Vi må samarbeide om å finne de gode digitale løsningene som gjør at befolkningen i Norge får digitale tjenester de kjenner seg igjen i. Folk skal oppleve at offentlig sektor er der for å hjelpe, støtte og stimulere.
Nå er jeg endelig tilbake i den egentlige jobben min, etter en periode ute av sirkulasjon, og noen måneder med en del andre oppgaver.
Da jeg forsvant ut på sidelinja, jobbet jeg i Brønnøysundregistrene. Når jeg nå er tilbake, er det på laget til Digitaliseringsdirektoratet. Jeg tror at dette nye direktoratet åpner for spennende muligheter både til å seire og til å feile. Etter å ha sett på fra benken, gleder jeg meg stort over å få mulighet til å bidra til å bringe spillet videre.
Digitale tjenester du kjenner deg igjen i
Ved at miljøer med ulik kompetanse og «eiendeler» er blitt samlet i Digitaliseringsdirektoratet, har vi mulighet til å levere mer, og i større sammenhenger. Hver for oss har vi fokusert på ulike brukergrupper og sektorer, vi har ulike måter å løse oppgaver på og vi har ulike samarbeidspartnere.
I landet vårt er det de samme fem millioner menneskene som ved siden av sitt privatliv jobber i det offentlige eller i næringslivet, og driver frivillige organisasjoner. Digitaliseringsdirektoratet kan bidra til å skape et Norge der alle får digitale tjenester som de kjenner seg igjen i, og føler at offentlig sektor er der for å hjelpe, støtte og stimulere.
Lytte til brukerne våre
Som mine kollegaer Grete Orderud og Knut K. Bjørgaas skrev i forrige innlegg på Digitaliseringsbloggen, Digital transformasjon i koronaens tid?, gjør Norge det bra på internasjonale målinger av hvor gode vi er på digitalisering.
Vi har fått til mye før, og vi har fått til mye på kortere tid enn vi pleier nå når vi virkelig trengte det. Vi klarer kanskje mer enn vi tror? Likevel er det mange utfordringer som må løses. Akkurat nå går offentlig sektor med underskudd for første gang på 25 år og brutto nasjonalinntekt falt med ni prosent på et kvartal. Det betyr at det er større behov enn noensinne for at vi må reise kjerringa. Vi må løfte i flokk og skape verdier! Enten direkte eller indirekte.
For meg betyr det at vi mer enn noen gang må lytte til behovene der ute. Vi må spørre hva vi kan gjøre for at det skal bli enklere å drive næringsvirksomhet i Norge, hvilke tjenester er det behov for og hvilke hindre vi kan rydde unna.
Kanskje er det også noe vi i offentlig sektor vet som kan brukes som grunnlag for nye tjenester? Og det kan hende vi har måter å løse ting på i Norge som kan produktifiseres og bli eksportvarer. Når vi skal løfte i flokk, må vi ta med oss alle som vil og kan bidra. I Altinn har vi lang og god erfaring med å samarbeide med næringslivet i ulike former og roller. Det må vi fortsette med og forsterke i tiden fremover.
Helhet og sammenheng
Jeg tenker at innovasjon og forbedringer trives best der ulikheter møtes. Med den raske takten vi ser i teknologiutviklingen, vil vi ha behov for all kompetanse som er tilgjengelig, uansett hvem som betaler lønna. På samme måte som vi har lett for å bli sittende hver for oss i offentlig og privat sektor, deler vi oss også opp i siloer innenfor offentlig sektor. Vi har stat og kommune, helse, undervisning, justis og administrasjonssektorer, og vi har regioner. Alt for å administrere en befolkning like stor som feilmarginen i en indisk folketelling.
Det hjemmekontor i koronatiden har vist oss, er at det vi trodde var en nødvendighet for effektivt arbeid og samarbeid, altså fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen, ikke var så nødvendig. Mitt håp er at vi kan bruke den erfaringen til å få til andre ting vi ikke trodde var mulig. Som sagt har vi fått til mye på digitaliseringsfronten i Norge, vi har en mengde enkelttjenester, og mange steder som samler disse tjenestene. Vi har i liten grad klart å lage løsninger som støtter brukerne i den prosessen de er i, og som ikke nødvendigvis skjer i henhold til verken sektorinndeling eller forvaltningsnivåer.
I Altinn jobber vi med å realisere prosessen rundt livshendelsen dødsfall og arv. Det oppleves kanskje som et lite steg for brukeren, men kan være et gigantisk steg for offentlig sektor. Når vi får den på lufta, håper jeg vi kan bruke erfaringene til å få ballen skikkelig i fart og realisere de andre livshendelsene fortløpende der de hører hjemme.
