Livshendelsen Dødsfall og arv – oppgavene for de etterlatte skal bli enklere

Innsiktsrapporten er laget av Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og KS, og kartlegger både etterlattes og offentlige- og private virksomheters behov og utfordringer når et dødsfall skal følges opp.

Intervjuet 100 etterlatte og 50 virksomheter

Vi har intervjuet 100 etterlatte om deres opplevelser og utfordringer, men også om forbedringspotensial og muligheter.

Spørsmålene de etterlatte trenger svar på, og valgene de må gjøre, er mange. Noen eksempler:

Hvordan foregår gravferden, og hvilke valg må vi ta for den? Hva gjør vi med tilbakelevering av hjelpemidlene far hadde? Hvordan var den økonomiske situasjonen til far? Kan vi få oversikt over skatteopplysningene hans? Skal vi velge privat eller offentlig skifte? Finnes det et testamente, og hvor finner vi det? Hva gjør vi med bilen som står der? Hvordan får vi betalt regningene som fortsetter å komme - banken har jo sperret kontoene! Og ikke får vi logget inn noen steder da alle innloggingsmuligheter far hadde, er sperret.

Gjennom intervjuer med 50 offentlige og private aktører som alle har en rolle i forbindelse med dødsfall har vi også belyst deres rolle, og hvilke utfordringer de opplever på sin side.

Vanskelig å finne fram, og ting tar tid

Hovedfunnene fra rapporten er at:

• Mange er lite forberedt på døden, og det offentlige oppfordrer i liten grad til å planlegge for den.
• De etterlatte opplever det som vanskelig å finne informasjon om hva de skal gjøre, og bruker uforholdsmessig mye tid på å fikse praktiske oppgaver i etterkant av et dødsfall.
• De fleste oppgavene de etterlatte må gjøre er lite sammenhengende, mange er analoge og noen er delvis digitale.
• De etterlatte møter ofte tungt språk og uforståelig terminologi i brev og kommunikasjon generelt.
• Den økonomiske oppryddingen etter et dødsfall trekker ut i tid.
• Aktørene som er involvert i prosessene mangler tilgang på data om og fra hverandre, har kronglete prosesser og snakker i liten grad sammen.

Mulighetsrom og brukerbehov

Vi har definert fire områder der vi ser det er behov innsats framover.

• Gi helhetlig og målrettet informasjon til de etterlatte slik at de etterlatte enkelt kan finne all informasjon de har bruk for gjennom hele livshendelsen. På den måten vil prosessen oppleves som sammenhengende.
• Gjøre det enklere å forberede døden og dokumentere mens vi lever, for eksempel opprette testamente, fremtidsfullmakt, ønsker rundt egen begravelse og så videre, og sørge for at opplysninger om dette er digitalt tilgjengelig.
• Lage en helhetlig brukeropplevelse for de etterlatte hvor vi forenkler og reduserer oppgavene slik at oppgavene som kreves av etterlatte blir mer håndterlige og sammenhengende.
• Skape likeverdige tjenester, tilpasset den enkelte innbygger, slik at tilbudet og prosessene blir likeverdige og rettferdige på tvers av bosted, livssyn og egne forutsetninger.

Hva skjer videre?

Nå starter Digdir og KS sammen arbeidet med å finne ut hvilke av de mange behovene brukerne har pekt på vi skal lage løsninger for først. Vi skal jobbe helhetlig med brukerbehovene for å skape en enklere hverdag for de etterlatte, innenfor de fire hovedområdene innsiktsrapporten har avdekket.

Vi ser for oss at det vil være mange prosjekter som gjennomføres frem mot 2025, som hver løser sin del av livshendelsen. Det vil være "litt her og litt der" med utgangspunkt i det vi har funnet ut i innsiktsarbeidet, hva som er løsbart og hvilke prioriteringer vi klarer å få til på tvers av forvaltningen. Vi er allerede i ferd med å etablere helhetlig støtte for det som skjer rundt oppgjør etter dødsfall, og kommer til å bruke erfaringene derfra i det videre arbeidet. Der har vi lært at organisering, finansiering og nødvendige regelverksendringer er det som tar lengst tid å få på plass.

Målet? At oppgavene "bare skjer"...

Til slutt, etter grundig konseptjobbing og når alle delprosjekter er gjennomført, vil vi ha etablert sammenhengende tjenester og ha nådd målet om å "ta de etterlatte i hånden" og lede dem gjennom prosesser som er digitale, enkle og hvor tjenestene "bare skjer".