helhetlige brukeropplevelsen med alle partene. Aktørene må være trygge på at viktige prinsipielle behov ivaretas igjennom hele prosjektet. I DigiBarnevern utarbeidet de «personas» for alle de viktige brukergruppene. Disse bruker de aktivt inn i utviklingsarbeidet og i det strategiske samarbeidet. Slike verktøy kan trygge aktørene på at viktige behov blir ivaretatt i prosjektet.
I en tidligere fase har dere gjennomført en undersøkelse om hjelpemiddelleverandørene i større grad kunne ta ansvar for lager, utlån, innlevering og reparasjon. Det har skjedd mye på den teknologiske fronten siden den gang, og nye forretningsmodeller er tatt i bruk, også innenfor det offentlige. Anskaffelsesområdet er i stadig utvikling og gir mer handlingsrom enn tidligere. Bruk anledningen i forbindelse med prosjektet til å vurdere rollen til hjelpemiddelleverandørene i grensesnittet mellom stat, kommune og sluttbruker. Vurder og test ut ulike anskaffelsesformer som regelverket åpner for, for eksempel dynamiske innkjøpsordninger.
Dere har blant annet behov for rask avklaring av hjemmelsgrunnlaget for datautveksling mellom DigiHoT og kommunene. I løpet av 2020 har mange fått viktige erfaringer på regelverksområdet som vi må bygge videre. Blant annet med samarbeid på tvers og mellom nivåer. Vi anbefaler at dere bygger videre på erfaringene for å oppnå bedre og raskere regelverksavklaringer.
NAV har mye god erfaring med gevinstrealisering. Foreldrepengeprosjektet trekkes frem som et godt eksempel av mange. Vi vil særlig fremheve bruken av nyttekart (også kalt verdidrivertre), og måten dere brukte gevinsteiere til å samle inn tilbakemeldinger på leveransene. Bruk de gode erfaringene fra prosjektet, men lær også av utfordringene som oppsto.
DigiHoT er sammensatt, og de største gevinstene ligger ikke hos NAV, men på brukersida. For å kunne gjennomføre gevinstrealisering kreves mer samarbeid. Sikre at alle har en omforent forståelse av gevinstene. Gjør gevinstene målbare. Vær også mer konkrete på de interne gevinstene.
Vi anbefaler at samarbeidsaktørene (KS og brukerorganisasjonene) har gevinsteierroller i egen virksomhet. Gevinsteier bør være operativ og integrert i prosjektet som dere gjorde i foreldrepengeprosjektet.
Dere har allerede hatt mange samarbeidsprosjekter med KS, og vi antar at behovet ikke vil avta fremover. Våre erfaringer fra kommune-stat-samarbeid er at disse prosjektene må forankres i toppledelsen. Det er viktig at samarbeidet oppleves som likeverdig, og at de kommuneinterne prosessene blir ivaretatt.
Vi anbefaler at dere ser på muligheten for å opprette et overordnet porteføljestyre med kommunesektoren. Da trenger dere ikke å starte på nytt hver gang med å etablere strukturer rundt finansiering, forvaltning og drift. En slik samstyringsmodell eksisterer i dag innenfor helsesektoren og er også under planlegging på oppvekstområdet.