Hopp til hovedinnhold
16. august 2020
6 minutter å lese

I møtet mellom myndighetene og næringslivet står digitale løsninger sentralt. I Norge er Altinn så innarbeidet at det er vanskelig å tenke seg hvordan vi skulle klart oss uten. Mange land er interessert i Altinn. Vi kan også nokså sikkert finne ting å lære fra andre lands løsninger.

Vignettbilde Maria Rosenberg - Digitaliseringsbloggen
Foto: Ann Kristin Støveren, futuria.no

OECDs komité for reguleringspolitikk har laget rapporten Best Practice Principles for Regulatory Policy. One-Stop Shops for Citizens and Business. Canada og Norge har bidratt til å finansiere arbeidet. Som medlem av den norske delegasjonen til OECDs komite for reguleringspolitikk, hadde jeg gleden av å presentere Altinn-løsningen for komiteen i november 2019.

OECD: One-stop shops kan være vinn-vinn for både næringsliv og myndigheter

Rapporten fra OECD handler om one-stop shop løsninger som gjør at næringsliv og innbyggere enkelt kan finne informasjon og ha dialog med myndighetene ett sted. På den måten kan de innfri krav som følger av lover og regler på en ressurseffektiv måte.

Altinn er sofistikert

I rapporten trekkes Altinn frem som en fullverdig og sofistikert one-stop shop. Det er ikke så rart. I tillegg til å være en felles webportal er jo Altinn også en teknisk plattform som gir myndighetene den nødvendige infrastrukturen for å kunne utvikle og levere stadig nye digitale tjenester. Altinn er også en informasjonsportal der næringslivet finner overordnet og oppdatert regelverksinformasjon, guider og maler i seksjonen Starte og drive bedrift. Ikke minst brukes Altinn i stort omfang, både av myndigheter, næringsliv og privatpersoner.

Kanskje kan vi likevel hente inspirasjon fra andre land og bruke denne rapporten til å se med friske øyne på våre egne digitale løsninger. Kunne vi gjort det enda enklere for næringsliv og innbyggere?

Hva skjer i andre land?

Rapporten omtaler også andre løsninger enn Altinn som har vært grunnlag for OECDs prinsipper om bestepraksis:

  • Service Canada er en digital inngang til mange offentlige tjenester.
  • BizPal skal gjøre det enkelt for kanadiske selskaper å identifisere tillatelser og lisenser som kreves fra alle myndighetsnivåer når de ønsker å starte en bedrift i et gitt geografisk område.
  • Informationsportal für Arbeitgeber i Tyskland gir arbeidsgivere informasjon om de ansattes trygderettigheter og arbeidsgivers plikter.
  • Tu Empresa skal lette prosedyrene for etablering, drift og nedleggelse av virksomheter i Mexico.
  • ePortugal.gov.pt er utgangspunktet for over 1 000 viktige offentlige tjenester for innbyggere og bedrifter i Portugal, organisert etter livshendelser.
  • GOV.UK er startstedet for 152 viktige offentlige tjenester i Storbritannia både for innbyggere og næringsliv.
  • Primary Authority er en britisk løsning der lokale myndigheter kan gi juridiske råd om hva bedrifter må gjøre for å overholde lover og regler.

10 prinsipper – det handler om mer enn teknologi

OECD anbefaler at etablering av one-stop shops er en del av en overordnet forenklingsstrategi, at løsningen er brukersentrert og basert på livshendelser.

I tillegg til dette hovedbudskapet skisserer rapporten 10 prinsipper som myndigheter bør ha med seg når de etablerer og drifter one-stop shops. Fritt oversatt og betydelig forkortet kan man si at OECD understreker følgende aspekter:

