Makt - kampen om demokratiet intensiveres

Demokratiet er under press

Grunnleggende demokratiske rettigheter, liberale verdier og menneskerettigheter er under press internasjonalt. Andelen av verdens befolkning som lever i et land som defineres som ikke-demokratisk har økt fra 49 % i 2011 til 70 % i 2021. I tillegg ser vi at ikke-demokratiske land har fått mer makt og innflytelse internasjonalt.

Falske nettsider, nyheter og identiteter florerer på nett, og det anslås at nettroboter sto bak nesten halvparten av all internettrafikk i 2022. Mediefragmentering og redusert bruk av redaktørstyrte medier gir færre arenaer hvor det samme virkelighetsbildet kan tegnes på tvers av uenighet. Samtidig har de redaktørstyrte mediene en sentral rolle i et samfunn med stadig økende mengde av alternative fakta. Med fremveksten av generativ kunstig intelligens blir det nå nærmest umulig for mennesker å se hva som er sant og usant, maskin- eller menneskeskapt. Det blir billigere og enklere å lage falskt og manipulativt innhold, i stor skala og høyt tempo. I 2022 ble teknologien brukt til å forvirre offentligheten i politiske saker i 16 land.

Spredning av feilinformasjon, og ekkokamre tar opp konkurransen med åpen offentlig debatt. I 2024 er det valg i EU, Storbritannia og USA, og europeiske innbyggere bekymrer seg for at maskinskapt innhold skal bli brukt til å påvirke demokratiske valg.

Geopolitisk rivalisering påvirker Norge

Rivalisering mellom USA, Kina og Russland fører til økt usikkerhet i internasjonale relasjoner, markedet og verdenssamfunnet. Spenninger mellom land og motsetninger mellom samfunnssystemer resulterer i maktkamper knyttet til ressurser. I vår del av verden ser vi at Russland fører en stadig mer selvhevdende politikk i nordområdene, mens Kina styrker egen posisjon og evne til å operere i Arktis. Dette utfordrer på sikt Norges totalforsvar og sikkerhetsinteresser.

Økonomi, handel og investeringer brukes i økende grad som virkemidler i den geopolitiske rivaliseringen. Disse utviklingstrekkene er forsterket etter Russlands invasjon av Ukraina og den økte spenningen mellom Kina og USA.

I skjæringspunktet mellom økonomi og sikkerhet endres politikken betydelig. De siste årene har flere europeiske land revidert eller vedtatt nytt regelverk for å kontrollere investeringer fra tredjeland. Flere av Norges handelspartnere, herunder EU, har igangsatt kartlegging av egne leverandørkjeder knyttet til forsvar, kritiske råvarer og infrastruktur. USA har fremmet et regelverksinitiativ knyttet til utgående investeringer. Felles for disse statlige tiltakene er at de må avveie hensyn til økonomisk åpenhet og nasjonal sikkerhet. Investeringskontrollutvalget anbefaler at myndighetene gjennomfører flere tiltak for å forbedre kontrollen med utenlandske investeringer i Norge.

I 2022 vedtok kongressen i USA CHIPS and Science Act. Loven begrenser eksport av mikrobrikker med amerikansk design, blant annet til Kina. Brikkene trengs for å trene kunstig intelligens (KI). I tillegg blir teknologi for grønn industri gjenstand for geopolitikk. Kina dominerer i dag produksjon av batterier og solceller, men USA øker nå innsatsen for å bli selvforsynt av grønn teknologi. Økte amerikanske subsidier har gjort at planlagt norsk batteriproduksjon er blitt lagt på is eller flytter til USA.

EU tar opp kampen med tech-gigantene

Syv av verdens ti største selskaper etter børsverdi er teknologiselskaper, og digitalisering bidrar til å styrke makten deres. Konkurransefordelene forsterkes gjennom tilgang til data, nettverkseffekter og evne til å koble bedriftsbrukere med sluttbrukere. Monopolmakten tillater selskapene å påvirke rammer for lovverk, innovasjon og forbrukervalg.

Den raske KI-utviklingen har gitt selskapene noe nytt å konkurrere om – eierskap og distribusjon av store språkmodeller og generativ kunstig intelligens som ChatGPT. Google, Meta og Microsoft ruller nå ut nye KI-tjenester, basert på egenutviklede språkmodeller.

EU har med forordningene om digitale markeder (DMA), digitale tjenester (DSA) og kunstig intelligens forsøkt å sikre bedre, billigere, tryggere og flere digitale tjenester i Europa, og sikre likere vilkår for innovasjon, vekst og konkurranse. Lovene er til en viss grad i ferd med å endre teknologiselskapenes praksis. Likevel er det uklart om og hvordan lovforslagene vil ramme inn og begrense selskapenes kontroll over kunstig intelligens.