Kunstig intelligens (KI) er et sentralt verktøy for utviklingen av fremtidens kommunale tjenester. KI kan hjelpe oss å lage bedre brukertilpassede tjenester for deg og meg som innbyggere. Selv om det er i en tidlig fase, utforsker norske kommuner teknologien allerede i dag.
Denne artikkelen ble først publisert i et innstikk i Aftenposten om Fremtidens kommuner, og på nettsiden Næringsliv Norge.
Samarbeid og åpenhet er forutsetninger for at vi kan lykkes med å lage bedre offentlige tjenester ved bruk av KI. Sammen med Nora.ai, et samarbeid i akademia, har vi derfor laget en oversikt over 150 offentlige prosjekter, som utforsker bruk av kunstig intelligens.
Kommuner utforsker bruk av KI
Så langt har tre spennende kommunale prosjekter blitt kartlagt i oversikten:
Trondheim kommune arbeider blant annet med en risikomodell for sykehjemsopptak. Prosjektets hovedmål er å tidlig identifisere risikofaktorer ved sykehjemsopptak.
Bærum kommune har utforsket bruk av kunstig intelligens for automatisk kartlegging av kommunal felles kartdatabase for å forenkle og effektivisere saksbehandling.
Tilsvarende har Kristiansand kommune et prosjekt kalt KartAi. Hensikten med prosjektet er å automatisere og effektivisere saksbehandlingen i byggesaker, gjennom å heve kvaliteten til eiendomsregisteret (matrikkelen) og kartbaser ved hjelp av KI. I tillegg skal det utvikles automatiserte prosesser for dialog med innbyggere og grunneiere.
Viktig med samarbeid
For en effektivt og trygg bruk av kunstig intelligens er det viktig at vi samarbeider, både mellom kommuner, mellom stat og kommune og med næringsliv og frivillig sektor. På denne måte kan vi gjenbruke og dele kunnskap og teknologi. Gode nettverk for erfaringsdeling, som for eksempel fagforum for KI i offentlig sektor, og oversikten over bruk av KI, bidrar til dette.
Vi må dra nytte av krefter utenfor Norge. Den kommende forordning fra EU for kunstig intelligens vil regulere hvordan KI brukes i Europa. Den vil også kunne få betydning for norske kommuner.
Det europeiske DIGITAL-programmet gjør det mulig for norske offentlige virksomheter å delta i samarbeidsprosjekter for utvikling av KI løsninger. Norske virksomheter kan dra nytte av andre lands sin ekspertise, samt ta i bruk løsninger utvikles gjennom programmet. Digdir, Forskningsrådet og Innovasjon Norge koordinerer Norges innsats i programmet. Vi må utvikle KI på en ansvarlig måte
Kommunene i Norge skal bruke KI på en ansvarlig måte. Dette krever at ulike hensyn balanseres på en god måte og i full åpenhet. Det er du som innbygger og din rettssikkerhet som må stå i sentrum ved utvikling av digitale tjenester. Kunstige eller ei.
Rozemarijn van der Hilst
Rose leder Nasjonalt ressurssenter for deling og bruk av data. Hun jobber med problemstillinger i skjæringspunktet mellom juss, teknologi og offentlig forvaltning. Hun er ekspert på personvern, EU/EØS-rett og menneskerettigheter. Hun jobber bl.a. med kommende regelverk fra EU, juridiske vurderinger, høringer og politikkutforming.
Rose har erfaring fra Datatilsynet, KPMG og EOS-utvalgets sekretariat. I tillegg har Rose jobbet som forsker og ekspert i EU-finansierte teknologiutviklingsprosjekter. Rose har en doktorgrad (Ph.D.) i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og en mastergrad (LL.M) i rettsvitenskap fra Universitetet i Utrecht, Nederland.
Jens Andresen Osberg
Osberg er jurist og teknolog og jobber som seniorrådgiver ved Nasjonalt ressurssenter for deling og bruk av data. Han har erfaring som programvareutvikler og har skrevet en publikasjon om innsyn i automatiserte beslutninger etter personvernforordningen. Osberg har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitet i Oslo og en bachelorgrad i programmering og systemarkitektur fra Universitet i Oslo. Han har særlig kompetanse på områdene der juss møter teknologi, slik som personvern, maskinlæring, IT-sikkerhet og skytjenester.
Heather Carolyn Broomfield
Broomfield har erfaring frå offentleg og privat sektor, og også frå forskingsektoren. Ho har lang erfaring med juss og deling av data frå eit pådrivarperspektiv. Ho har arbeidd særleg med opne data, kunstig intelligens og datadriven forvalting og -økonomi og tek no ein doktorgrad om korleis ein kan realisere datadriven forvalting på ein forsvarleg måte. I tillegg til å vere involvert i konkrete saker, vil forskningsfunna hennar bidra til kunnskapsgrunnlaget til ressurssenteret. Broomfield har (LLM) mastergrad i innovasjon, teknologi og juss frå universitetet i Edinburgh og ein bachelor-grad i offentleg administrasjon frå universitetet i Limerick. Ho held for tida på med sin doktorgrad i juss ved Universitet i Oslo.
Forfattere
