Teknologi – Omslutter oss på godt og vondt

Kunstig intelligens inntar og overtar

Fremover er det behov for mer effektiv ressursutnyttelse for å sikre velferdsnivået vi har i dag. Kunstig intelligens er ventet å kunne bidra til produktivitetsvekst på både lands- og selskapsnivå. Generativ kunstig intelligens alene er forventet å bidra med produktivitetsvekst på 1,5 prosentpoeng over en tiårsperiode.

Kunstig intelligens vil bidra til produktivitetsvekst innen et bredt anvendelsesområde, fra forskning, til pasientbehandling og kundeservice. Gjennom å automatisere og demokratisere tilgang til kunnskapsarbeid, som å produsere tekst og bilder, kan generativ kunstig intelligens frigjøre ressurser i overbelastede sektorer som helse. Brukere kan kommunisere med og instruere teknologien til å utføre en rekke oppgaver, noe som kan gi et paradigmeskifte for universell utforming.

Store språkmodeller og generativ kunstig intelligens fikk sitt gjennombrudd med ChatGPT. Gjennombruddet betyr at kunstig intelligens fremover vil bli tilgjengelig for flere, mer anvendelig og enklere å bruke. Mange nye tjenester vil bli utstyrt med og bygget på toppen av store språkmodeller, noe som vil kunne løfte digitaliseringen til et nytt nivå.

Samtidig er språkmodeller ugjennomsiktige og upålitelige. De kan enkelt misbrukes og kan generere diskriminerende innhold. Et viktig politisk spørsmål er i hvilken grad Norge skal søke nasjonalt eierskap og kontroll over disse modellene.

Teknologien kommer tettere på oss

Før var skillet mellom menneske og maskin tydelig og gjenkjennbart. Utstyrt med kunstig intelligens vil maskiner fremover i økende grad fremstå som mennesker som kan se, lytte og snakke. Økt kommersialisering av kroppsnær teknologi, virtuell virkelighet og smarthus bidrar videre til at teknologien når flere sfærer av livet, og til at datainnsamlingen øker.

Mengden tjenester for å kommunisere med og utvikle persontilpassede forhold til virtuelle venner og kjærester, er stigende. For eksempel finnes KI- «psykologer» som tilpasser hva de sier til brukeren basert på datainnsamling. Tjenestene bruker et vanlig språk, og det er lett å tillegge dem menneskelige egenskaper, følelser og intensjoner.

Menneskeliknende chatboter kan være til hjelp for unge med psykiske lidelser, eller for ensomme eldre. Spørsmålet er hvor grensen skal gå mellom et sunt og et manipulerende og utnyttende forhold mellom menneske, maskin og kommersielle interesser.

Reguleringsbølge fra EU

I takt med økende digitalisering øker også antall lover og reguleringer både nasjonalt og globalt. EU vil klargjøre Europa for den digitale tidsalderen, og har siden 2021 jobbet med regulering av kunstig intelligens og har vedtatt flere datalover. I USA har selv de store tech-selskapene etterlyst regulering av kunstig intelligens, mens Kina har allerede innført flere KI-lover.

Da EU vedtok GDPR i 2018, fikk det store følger for Norge. Nå er hele 30 nye digitale lover på vei fra EU til Norge, noe som vil legge sterke føringer for norsk digitaliseringspolitikk. Likevel innføres de som regel med begrenset nasjonal debatt om handlingsrom og behov for komplementære lover og politikk i Norge. I tillegg kan det ta tid før EU-lovene blir norsk lov gjennom EØS-avtalen. Riksrevisjonen peker på at manglende og sene avklaringer hindrer deling og gjenbruk av data.

En rivende teknologiutvikling skaper nye spørsmål om hvordan det norske lovverket skal tolkes på nye problemstillinger og anvendelsesområder. Fremover blir det viktig å avklare hvilke teknologinøytrale norske lover som gjelder, og om det eventuelt er behov for veiledning og justeringer.

Den digitale sårbarheten vil fortsette å øke

Det digitale risikobildet er mer usikkert enn før. Ifølge NSM har antall tjenestenekt-angrep seksdoblet seg siden 2022. Angrepene drives av russiske «hacktivister» som motiveres av Norges støtte til Ukraina. Økt bruk av produkter koblet til internett (tingenes internett – IoT) øker risikoen for slike uønskede hendelser, noe som kan gå utover samfunnssikkerheten.

Digitale angrep kan utgjøre stor skade for kritisk infrastruktur som vannforsyning, olje- og gassproduksjon, strømforsyning og velferdsteknologi. Da Russland invaderte Ukraina i 2022, ble satellittbredbåndet KA-SAT rammet av et hackerangrep. Målet var trolig å ramme ukrainsk kommunikasjon, men også 5800 vindmøller i Tyskland ble slått ut. Hendelsen viste hvordan svikt i sikkerheten i tingenes internett kan få uforutsette ringvirkninger.

Sommeren 2023 ble 12 norske departementer utsatt for hacking av profesjonelle aktører. Det er bare et spørsmål om tid før kunstig intelligens som utfordrer evnen til å skille ekte og falskt innhold blir brukt i påvirkningsoperasjoner mot Norge. Kripos anslår at generativ kunstig intelligens føre til økt cyberkriminalitet, både i omfang og kvalitet. Språkmodeller kan også brukes til å finne sårbarheter eller produsere skadelig kode. Allerede finnes verktøy som bruker generativ KI til å drive cyberkriminalitet, som phishing i storskala.

Samtidig blir fremtiden til kryptert kommunikasjon mer usikker, etter hvert som kvantedatamaskiner blir mer avanserte. Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om at kvanteteknologi kan gjøre mye av dagens kryptering ugyldig innen 2030. Dette kan innebære at kryptert informasjon som stjeles i dag, kan dekrypteres i fremtiden.