Open Data Maturity 2023
Open Data Maturity-rapporten for 2023 måler utviklinga i europeiske land innanfor feltet opne data. Noreg hamnar utanfor kategorien til dei beste landa, og er plassert på ein 13. plass.
Rapporten forsøker å støtte landa for betre å forstå eiga utviklingsnivå, fange framgangen over tid, finne nye områder for utvikling og måle dette opp mot andre land. I tillegg gir rapporten en oversikt over beste praksisar som er implementert i Europa, og som er overførbare til andre nasjonale og lokale samanhengar.
Rapporten måler modninga med grunnlag i fire opne data-mål:
- Politikk og retningslinjer: med fokus på retningslinjer og strategiar i kvart land
- Effekt: aktivitetar for å overvake og måle gjenbruk av opne data
- Portal: vurdering av funksjonar og tenester i portalar som let brukarar finne fram til opne data via den nasjonale portalen og støtter samspel innanfor opne data-samfunnet.
- Kvalitet: med fokus på mekanismar som sikrar kvalitet på (meta)data
Resultata for 2023
Gjennomsnittleg poengsum for open data-modenskap er på 83 prosent. Dette er 4 prosentpoeng høgare enn i 2022.
Det er relativt små endringar i vurderinga av Noreg dei siste åra. I 2023 ender vi på ein 13. plass, mot 10. plass i 2022 og 13. plass i 2021. I 2023 får vi ei samla poengsum på 90 prosent, mot 89 i 2022 og 91 i 2021.
Norge er plassert i hurtigløparar-kategorien i modningsskalaen, der dei fire kategoriane er nybyrjarar, følgjarar, hurtigløparar (fast-trackers) og trendsettarar.
- I dimensjonen for portal har vi høgast grad av modenskap, med ein poengsum på 96 prosent. Dette er 11 prosentpoeng høgare enn gjennomsnittet.
- Når det gjeld politikk og retningsliner får vi ein poengsum på 87 prosent, same poengsum som i 2022.
- Årets poengsum for modenskap når det gjeld effektar er 88 prosent. Det er ei auke på 5 prosent samanlikna med fjorårets resultat.
- Det er lite endring i dimensjonen kvalitet. Her går vi berre ned frå 92 prosent til 91 prosent, og ender på ein femteplass samanlikna med dei andre landa.
Anbefalingar for hurtigløpar-kategorien
Rapporten legg fram anbefalingar for dei ulike kategoriane på modningsskalaen. Eit døme på anbefaling for hurtigløpar-kategorien, som Noreg er plassert i, er å promotere og følgje opp prestasjonar relatert til opne data på strategisk nivå. Undersøkinga syner at Noreg har relativt låg kompetanse på opne data, også på leiarnivå. For å sikre høgverdige datasett, kan det vera avgjerande å sikre nødvendig kompetanse på alle nivå. Ei anbefaling som kan bidra til auka kompetanse er å sørge for at kurs og opplæringsmateriell om opne data blir promotert og tatt i bruk.
Ei anna anbefaling er å fremme og følgje opp effekten av produkt og tenester bygd på opne data. Land i hurtigløpar-kategorien kan også vurdere ulike måtar å sikre ein berekraftig nasjonal portal. Til dømes gjennom å mogleggjere fleire bidrag og ved å tilby verdiaukane funksjonar.
Undersøkinga si tilnærming til opne data samsvarar med EUs rammeverk. Det er derfor relevant å vurdere både eksplisitte og implisitte anbefalingar grundig, sjølv om vi ikkje nødvendigvis vel å følgje alle.
Fokus på nettverk og økosystem
Det kan også vere relevant å vurdere anbefalingar tiltenkt land i dei andre kategoriane. Ei aktuell anbefaling for trendsettarar dreier seg om nettverk. Meir spesifikt er anbefalinga å styre nettverk av «open data officers» for å mogleggjere datadreven politikkutforming og sikre koplingar mellom nasjonal strategi og lokale behov. Undersøkinga viser at Noreg har mykje på plass når det kjem til infrastruktur på opne-data-området. Det som står att er nettverk og økosystem som legg til rette for bruk, og som sett fokus på å identifisere og løfte frem behov.