Økonomi – Tøffere tider i vente

Økonomien blir strammere

Kreftene som ligger bak det reduserte handlingsrommet i årene fremover i Norge, er først og fremst lavere vekst i fondsmidlene og skatteinntektene, samtidig som en økende andel eldre drar opp offentlige utgifter. Disse trendene, som gir betydelige utfordringer det nærmeste tiåret, forsterkes på lengre sikt og gir enda større komplikasjoner. De ti neste årene (frem til 2032) er det forventet en utgiftsvekst i folketrygden på 92 milliarder kroner. Vekst i alderspensjonsutgifter er den sterkeste driveren av veksten.

Andelen av statsbudsjettet som finansieres fra Statens Pensjonsfond Utland (SPU) har økt, til et nivå som i dag ligger rundt 20 prosent. Den kraftige økningen i fondsverdien har, gjennom handlingsregelen for finanspolitikken, gitt rom for en sterk vekst i offentlige utgifter. Offentlige utgifter som andel av BNP har vokst til nær 60 prosent, høyere enn i noe annet OECD-land. Dersom dagens utvikling fortetter vil det bli færre av de sysselsatte som arbeider i næringer som gir positiv gevinst til samfunnet. Samtidig vil flere bli sysselsatt i næringer som produserer velferdstjenester, og dermed er netto forbrukere av samfunnets ressurser.

Petroleumsinntektene er i dag svært høye, men vil etter hvert avta. Flere forhold peker i retning at avkastningen på fondets plasseringer vil bli svakere enn hittil, samtidig som presset for uttak kan bli større. I Norge har vi gjennom to tiår blitt vant til at det er store midler til rådighet til finansiering av nye tiltak, uten at andre utgiftsposter nedprioriteres. Vedtatte planer, nye satsinger og uforutsette utgifter må i stadig større grad dekkes gjennom omprioriteringer og reduksjon i andre utgifter.

Innovasjon og nye samarbeidsformer blir avgjørende

Teknologi driver frem innovasjon, nye forretningsmodeller og nye samarbeidsformer. EU satser stort på innovasjon gjennom forsknings- og innovasjonsprogram «Horisont Europa», med et budsjett på 95.5 milliarder euro. Norge har et omfattende virkemiddelapparat for å fremme innovasjon gjennom å avlaste risiko for ulike aktører. Regjeringen har blant annet satt av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens og hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor de neste fem årene.

Norge ligger bak våre nordiske naboland på viktige områder for å lykkes med innovasjon, som forskning og utvikling, spisskompetanse på teknologi, bruk av muliggjørende teknologi og entreprenøraktivitet. Norge scorer imidlertid best av de nordiske landene på innovative offentlig anskaffelser og samarbeid.

Den norske innovasjonsinnsatsen har til nå vært konsentrert rundt enkeltprosjekter, og det er krevende å prioritere tverrsektorielle innovasjons- og utviklingsprosjekter. Det offentlige har også vist en tendens til å bli mer tilbakeholdne til samarbeid med private aktører. Samhandling med næringsliv, akademia og frivillige organisasjoner gir grunnlag for nye innovative tjenester. Et eksempel er plattformen ung.no der offentlige og frivillige aktører bidrar til unges livsmestring, kriminalitetsforebygging og avlastning av behandlingsapparatet.

Fremover vil deling av ressurser på tvers bli viktigere. Åpen innovasjon, hvor flere aktører utvikler sammen, gir ofte gode resultater. Innen legemiddelutvikling har åpen innovasjon ført til tre ganger større sjanse for senere klinisk suksess. Under korona-pandemien oppsto nye samarbeid, blant annet samarbeidet Norway Health Tech, FINN.no, Røde Kors og Oslo kommune om å utvikle en plattform for formidling av helseteknologi og utstyr.

Manglende arbeidskraft og nye kompetansebehov

Med flere eldre og færre i arbeid blir det stadig vanskeligere å levere offentlige tjenester. Dette gjelder særlig for små distriktskommuner som tømmes for arbeidskraft. Det forventes mangel på mennesker innen helsevesenet og yrker som krever fagbrev. SSB beregner et underskudd på helsepersonell på nesten 70 000 årsverk i 2040.

Norge vil i tillegg ha behov for 40.000 flere sysselsatte med IKT-kompetanse i 2030, sammenlignet med 2019. Det trengs også arbeidskraft for å støtte det grønne skiftet, blant annet ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere innen teknologi og håndverksfag.

Samtidig vil teknologien endre jobbene våre. Delvis vil rutineoppgaver automatiseres, og jobber vil forsvinne. Delvis vil arbeidere støttes av ny teknologi, og alle kunnskapsarbeidere vil få sin egen virtuelle assistent. Menneskelige fortrinn, særlig i form av omsorg og fysisk nærhet, blir viktigere i et arbeidsliv hvor maskiner kan avlaste oss fra andre oppgaver.

Selv om jobber vil forsvinne, vil nye oppstå. De fleste av dagens yrker, har blitt introdusert siden 1940. Mens det tidligere var vanlig å gjøre seg ferdig med utdanning i ung alder, vil raske endringer i arbeidslivet kreve kontinuerlig kompetanseheving og videreutdanning.