Arbeidet med de sju livshendelsene
Livshendelser og livssituasjoner er et godt utgangspunkt når du skal sette brukeren i sentrum for tjenesteutvikling. Hva er bakgrunnen for arbeidet, og hvordan samarbeides det for å nå målene?
Hva er en sammenhengende tjeneste?
Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og med næringslivet og frivillige organisasjoner for å lykkes med denne ambisjonen. Brukerne er innbyggere, frivillig sektor og offentlige og private virksomheter.
En sammenhengende tjeneste er ikke nødvendigvis én tjeneste eller én prosess. Det er et mål å utvikle løsninger som gjør at når privatpersoner er pålogget en kommunal, fylkeskommunal eller statlig løsning eller nettside, blir relevant informasjon, meldinger og tjenester fra andre offentlige virksomheter gjort tilgjengelige samtidig.
Brukerne skal få enkel tilgang til sine data, relevant informasjon og hjelp. Dette kan gjøres gjennom systematisk tilrettelegging av informasjon for at brukeren skal ha data om seg selv tilgjengelig i ulike kontekster i dialogen med offentlig sektor. Dette krever ikke nye sentrale portaler, men kan innebære utvikling av funksjonalitet som kan inngå i offentlige løsninger.
Livshendelser og livssituasjoner
I regjeringens digitaliseringsstrategi er det prioritert sju livshendelser. Disse følges spesielt opp av regjeringen.
Arbeidet med disse livshendelsene utelukker ikke at det offentlige også jobber med andre livshendelser, eller tar utgangspunkt i andre livssituasjoner i sitt arbeid.
Jobber du med sammenhengende tjenester, eller har spørsmål ta kontakt:
Sammenhengende tjenester
Helhetlig informasjon for brukerne
Felles for flere av de ulike livshendelsene er at innbyggerne har utfordringer med å finne fram til informasjon på tvers av de ulike tjenestene. Digitaliseringsdirektoratet har i 2023 etablert et tverrfaglig tiltak rundt helhetlig informasjon til sluttbrukere. Flere av livshendelsene har også dette behovet på agendaen, som:
- «Etterlatteguide» i Dødsfall og arv,
- «Enklere tilgang til informasjon» i Alvorlig sykt barn,
- «Helhetlig informasjon til Ukraina-flyktningene» i Ny i Norge,
- Stimulab-prosjektet som er knyttet til Starte og drive bedrift «Fra informasjonsjungel til skreddersydd informasjon og løsninger for ditt enkeltpersonsforetak» (Skatteetaten og Brønnøysundregistrene).
Vår ambisjon er at brukerne skal få digital assistanse som oppleves sammenhengende på tvers av digitale tjenester, og vi skal sikre sammenheng mellom pågående og kommende tiltak/arbeid ute i virksomhetene.
Jobber du med helhetlig informasjon, ta kontakt:
Astri Synnøve Verdal
Er livshendelser noe «nytt»?
Det er ikke et nytt perspektiv å utvikle offentlige tjenester – og mer spesifikt offentlige digitale tjenester – ut fra et livshendelsesperspektiv. Allerede på 90-tallet var livshendelser et begrep. I prosjektet «Livs-IT» fra 2002 til 2003 fra brukte man livshendelser som innfallsvinkel. Siden den gang har livshendelser blitt benyttet for å gi innbyggere og næringsliv en enklere inngang til offentlige tjenester. Eksempler på dette finner vi på Norge.no, Altinn.no, helsenorge.no og skatteetaten.no.
Mange andre land jobber med digitalisering fra et livshendelsesperspektiv. Danmark, New Zealand, USA, Australia, Frankrike og Estonia bruker livshendelser som tilnærming for å brukerrette de offentlige digitale tjenestene. I Norge ble dette perspektivet tatt frem som tilnærming i regjeringens digitaliseringsstrategi "Én offentlig sektor".
Flere av de syv utvalgte livshendelsene inngår i EUs målinger av digitalisering i offentlig sektor i Europa. Dette gir oss mulighet til å sammenligne digitaliseringsarbeidet i Norge med digitalisering i andre europeiske land. Les mer om Eus målinger av livshendelser.
Samarbeid på mange nivå
Det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra alle departementer som har ansvar for livshendelser. Gruppen skal følge opp og samordne arbeidet på departementsnivå. Gruppen bestå av deltakere fra ASD, HOD, KD, KUD, NFD, KMD, BFD og KS.
Arbeidsgruppen møtes jevnlig for erfaringsdeling og for å løse praktiske spørsmål. Gruppen skal ha oversikt over gjennomføringen av tiltak og prosjekter og hjelpe til med å løse utfordringer med å jobbe på tvers av departementer og sektorområder. Eksempler på utfordringer er eierskap og finansiering av tjenester på tvers, behov for endringer i regelverk og deling av data.
Digitaliseringsdirektoratet og KS skal sammen etablere faglige fora og tverrgående grupper for aktører i livshendelsene. Digitaliseringsdirektorat og KS skal blant annet:
- utvikle metode
- samle kunnskap om brukerorientering
- samle kunnskap om organisering og koordinering i utvikling og drift,
av sammenhengende tjenester på tvers av fagsektorer og forvaltningsnivåer.
Under nettsidene til handlingsplanen finner du kontaktinfo til hvem som kan gi mer informasjon om de ulike livshendelsene.
Samarbeidsnettverket skal understøtte arbeidet med de 7 livshendelsene og andre sammenhengende tjenester. Viktige perspektiv er brukerorientering, samarbeid kommune-stat og hindringer/behov som treffer flere enn 1 virksomhet/sektor.
Nettverket er etablert og ledes av Digitaliseringsdirektoratet i samarbeid med KS. Nettverket er åpent for alle aktører som deltar i utvikling av sammenhengende tjenester/livshendelsene. Møtene er månedlig, gjennomføres digitalt og er dialogbasert. I tillegg går vi litt i dybden på ett tema som treffer majoriteten i nettverket.
Deltakende virksomheter er:
- NAV (Miste og finne jobb, Få jobb)
- Helsedirektoratet (Alvorlig sykt barn, DigiUng)
- Kulturdepartementet (Starte og drive frivillig organisasjon)
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Ny i Norge)
- Digitaliseringsdirektoratet (Dødsfall og Arv)
- Brønnøysundsregistrene (Starte og drive bedrift)
- Skatteetaten (Folkeregisteret og Fremtidens Innkreving)
Øvrige deltakende virksomheter er: Bufdir, DFØ, Direktoratet for e-helse, DigiViken
Den operative gjennomføringen involverer en lang rekke statlige og kommunale virksomheter. Direktoratene som eier den enkelte prioriterte livshendelse har organisert arbeidet på ulike måter. Digitaliseringsdirektoratet har utarbeidet en veileder om styring- og organisering av sammenhengende digitale tjenester.