Strammere rammer og økt samspill
Selvfølgelig er nedgangen i økonomien en trussel for oss som jobber i offentlig sektor også, og det fører til enda strammere rammer. Egentlig er det vel sånn at Norge nå begynner å komme i samme økonomiske situasjon som mange andre land vi liker å sammenligne oss med. For brukerne tror jeg faktisk dette kan gi positive effekter. Når vi har lite, må alle bidra - og vi får til det beste i fellesskap. Dugnad og spleiselag blir nødvendig, og vi «spiser» heller det måltidet som består av det vi har fått til sammen, enn å lage det perfekte måltidet som passer bare for meg. Når jeg i den siste tiden har jobbet med nye finansieringsmodeller for fellesløsningene, er det et kjernetema nettopp hvordan vi skal levere godt og effektivt samtidig som vi gir brukerne én pålitelig og forutsigbar offentlig sektor. Det uten at de store føler at de må betale så mye at det blir billigere å bygge selv og slik at de små får mer enn de kunne klart alene.
I koronaperioden har vi sett at behovet for sikre løsninger og godt nok personvern er høyere enn noensinne. Dette er krav vi ikke må vike fra. Jeg er ganske sikker på at det er enklere for oss å bygge sikre løsninger når vi bygger i fellesskap framfor å putte pengene under hver vår madrass. Riktignok bli «utbyttet» større når ranerne først kommer inn, men i det store beskytter vi oss bedre. I Digitaliseringsdirektoratet har vi mulighet til å lete oss fram til de beste tankene og praksisene på tvers av alle aktører. Den tilliten mellom offentlig og privat sektor, og innbyggerne, som har vært med på å berge oss gjennom den aktuelle krisen, er kanskje det viktigste vi har når vi skal skape framtiden. Den tilliten skal vi ta vare på.
La de gode kreftene virke der de er
Digitaliseringsdirektoratets visjon er «Sammen for en enklere digital hverdag». Det er så mye som skal gjøres, og vi som jobber i direktoratet er ikke mange i forhold til oppgavene. Derfor må vi bli gode til å prioritere det som gir mest verdi for de fleste, og ikke prøve å løse alt selv, men la de gode kreftene virke der de er.
Når jeg kommer på jobb mandag, vil jeg jobbe for at vi lytter, lærer og lager løsninger som bygger på det beste som er gjort så langt, og strekker oss enda lenger. Jeg ønsker at vi klarer å forstå behovene, og omsette dem til gode løsninger.
Mye er bra i Norge, og jeg føler meg privilegert som har fått mulighet til å bruke den tiden jeg trengte for å bli frisk, og får lov til å komme tilbake. Det samfunnet som gir oss den tryggheten vil jeg gjerne bidra til å beholde.
Cathrine Holten
Cathrine Holten er IT-strategisk rådgiver i Skatteetaten. Med lang erfaring som leder, programdirektør, løsningsarkitekt og rådgiver fra Rikstrygdeverket/NAV, Fornyingsdepartementet (FAD), Brønnøysundregistrene, Helsedirektoratet og Digitaliseringsdirektoratet, har hun inngående kunnskap om både muligheter og hindre for å lykkes med digitalisering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Forfatter
Sigmund Barø
Hei og takk for fint innlegg, og gratulerer med nytt direktorat!
Mye å jobbe med og ta fatt på. Jeg liker din innstilling og henvendelse til brukeren der de er! Selvfølgelig er dette enorme oppgaver, som det er enkelt å ha tabloide meninger rundt. Jeg følte allikevel en trang til å skrive en kort kommentar.
Jeg har bakgrunn fra reklamebransjen i 20 år, deretter innen informasjonssikkerhet siste 4 år. Min erfaring er at brukervennlighet er den store nøkkelen til å 'fri til' forbrukeren. De fleste er enige, men i praksis opplever jeg at få er villige til å gå den ekstra milen som kreves for å senke denne terskelen ned fra 'brukandes' til 'samfunnsforandrende'.
Jeg vet at det er deres ambisjoner å få til slike store grep og du har sikkert en mengde gode rådgivere. Men f.eks. en tjeneste som Altinn, opplever jeg personlig som så tungrodd og komplisert, at jeg er der inne så lite som over hodet mulig. Andre jeg snakker med deler min erfaring (ikke alle. Noen liker den, og jeg blir like overrasket hver gang...!).
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver denne kommentaren. Regner med at den drukner i det hele. Men jeg føler et strekt behov for å skrive dette 'hjertesukk'. Det er et veldig sterkt ønske om at dere lykkes med ambisjonene fremover!