  • Politisk forpliktelse. Det trengs sterk og vedvarende støtte fra politisk nivå.
  • Lederskap. Ledere må blant annet være innstilt på å eksperimentere og må skaffe tilstrekkelig og rett kompetanse til arbeidet med å utvikle løsningen.
  • Juridisk rammeverk. Regelverk må gjennomgås og eventuelt justeres for å sikre smidig samhandling med andre offentlige etater.
  • Samarbeid og koordinering. Det er viktig at offentlige etater jobber sammen for å gi best mulig tjenester. God kommunikasjon er viktig for å få til dette.
  • Rolleklarhet. Klare mål og avklarte forventninger for løsningen er viktig for å lykkes.
  • Styringsstruktur. Alle relevante offentlige etater bør delta i styringen, samtidig som operative beslutninger bør kunne tas på en effektiv måte av etaten som leder arbeidet.
  • Involvering av berørte parter. Berørte parter bør involveres for å sikre at one-stop løsningen løser problemet som er identifisert og at den er tilpasset brukernes behov.
  • Kommunikasjon og teknologiske betraktninger. Det bør legges til rette for interoperabilitet og tilgjengelighet.
  • Menneskelig kapital. Invester i menneskene bak løsningen, og gi dem skreddersydd opplæring som også dekker mellommenneskelige og sosiale ferdigheter.
  • Overvåking og evaluering av løsningen. Tenk kontinuerlig forbedring og etabler kvantitative og kvalitative metoder for å måle løsningens suksess.

Effektiv regulering av næringslivet – hva skal til?

I Regelrådet er vi opptatt av at nye reguleringer ikke skal gi næringslivet unødvendige kostnader. Derfor følger vi det internasjonale arbeidet med å utvikle effektiv reguleringspolitikk tett gjennom blant annet OECD og det europeiske nettverket for regelråd, RegWatchEurope.

Gjennom Altinn har norske myndigheter og norsk næringsliv per i dag et konkurransefortrinn som jeg tror vi gjør lurt i å ta vare på og videreutvikle. Men gode digitale løsninger som Altinn er kun en av flere byggesteiner i en effektiv regulering av næringslivet. Det er også viktig med faktabaserte beslutningsgrunnlag for nye regler som viser de ventede virkningene for næringslivet og andre berørte. Gode regelverksprosesser der berørte parter blir tilstrekkelig involvert bidrar til å utnytte samfunnets samlede ekspertise på et felt. Ikke minst er det viktig å ha en overordnet, helhetlig reguleringspolitikk slik at nødvendige og målrettede reformer gjennomføres og evalueres.

Og hvordan ligger vi an?

OECD måler med jevne mellomrom medlemslandenes implementering av anbefalt reguleringspolitikk i rapporten "Regulatory Policy Outlook" . OECD er opptatt av hele lovgivningsprosessen, fra utredning av regelverk til evaluering av måloppnåelsen etter at regelverket har fungert en tid. Siste rapport, som ble publisert i 2018, viser at Norge har forbedret seg, men fortsatt har en vei å gå. Vi scorer faktisk under OECD-snittet på enkelte av de anbefalte områdene.

I disse dager samles det inn data fra OECD-landene som skal danne grunnlag for neste statusmåling om reguleringspolitikk. Det blir spennende å se om Norge beveger seg oppover på målingen, eller om andre land har en raskere utvikling enn oss.

Mer informasjon:

Kontaktinformasjon: maria.rosenberg@regelradet.no

Maria Rosenberg, Fagdirektør Regelrådet.
Fagdirektør, Sekretariatet for Regelrådet

Maria Rosenberg

Maria Rosenberg jobber i Regelrådet med kvalitetsvurdering av utredninger av statlige reguleringer av næringslivet. Hun deltar også i den norske delegasjonen til OECDs Regulatory Policy Committee, som jobber med reguleringsspørsmål som for eksempel internasjonalt samarbeid om regulering, hvordan ny teknologi kan reguleres og hvilke muligheter det gir. Hun har lang erfaring fra økonomistyring og forvaltning i offentlig sektor og er varm tilhenger av utredningsinstruksen. Maria er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med CEMS-master og jobbet i Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet og i to kommuner før hun startet i Regelrådet.

Forfatter

Maria Rosenberg, Fagdirektør Regelrådet.
Maria Rosenberg
Fagdirektør, Sekretariatet for Regelrådet

Skriv ny kommentar

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
Er du et menneske?
5 + 12 =
Løs dette enkle mattespørsmålet og skriv inn svaret. For eksempel: For 1+3, skriv inn 4.