Hopp til hovedinnhold

En ny rapport om digital sårbarhet fra SSB, DFØ og Digdir viser at unge studenter er sårbare i møtet med offentlige digitale tjenester. Lite integrerte utenlandske kvinner har også høy risiko for å falle utenfor det digitale tjenestetilbudet, mens det derimot er mindre sannsynlig at innvandrere som er godt integrert opplever digitalt utenforskap.

Fire ungdommer sitter med ryggen mot veggen, og bruker mobiltelefon, nettbrett og bærbar datamaskin.
Unge studenter viser seg å være sårbare i møtet med offentlige digitale tjenester. En faktor som kan være med på å forklare dette, er en lav byråkratisk kompetanse.
Foto: Shutterstock/George Rudy

- Det har vært en økende oppmerksomhet rundt temaet om digital utenforskap i Norge de siste årene. Dette skyldes blant annet at konsekvensene for å ikke henge med den digitale utviklingen har blitt større, sier SSB-forsker Marina Rybalka, en av rapportforfatterne.

Rapporten fra SSB, Direktorat for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) tilfører ny kunnskap om temaet ved å identifisere grupper som har høy risiko for å falle utenfor det digitale tjenestetilbudet, og hva som kjennetegner disse gruppene.

Alder og arbeidsstatus er enkeltfaktorer som har betydning for digital utenforskap

Analysen viser at høy alder, lavere utdanningsnivå, å være pensjonist eller hjemmeværende, og å bo i områder med lav befolkningstetthet, øker sannsynligheten for å falle utenfor digitalt. Et godt tilbud av avanserte digitale tjenester vil på den andre siden minske risikoen for å falle utenfor.

Lite integrerte utenlandske kvinner er sårbare – også digitalt

Rapporten identifiserer grupper av personer som har spesielt lav eller høy risiko for å falle utenfor. Det er tre grupper som skiller seg ut. Unge studenter og lite integrerte utenlandske kvinner har en betydelig høyere sannsynlighet for ikke å delta i det offentlige tjenestetilbudet, mens godt integrerte innvandrere har gjennomgående mye lavere risiko for å falle utenfor digitalt.

- Disse resultatene er i tråd med annen forskning som har vist at det er et gap mellom ønskene eller behovene til de utenlandske kvinnene som ikke er godt nok integrert, og hvordan offentlige tjenester er digitalisert. De digitale tjenestene er ikke nødvendigvis tilpasset denne gruppens digitale ferdigheter, språkkunnskaper eller behov for individuelt tilpasset hjelp, sier medforfatteren Ragnar Brevik fra Digdir.

Ungdom vet hvordan, men vet ikke hvor

Unge studenter viser seg å være sårbare i møtet med offentlige digitale tjenester. Det er nok grunn til å tro at digitale ferdigheter ikke er en spesiell utfordring i denne gruppen. Samtidig bør funnet som peker på at denne gruppen har høyere sannsynlighet for ikke å bruke offentlige digitale tjenester tas på alvor, siden dette kan gi utfordringer senere i livet.

- En faktor som kan være med på å forklare dette, er en lav byråkratisk kompetanse. Det kan nemlig være utfordrende for nye brukere å få oversikt over egne rettigheter og plikter. Det er ikke nødvendigvis gitt at de tilegner seg denne kompetansen på egenhånd, sier SSB-forsker Marina Rybalka.

Tillit viktig for digital deltakelse – men ikke blant innvandrere

Rapporten tester også om tillit til offentlig forvaltning kan ha noe å si for bruk av offentlige digitale tjenester.

- Gjennomgående vil det at en person har høy tillit til offentlig forvaltning øke sannsynligheten for at vedkommende også har bedre erfaring med nettjenester. Analysen viser likevel at tilliten ikke er den faktoren som forklarer forskjellene i digital deltakelse mellom godt og dårlig integrerte innvandrere, sier medforfatteren Mats Fremmerlid fra DFØ.

Analysene er utført med datagrunnlag fra SSBs undersøkelser «Bruk av IKT i husholdningene» og «Digitalisering og IKT i offentlig sektor» for perioden 2018-2021 og DFØs Innbyggerundersøkelse for 2021.

Kontakt

Ragnar Brevik

Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Telefon: 99717679

Kine Dale Strøm

Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Telefon: +47 93 49 01 34