Vi i offentlig sektor løper i beina på hverandre for å gi deg det tilbudet du fortjener. Det står ikke på ambisjonene og viljen til å hjelpe deg i akkurat den livssituasjonen du befinner deg i. Vi er bare ikke så flinke til å samarbeide for å gi deg oversikt.
Etter å ha digitalisert og modernisert det offentlige Norge over mange år har vi oppnådd mye. Forvaltningen får gjort oppgavene raskere, mer effektivt og langt billigere – og gevinstene tilfaller også innbyggere, næringsliv og frivillig sektor.
Og nordmenn liker å være digitale. Sammenliknet med 38 land i Europa ligger vi i Norge på 2. plass i andel innbyggere som kommuniserer digitalt med offentlig sektor (Eurostat, 2021). Å kommunisere digitalt er tidsbesparende for deg og bidrar til at vi kan nå klimamålene.
Det er vanskelig å få oversikt
Men fortsatt er det mye å gjøre for å skape en enklere digital hverdag for deg og meg. Dessverre er det slik at kun 30 prosent mener det er lett å skape sammenheng og overblikk når de er i kontakt med det offentlige (IT i praksis). Og det er en nedgang fra 2020. Et eksempel på en livshendelse hvor det er vanskelig å få oversikt er hvis du har et alvorlig sykt barn.
– Som mor til et alvorlig sykt barn så bruker man i gjennomsnitt 19 timer i uken på å koordinere tjenester rundt barnet, sier Elin Gunnarsson, mamma til et alvorlig sykt barn og styreleder i Løvemammaene. Det tilsvarer en 60 prosent stilling.
Alvorlig sykt barn
Film fra Løvemammaene som ble vist på EHIN-konferansen 2022. Avsender er Helsedirektoratet ved livshendelsen Alvorlig sykt barn.
Et annet eksempel er på en livshendelse hvor det er vanskelig å få oversikt er hvis du har mistet et nært familiemedlem. Kirsten Natvig har gjennom flere innlegg i Aftenposten etterlyst hjelp og oversikt når du opplever et dødsfall.
I møte med slike brukerhistorier er vi som jobber i offentlig sektor bare mennesker. Vi blir personlig engasjert og ønsker så inderlig å hjelpe.
Vi må ta en oppgave om gangen
Når vi setter deg som bruker i sentrum og går sammen om å få opp det store bildet, når vi gjennom grundig innsiktsarbeid klarer å identifisere hva som er barrierene, så tar vi for oss en bit av gangen for å løse det.
I livshendelsen alvorlig sykt barn identifiserte brukere enklere tilgang til informasjon som en av de største barrierene. Helsedirektoratet er derfor i gang med dette arbeidet.
I livshendelsen dødsfall og arv identifiserte innsiktsarbeidet manglende oversikt over formue og gjeld som en stor barriere for de etterlatte. Digdir brukertester nå tjenesten «digitalt dødsbo», som gir deg denne oversikten.
Vi må dele mer data og samarbeide bedre
Regjeringens og KS sin digitaliseringsstrategi gir oss retningen. Sju prioriterte livshendelser er valgt ut i første omgang. Digdir koordinerer og følger opp de ansvarlige for livshendelsene. Vi er opptatt av å tenke helhetlig og se sammenheng mellom pågående tiltak, anbefale løsninger og legge til rette for gjenbruk, deling og læring.
Ved å bruke fellesløsninger og dele mer data mellom oss, kan vi klare å lage bedre løsninger for deg og meg. Ingen er tjent med at den enkelte virksomhet lager egne digitale løsninger som ikke kan gjenbrukes. Innovasjon og digitalisering har ingen verdi i seg selv, men er drivere for å kunne lage bedre løsninger. Ved å lage bedre løsninger i tett dialog med deg som bruker, unngår vi digitalt utenforskap, og vi sparer skattepenger.
Dette innlegget ble først distribuert i et innstikk i Aftenposten 27. desember og publisert på effektivvelferd.no
Olaug Birgitte Yttri
Yttri har ledet arbeidet med innovasjon og brukerretting i Digitaliseringsdirektoratet siden 2018. Hun har erfaring innen tverrgående tjenesteutvikling i privat og offentlig sektor, og er brennende engasjert i utviklingen av sammenhengende, digitale tjenester som vil gi oss en enklere hverdag. Hun er organisasjonssosiolog fra UIO med fordypning i intraorganisatorisk samarbeid og har en master i endringsledelse fra BI.
Forfatter