Så håper jeg du får en fin mandag og lykke til med direktoratet og arbeidet! Jeg heier på dere!
Mvh,
Sigmund Barø 😊
Cat Holten
Hei, Sigmund, og takk for at du tok deg tid til å komme med konstruktiv kritikk i kombinasjon med heiarop 😊.
Jeg kan love deg at vi som jobber med Altinn er helt enig med deg i at brukeropplevelsen i dagens skjemaer er for dårlig. I juni lanserte vi første versjon av en helt ny, skybasert løsning for å gjøre etatene i Altinn-samarbeidet i stand til å utvikle skjemaer, tjenester og fullverdige applikasjoner med topp moderne, responsivt design og en helt ny brukeropplevelse. Det vil nok ta litt tid før de første tjenestene kommer på den nye Altinn-3.0-plattformen, men vi har stor tro på at det vil bety mye bedre brukeropplevelse.
Som jeg nevnte over er vi også i gang med å jobbe med en av de sju livshendelsene som regjeringen trekker fram i sin digitaliseringsstrategi. Den livshendelsen vi har startet arbeidet med, handler om alt pårørende må igjennom av praktisk byråkrati mot både det offentlige og banker, forsikringsselskaper m.m.fl. i forbindelse med dødsfall og arv. Målet er å lage sømløse tjenester på tvers av etatsgrenser og offentlig/privat sektor slik at pårørende kan bruke tiden på annet enn irriterende formaliteter og byråkrati i en vanskelig livssituasjon.
Samtidig vil jeg påstå at til tross for at dagens 10 år gamle plattform langt fra er perfekt, har den allerede bidratt til å forandre og forenkle samfunnet i stor grad. Opinion gjennomførte nettopp en brukerundersøkelse om Altinn på vegne av Digitaliseringsdirektoratet. Over 3600 næringslivsledere ble spurt om hvordan de opplevde bruken av Altinn. 9 av 10 svarte bekreftende på at Altinn er enkel å bruke. På spørsmål om de kunne anslå hvor mye tid de sparte på innrapportering via Altinn, var svaret i gjennomsnitt 2½ time. Med innrapportering av over 14 millioner næringslivsskjemaer via Altinn hvert år, og en timekostnad på kr 600,-, betyr det en årlig innsparing for næringslivet på over 15 milliarder kroner årlig. Se pressemelding fra KMD, NFD og Digdir for noen dager siden.
I tillegg vil jeg nevne samtykkebasert lånesøknad, som er tatt i bruk av over 120 norske banker. Løsningen gjør at lånesøker slipper å finne fram de tre siste lønnsslippene og siste års skattemelding, men bare samtykker via Altinn til at Skatteetaten kan overføre opplysninger om inntekt, gjeld og formue direkte til banken. Finans Norge har beregnet den samfunnsøkonomiske innsparingen ved samtykkebasert lånesøknad + at bankene og meglerne kan bruke formidlingstjenesten i Altinn ved digital eiendomshandel til over 25 milliarder kroner over 10 år. Det er med andre ord mye som tyder på at Altinn har vært en god investering for Norge. 😊
Jeg nevner disse tingene for å gjøre oppmerksom på at Altinn ikke er en tjeneste, men en plattform for deling av data og et økosystem der mange aktører deltar med å bygge tjenester. De nesten 60 etatene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i Altinn-samarbeidet , har så langt laget rundt tusen ulike tjenester på plattformen. Noe av det mest spennende som skjer akkurat nå, er det offentlig-private samarbeidet som ledes av Direktoratet for byggkvalitet, for å bygge ulike versjoner av digital byggesøknad, spesialisert for f.eks. arkitekter, ingeniører, rørleggere eller innbyggere. Se pressemelding fra Norkart om deres nye byggesøknadsløsning.
Til slutt vil jeg nok en gang forsikre om at vi jobber hardt med å forbedre Altinn og få skiftet ut den 10 år gamle, utdaterte skjemautviklingsløsningen, til det beste for deg og alle de andre brukerne våre.
