Befolkningens holdninger til bruk av kunstig intelligens
Det er relativt lite informasjon om befolkningens holdninger til bruk av kunstig intelligens (KI) i offentlig sektor. Her har vi samlet noen datakilder, og vil supplere med nye data etter hvert.
Avgjørelser truffet av automatiserte systemer
IT i praksis spør innbyggerne om deres holdninger til avgjørelser truffet uten menneskelig involvering, av automatiserte systemer. Kunstig intelligens nevnes ikke direkte her, men kan være et eksempel på et sånt automatisert system.
Det første vi kan legge til er at rundt halvparten av respondentene er uenige (1 og 2 på svarskalaen) i påstanden, altså at de ikke synes det er greit at avgjørelser treffes uten menneskelig involvering. Denne andelen har riktignok sunket noe fra 2020 til 2023, fra 50 prosent til 45 prosent. Andelen som synes det er greit har økt noe, fra 21 prosent i 2020, til 25 prosent i 2022.
Men jevnt over må vi kunne si at respondentene her er relativt skeptiske til automatiserte avgjørelser fra det offentlige, og at dette er et bilde som har holdt seg relativt stabilt de fire siste årene.
Nasjonale undersøkelser
Denne skepsisen og bekymringen finner vi også igjen i en del andre undersøkelser som er gjort om KI de siste årene:
- Kunstig intelligens: De med mest kunnskap frykter det mest - Digi.no (21.1.19)
- Nordmenn er bekymret for utviklingen av kunstig intelligens – ITproX (30.1.20)
- Nordmenn er skeptiske til kunstig intelligens | Fremtind (ntb.no) (22.11.21)
- Nkom: Mer enn fire av ti nordmenn bekymrer seg for bruken av kunstig intelligens - Digi.no (25.4.23)
Det internasjonale perspektivet
Skepsis er også den følelsen som oftest beskriver folks følelser om kunstig intelligens - i alle fall i de vestlige landene. En undersøkelse YouGov gjennomførte i 2021 sammenlignet forskjellige land ut fra hva slags holdninger og følelser de har når det gjelder automatisering og kunstig intelligens.
I vestlige land er det de negative følelsene som er mest utbredt, hvor skepsis og unødvendighet er blant det befolkningen oppgir. Befolkningen i land i Østen er mer positive, og da er det gjerne aksept, optimisme og håp folk oppgir.