Felles metadata – en døråpner for helhetlig informasjon

Krevende informasjonslandskap for brukerne

De fleste offentlige aktører er innholdsprodusenter. De skriver artikler og formidler innhold på nett. I dag har de ulike offentlige virksomhetene gjerne hver sin innholdsløsning og nettside der de publiserer informasjon om offentlige tjenester og rettigheter. Det gjør at innbygger og næringsliv må forholde seg til en rekke kilder til informasjon. For brukeren fremstår informasjonslandskapet som fragmentert og spredt utover mange nettsteder. Mye tid går til å konsultere ulike kilder, og det er ingen automatikk i at informasjonen er tilpasset brukers situasjon. Det blir opp til brukeren å finne, plukke ut og sette sammen relevant informasjon.

Digdir tar stilling til utfordringene

Digdir har satt sammen et tverrfaglig team som skal vurdere løsninger og tiltak for å få bukt med utfordringene knyttet til informasjon fra det offentlige. Teamet har vi kalt Helhetlig informasjon for digital assistanse og vi skal forsøke å finne løsning på behov på tvers av offentlig sektor til beste for innbygger og næringsliv. Vi har som mål at digital assistanse skal skje riktig og helhetlig og sikre at brukerne finner den informasjonen de trenger, på en måte som de forstår, og får løst det de kom for. For å nå dette målet må det blant annet skje endringer i måten offentlige virksomheter forvalter informasjonen de publiserer for sine brukere på.

Felles utfordringer krever felles føringer

Som premissgiver er det Digdirs oppgave å ha fugleperspektiv på offentlig sektor, initiere samarbeid om felles utfordringer, samle inn kunnskap om tverrgående behov og igangsette tiltak.

Team Helhetlig informasjon for digital assistanse har som oppgave å fange opp hvilke behov offentlige virksomheter har knyttet til helhetlig informasjon. Siden teamets oppstart i januar 2023 har vi jobbet med å identifisere konkrete behov offentlige aktører har for at de skal bli i bedre stand til å forvalte informasjonen sin på en helhetlig måte. Med uvurderlig hjelp fra våre eksterne samarbeidspartnere har vi fått god innsikt i noen av behovene som er felles på tvers av offentlige aktører. Hittil har vi sett at det i hvert fall er behov knyttet til arkitektur, informasjonsforvaltning og brukskvalitet. Vi ser at likeartede behov må løses felles.

Behov for felles metadata

En forutsetning for å nå målet om helhetlig informasjon, er at offentlige aktører er i stand til å dele og utveksle informasjonen de produserer. Et av behovene som peker seg ut i den sammenheng er behovet for felles metadata.

Metadata betyr data om data. Metadata sier noe om hva informasjonen betyr. Å «tagge» informasjon i innholdsprodusentenes løsninger gjør det mulig for både menneske og maskin å forstå hva informasjonen dreier seg om, hva konteksten er og i hvilke sammenhenger de ulike informasjonsartiklene er relevante. Metadata er en viktig komponent i det vi kaller semantisk samhandlingsevne.

I dag opererer innholdsprodusentene med hver sin metadatastruktur. Det gjør at innholdsprodusentene tagger informasjonen sin ulikt, noe som hindrer deling og utveksling av informasjon mellom aktører.

Ved å utvikle et sett med felles metadata vil innholdsprodusentene «tagge» informasjonen sin ut fra felles, forhåndsdefinerte metadata. Bruker vi samme metadatamodell for alle innholdsløsninger i det offentlige vil det legge til rette for å kunne trekke ut informasjon fra en rekke informasjonskilder og skreddersy informasjonen ut fra brukers behov.

Et eksempel: Informasjon om tilrettelagt barnehagetilbud

Barnehagebarn som har en funksjonsnedsettelse har rett på individuell tilrettelegging i barnehagen. En bruker som søker etter informasjon om denne rettigheten på nettet blir tvunget til å ta stilling til en rekke artikler på ulike offentlige nettsteder. Både Utdanningsdirektoratet, Statsforvalteren i Rogaland og mange kommuner har egne artikler om tilrettelagt barnehagetilbud på sine nettsider. Temaet er det samme og det er stor overlapp av informasjon i artiklene, men likevel har alle noe ulik vinkling.

Her må brukeren selv gjøre jobben med å plukke ut og sette sammen informasjon som gjelder i vedkommendes tilfelle. Hadde i stedet alle artiklene vært «tagget» ut fra felles sett med metadata, kunne metadataene blant annet kommunisert følgende:

• hvem som er artikkelens målgruppe

• hva slags type informasjon artikkelen inneholder

• hvilket geografisk område informasjonen gjelder for

En bruker som er i målgruppen foresatte, ønsker informasjon om klagerettigheter og bor i Lillestrøm kommune vil da kunne få informasjon tilpasset disse parameterne. Da slipper brukeren å konsultere et høyt antall informasjonskilder, og får kun den informasjonen som er relevant i brukerens tilfelle.

Digdir er avhengig av gode samarbeidspartnere

Behovet for helhetlig informasjon til bruker har blitt spesielt tydelig i arbeidet med livshendelser. I sammensatte brukersituasjoner som en livshendelse utgjør må brukeren forholde seg til mange tjenesteytere og innholdsprodusenter samtidig.

Nytteverdien av felles metadata ble først uttrykt i prosjektet «Enklere tilgang til informasjon» som er underlagt livshendelsen Alvorlig sykt barn. Digdir var derfor raske med å etablere et samarbeid med Helsedirektoratet, som leder livshendelsen. Sammen har vi sett på hvordan vi best kan møte behovet for felles metadata.

I slike situasjoner er Digdir helt avhengig av aktører som Helsedirektoratet som sitter tett på behovssiden. Digdir, på sin side, har mye kunnskap om behov som rører seg på tvers av sektorer. Denne kombinasjonen av ulike perspektiver gir et unikt samarbeid og legger grunnlag for gode resultater.

Et førsteutkast til felles metadata er på plass

Sammen har vi utviklet et førsteutkast til felles metadata. Vi har sett på hva som finnes av kontrollerte vokabularer som kan gjenbrukes. Førsteutkastet som nå foreligger er ment å være et minimumsgrunnlag som kan ekspanderes. Det betyr at ulike sektorer kan «fylle på» med sektor- eller fagspesifikke metadata og kodelister etter hvert. Dette er utprøvende arbeid og vi jobber smidig.

Nå før sommeren vil vi be ulike innholdsprodusenter gi innspill på førsteutkastet. Innspillene vil vi bruke til å vurdere hvorvidt vi treffer tverrgående behov, og justere metadataene og de kontrollerte vokabularene deretter. Neste steg vil være å se nærmere på hvordan metadataene kan implementeres i praksis.

Fremover vil Digdir fortsette arbeidet med å identifisere behov vi bør løse på tvers for å lykkes i arbeidet med helhetlig informasjon og brukerrettede tjenester.

Du treffer oss blant annet på Nokios i oktober.

Hva tenker du?

Hva tenker du om å bruke felles metadata som et virkemiddel i å skape mer helhetlig informasjon for brukerne? Vi hører gjerne fra deg og vi oppfordrer til å kommentere under.