Mennesker - Tilliten utfordres
Forventningene til offentlig sektor fra innbyggerne øker. Samtidig utfordres innbyggernes tillit til digitale tjenester. Blant unge øker følelsene av stress og uro. Det er også stor usikkerhet knyttet til migrasjon.
Forventningene til offentlig sektor øker
Forventningene til gode og sammenhengende offentlige tjenester øker. Store internasjonale selskaper ligger i front med å tilby innbyggerne smarte tjenester, og dette gjør at forventningene også øker til det offentlige tjenestetilbud. Hele 49 % av befolkningen bekrefter at deres forventninger til digitale tjenester fra offentlig sektor påvirkes av tjenester i privat sektor.
En tydelig trend er å plassere mennesket i sentrum og legge økt vekt på empati i utvikling av tjenester. Algoritmer og ny teknologi muliggjør persontilpasning. Samtidig kan tjenester som skjer av seg selv, «usynlige tjenester», undergrave befolkningens forståelse for og vilje til å finansiere tjenestene.
Generativ KI kan gjøre det lettere for innbyggerne å kommunisere med og navigere i offentlig sektor. Likevel er kunnskapen om hvordan språkmodellene fungerer begrenset, og det er en risiko for at generativ KI i innbyggertjenester vil fabulere eller opptre diskriminerende. Det er også stor usikkerhet rundt hva KI kan brukes til og hvordan det bør brukes for å ivareta etiske hensyn.
Tilliten til digitale tjenester utfordres
Tempoet i digitalisering kan gi næring til bekymring, frykt eller mistro hos innbyggerne, dersom teknologiene blir tatt i bruk før den er fullt ut forstått. Rask teknologiutvikling utfordrer både den digitale kompetansen til de som skal utvikle tjenestene og kompetansen til de som skal bruke den.
Stadig mer digitalisering av det offentlige setter innbyggernes tillit på prøve. Personer har ulike forutsetninger for deltagelse, og hver femte innbygger i Norge kan være sårbar i møtet med digitale tjenester. IT i praksis viser at tilliten til offentlige digitale tjenester har utviklet seg negativt. Digitalt utenforskap kan påvirke en slik trend.
Manglende tillit fra brukere kan redusere bruken av tjenestene, bremse effektivitets- og kvalitetsgevinstene, og føre til ekskludering av den gruppen som risikerer å falle utenfor den digitale utviklingen.
Selv om den digitale kompetanse i befolkningen vil vokse frem til 2035, er det tendenser til at forskjellene øker mest for de som allerede opplever hindringer med digitale løsninger. Dette skyldes helsemessige, sosiale eller språklige utfordringer. Høy alder, lav inntekt, nedsatt funksjonsevne eller de som har havnet utenfor arbeidslivet er mest sårbare for digitalt utenforskap.
Samtidig kan kunstig intelligens sammen med annet teknologi gjøre flere digitale tjenester enklere å operere. Stadig mer hverdags- og kontorteknologi kan kommuniseres med i naturlig språk, uten behov for tekniske forhåndskunnskaper.
Stress og uro blant unge øker
Det er en økning i antallet unge som opplever mentale helseutfordringer, et problem som forsterkes gjennom klima-kriser og geopolitisk spenning, informasjonsoverbelastning, et konkurransepreget samfunn, samt frykt for arbeidsledighet og høye levekostnader.
Forskning på norske ungdommer har vist at det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og opplevelsen av press og stress. De fleste unge bruker sosiale medier for å lese nyheter og holde kontakt med familie og venner. Likevel mener mer enn 4 av 10 i generasjon Z (1997-2012) at sosiale medier får dem til å føle seg alene og utilstrekkelig. Samtidig føler de seg presset til å være aktive på nett.
En undersøkelse om Gen Z og Millenials (1981-1996) i 44 land viser at arbeidstakere som tilhører disse generasjonene opplever mye stress og uro. Dette gjaldt også før pandemien. Et høyt arbeidspress gjør at flere kjenner seg utbrent.
I 2023 stod 100 000 unge utenfor skole eller arbeidsliv, og andelen unge uføre i Norge øker. Når antallet unge i varig utenforskap øker, har det store konsekvenser. Den årlige samfunnsøkonomiske kostnaden ved tidlig utenforskap er 73 milliarder kroner i året. Ungdommer i familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn kan være utsatt for utenforskap ved at de ikke har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter eller ha tilsvarende utstyr som sine jevnaldrende. Dette øker faren for å droppe ut av skole og utdanning.
Det er stor usikkerhet knyttet til migrasjon
Det er flere årsaker som gjør at mennesker forflytter seg. En rekke mennesker ønsker seg et bedre liv og i mange opprinnelsesland er levevilkårene dårlige. Klima-endringer og krigshandlinger vil også tvinge flere mennesker på flukt. Anslag for klimautløst migrasjon i 2050 varierer fra «mange tusen» til «mange hundre millioner» personer. Det kan gi store utfordringer for europeisk økonomi og samfunn. I 2023 var 110 millioner mennesker globalt tvangsforflyttet fra hjemmene sine.
Arbeidsinnvandring til Norge har stagnert de siste årene. Det kan være flere grunner til dette, herunder lav kronekurs og høy lønnsvekst i land arbeidsinnvandrere typisk kommer fra. Denne utviklingen kan fortsette fremover da flere av landene arbeidsinnvandrere kommer fra er på vei inn i en eldrebølge, og dermed forventer økt forsørgerbyrde fremover.
Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av innvandring til Norge, men det er sannsynlige at andel innvandrere bosatt i Norge vil fortsette å øke raskere enn den øvrige befolkningen.