Beste hilsen Cat
Cat Holten
Lenkene til de to pressemeldingene forsvant da jeg publiserte kommentaren over, så her er de:
Pressemelding fra KMD, NFD og Digdir fra 11. september om rekordinnsparinger for næringslivet pga. Altinn: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/altinn-gir-rekordinnsparing-for-n…
Pressemelding fra Norkart fra 16. september ifbm. lansering av digital byggesøknad for privatpersoner: https://www.mynewsdesk.com/no/norkart/pressreleases/norkart-lanserer-di…
Hilde
Hei
Ser dette som en mulighet til å vise til at det finnes flere gode, om ikke bedre samhandlingssystemer enn Microsoft. Vi må ikke la enkelte private selskaper bli monopolister i Norge. Mange skoler og kommuner benytter i dag Google og de har en super samhandlingsløsning ved navn G Suite. Offentlige dokumenter bør derfor også finnes i Docs, Sheets og Slides versjoner og ikke bare i Word, Excel og PowerPoint. Begge slag kan leses i hverandres "verdener" men ofte MÅ man levere inn på Word eller Excel til offentlig sektor. Det er et håpløst krav for en som jobber i Google G Suite, at vi hele tiden må tilpasse oss noe vi finner tildels gammeldags og tungvindt. Google har en lettere måte å jobbe på, noe jeg personlig har erfart etter å ha jobbet i Microsoft "verden" i over 20 år, og i Google "verden" kun i et 1/2. Alle vet hvordan men Googler noe og svært mange bruker Google Maps, Chrome etc. Nå er det på tide at også samhandlingstjenestene får kommet frem i dagens lys, disse er også integrert i tjenestene nevnt, over slik at man f.eks. kan foreta et søk, som søker både i sin egen sky men også generelt på Internett. Alt fungerer sømnløst på en intuetiv og enkel måte, som de fleste vil forstå lett. Google Forms er også et flott verktøy for å lage skjemaer på en SUPER lett måte, dette er noe offentlig sektor bør se nærmere på, å bruke i sitt "skjema velde" Hvis noe trenger mer informasjon er det bare å kontakte oss. Mvh Hilde R. Lund i Devoteam Cloud Services AS
Cat Holten
Hei, Hilde. Du tar opp en viktig debatt om de store internasjonale plattformselskapenes stadig sterkere monopolstilling. Siden du la kommentaren under mitt blogginnlegg – og siden jeg er avdelingsdirektør med ansvar for Altinn og informasjonsforvaltning – svarer jeg på det som gjelder Altinn.
Først en liten oppklaring: Altinn-plattformen bruker verken Office 365 eller Word, Excel eller Powerpoint – og ei heller Google G Suites/Docs, Sheets eller Slides. Altinn benytter åpne standarder og strukturerte data som er tilgjengelige via API-er og ulike browsere. Debatten om hvorvidt offentlige etater og kommuner bør bruke Office eller G Suites, må derfor tas med andre enn meg.
Digitaliseringsdirektoratet jobber nå for fullt med utrulling av den nye, skybaserte Altinn 3-plattformen. Altinn-3-plattformen er åpen kildekode, som vi deler med alle, og som alle som ønsker det kan bidra til å forbedre. Devoteam er selvsagt også hjertelig velkommen til å benytte og forbedre koden.
Vi har tidligere brent oss på å basere plattformen og tjenesteutviklingsløsningen på bestemte hyllevareprodukter. Altinn I var basert på Adobe Form Services/Form Server, mens Altinn II bygde på Microsoft Sharepoint og Infopath.
I Altinn 3-prosjektet har vi valgt å nettopp ikke binde oss til bestemte leverandører, som f.eks. Google Forms, men heller utvikle nødvendige komponenter selv og bruke ferdige open-source-komponenter der det er lurt. Google Forms ble dessuten vurdert, og raskt funnet for lett. Den nye plattformen skal nemlig ikke bare brukes av etater og kommuner til å lage enkle skjemaer, men også til å bygge avanserte, fullverdige applikasjoner og sammenhengende tjenester, på tvers av etatssiloer og forvaltningsnivåer.
Plattformen bruker komponenter og tjenester fra flere leverandører – og er f.eks. basert på åpen-kildekode-systemet Kubernetes – som i sin tid ble startet av Google. Siden Microsoft Azure var en av de første store skyleverandørene som etablerte seg på norsk jord, har vi foreløpig valgt å legge Altinn 3 der, men det er ingenting i veien for at plattformen seinere kan flyttes til andre skyleverandører, siden vi legger til rette for multi-cloud.
I Hilde Nagell sin helt ferske bok «Digital revolusjon – hvordan ta makten og friheten tilbake», anbefaler forfatteren å være forsiktig med å binde seg til de gigantiske IT-plattformene, og heller satse på å utvikle nasjonale digitale plattformer/økosystemer. Det er det Altinn har jobbet med siden 2003, og som vi nå kan intensivere arbeidet med, hvis forslaget til statsbudsjett blir vedtatt.
Ønsker deg og resten av Devoteam Cloud Services lykke til med deres prosjekter – og som sagt, bli gjerne med og bruke og forbedre Altinn 3-koden, hvis dere ønsker det. 😊
Beste hilsen Cat