Kva er informasjonsforvaltning?
Alle verksemder har ansvar for å forvalte informasjonen dei eig på en god måte. Fagområdet informasjonsforvaltning er der vi finn kunnskapen om korleis vi gjer dette.
Informasjonsforvaltning er viktig fordi informasjon er ein av de viktigaste ressursane vi har i offentlig sektor. Vi definerer informasjonsforvaltning på denne måten:
Informasjonsforvaltning betyr eit heilskapleg syn på aktivitetar, verktøy og andre tiltak for å sikre best mogleg kvalitet, utnytting og sikring av informasjon i ei verksemd. Organiseringa av informasjonen skal vere systematisk og henge saman med verksemda sine arbeidsprosessar.
Felles rammeverk og målbilde
Under er ein visning over samanhengar mellom dei ulike delane i rammeverket for informasjonsforvaltning, og målbildet.
Felles målbilde
Ambisjonsnivå 1, Finne og forstå data, er vi godt i gang med gjennom felles standarder for beskrivelse av datasett, begrep og informasjonsmodellar. Desse standardane er brukt i felles datakatalog.
Ambisjonsnivå 2, Bruke data. Gjennom felles datakatalog har vi utvikla ein API-katalogen, ei oversikt over beskrivelser av virksomhetenes API-er.
Ambisjonsnivå 3, Gjenbruke data, her legger vi mykje av innsatsen framover, samtidig som vi held fram med arbeidet med å utvikle rammeverket.
Rammeverk
I Orden i eget hus, har kvar verksemd har ansvar for å forvalte eigen informasjon på ein strukturert måte. Vi kallar det å ha "orden i eige hus". Dette er grunnleggende for blant anna at verksemdene skal kunne dele data og at vi saman skal nå ambisjonane.
Rammeverket for informasjonsforvaltning er til for å gi støtte og retningsliner i arbeidet med å lage orden i eige hus og med å gjennomføre "berre ein gong" som prinsipp.
I Felles datakatalog, listar vi alle tilgjengelege data frå norske verksemder. Tanken med katalogen er at den skal gjere det enklare å gjenbruke datasett som allereie finst for alle som arbeider i verksemder anten i privat eller offentleg sektor. At data gjenbrukast er første veg mot målet om at vi kun skal trenge å kontakte det offentlege ein gong. Dette gjeld innbyggarar, næringsliv og frivillig sektor, som ikkje skal måtte levere samme opplysing fleire gonger.