Norske erfaringer fra DIGITAL Europa-programmet

Seminaret hadde som mål å fremme dialog, utveksle erfaringer og bygge innsikt i norsk deltakelse i programmet. Dagen startet med en åpningstale fra statssekretær Gunn Karin Gjul, som fremhevet viktigheten av europeisk samarbeid på digitaliseringsområdet. Videre var det duket for sesjoner der deltakerne fikk presentere sine prosjekter og diskutere erfaringer knyttet til disse.

Hva har et tryggere internett for barn, bedre tilgjengelighet for værdata og cybersikkerhet i vann- og avløpssektoren til felles?

«Dette er tre ulike områder hvor norske virksomheter har blitt tildelt prosjektstøtte gjennom DIGITAL», forklarer Adele Flakke-Giving fra Avdeling for digital strategi og samhandling (DSS). Hun er en del av sekretariatet for koordineringsgruppen for DIGITAL i Norge.

Medietilsynet er nasjonal koordinator for «Safer Internet Centre». De arbeider for trygge digitale opplevelser for barn og digital myndiggjøring.

Meteorologisk institutt er partnere i «RODEO-prosjektet». Dette har som formål å forbedre værdatatilgjengeligheten i Europa.

ATHENA-prosjektet, som Høgskolen i Østfold er en del av, er en del av et stort nederlandsk prosjekt som fokuserer bl.a. på cybersikkerhet i vann- og avløpssektoren.

Representanter fra de tre prosjektene var til stede og holdt innlegg under seminaret.

«Disse prosjektene demonstrerer DIGITAL-programmets brede nedslagsfelt», påpeker Flakke-Giving. «I tillegg sier de noe om de ulike måtene Europa og Norge generelt, og enkeltvirksomhetene spesielt, drar nytte av deltakelse i DIGITAL».

Nyttig å samle de som jobber ‘ute i feltet’

Seminaret viste hvor verdifullt det er å samle norske aktører som jobber direkte med prosjekter under DIGITAL-programmet. Deltakerne fikk mulighet til å diskutere både utfordringer og fordeler, i tillegg til at de fikk nye bekjentskaper.

Når det gjelder utfordringer pekte deltakerne stort sett på det samme. Rapporteringen til EU-kommisjonen er omfattende og tar ikke tilstrekkelig hensyn til de ulike variasjonene i prosjektene. I tillegg er mangel på nasjonal medfinansiering for deltakelse i DIGITAL-programmet utfordrende.

Norske virksomheters kommunikasjon med EU-kommisjonen ble imidlertid beskrevet som god. Kommisjonens prosjektoffiserer som følger opp prosjektene fra Brussel oppleves lyttende og støttende. I EU er det stor tro på prosjektene, og EU-kommisjonen ønsker at de skal lykkes.

For koordineringsgruppen ga seminaret dypere forståelse av de enkelte prosjektene, deres behov og hvordan de jobber i det daglige. Gruppen fikk også innsikt i de ulike aktørenes motivasjon for å delta i DIGITAL:

«Det er mange gode grunner til å delta i DIGITAL, og flere av deltakerne meldte at europeisk samarbeid gir dem status og posisjon innen sine fagfelt ute i Europa. I tillegg får man anledning til å samarbeide med ledende eksperter fra andre land», understreker Alexander Klein, som også er en del av «DIGITAL-teamet» i Digdir.

Veien videre i DIGITAL-programmet

Dagen ble avsluttet med en gjennomgang av hva som kommer til å stå i fokus i de to neste årene av DIGITAL-programmet. I likhet med den nye digitaliseringsstrategien, er dataområder, kunstig intelligens, digital sikkerhet og bekjempelse av desinformasjon viktige satsingsområder.

Fire år inn i DIGITAL, er det imidlertid tydelig at programmet har utviklet seg til å omfatte langt mer enn bare prosjektutlysninger. Nye tjenester og tiltak har blitt introdusert, som både offentlige og private aktører i Norge og Europa kan dra nytte av for å ta i bruk ny og innovativ digital teknologi. Du kan lese mer om slike initiativer på informasjonssiden om hvordan man kan delta i DIGITAL på digdir.no.

Koordineringsgruppen ser tilbake på en innholdsrik og lærerik dag, fylt med verdifull innsikt fra deltakerne. Med fornyet energi og nye perspektiver tar gruppen fatt på neste etappe i arbeidet med å støtte norske virksomheters deltakelse i utformingen av Europas digitale fremtid.