Klima – Vinduet for omstilling smalner

Utslippskutt haster og ressursene blir knappe

Seks av planetens ni tålegrenser er overskredet. Dersom dagens nivå på utslipp fortsetter, er det 50% sannsynlighet for at oppvarmingen overstiger 1,5 grader innen 7 år. FNs klimapanel advarer om at terskler for vippepunkter, som irreversibel isbresmelting og tap av økosystemer i tropiske skog, er uklare og at farene øker med oppvarming av planeten. Uten utslippskutt kan konsekvensene bli dårligere tilgang til mat og vann, dårligere fysisk og mental helse, humanitære katastrofer, tap av naturmangfold og utryddelse av arter, skader på natur, infrastruktur og bygninger, og tap av liv.

Barn født i 2020 vil oppleve opptil sju ganger økning i ekstreme værhendelser og tilhørende helsefarer, sammenlignet med personer født i 1960. Klimautfordringer stiller dermed spørsmål om generasjonsrettferdighet. Dette er grunnen til at unge forventer mer avgjørende politisk handling. En europeisk studie viser at en av fire nordmenn ikke tror at menneskelig aktivitet påvirker klimaendringer, nordmenn er også de som bryr seg minst om fremtidige klimaendringer i Norge og verden.

Klimautvalget 2050 peker på at alle viktige ressurser for overgangen til et lavutslippssamfunn er knappe. Det gjelder kraft, biomasse, kapital, arealer, mineraler, metaller og andre naturressurser og kompetanse. Aktiviteten hos petroleumsvirksomhetene og i jordbruket må reduseres utover forventet aktivitetsnivå frem mot 2050, for å unngå at sektorene legger beslag på knappe ressurser som kraft og kompetanse, og dermed vanskeliggjør omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Digitalisering reduserer og skaper utslipp

Digitale teknologier kan spille en nøkkelrolle i veien til lavutslippssamfunnet, for å redusere forurensning og bevare biodiversitet. Elektrifisering av transportsektoren, overgang til fornybar energi, energieffektivisering og presisjonsjordbruk med mer effektiv vanning og gjødsling kan øke produktivitet og kutte utslipp. Simulering og prognostisering i mobilitets- og transportsektoren bidrar til å optimalisere trafikkflyten for å begrense kø og forurensning. Digitale teknologier muliggjør overvåking av utslipp, status på økosystem og materialstrømmer.

Samtidig står IT-utstyr, datasentre og digitale nettverk allerede for rundt 10 % av det globale energiforbruket. Energiforbruket til informasjons- og kommunikasjonsteknologi øker åtte ganger fortere enn global energiproduksjon. Dette kan medføre restriksjoner for bruken av IKT. Kunstig intelligens er svært energi- og ressurskrevende teknologi. Utstrakt bruk av digitale tjenester og hyppig utskiftning av utstyr forsterker trenden.

Digitalisering har en fysisk virkelighet som består av mineraler, kobber, kabler, datasenter, regnekraft og arbeidskraft. Usikre arbeidsforhold og uttømmende utvinning av naturresurser har negative konsekvenser for miljøet. Fremover kan behovet for mineraler som trengs for digitalisering bli umulig å dekke, spesielt når det kombineres med kravene til grønn omstilling. Dilemmaet kan tvinge land til å revurdere sin avhengighet av globale forsyningskjeder innen teknologi og dens utvikling.