Hvilke mål skal samarbeidet oppnå?
Et overordnet felles mål motiverer aktørene til innsats ved å sette en retning for hva samarbeidet skal føre til for brukere, samfunn og samarbeidspartene.
Hva er felles mål?
Målene bør identifisere hvilke resultater dere ønsker for brukere og samfunn. Målene må gi tilstrekkelig frihet til å finne ut av hvordan dere i fellesskap kan løse utfordringene, og gi rom for innovasjon og utprøving av løsninger. Dere bør også sette mål på lavere nivåer som kan operasjonaliseres.
Å sette mål innebærer en forpliktelse overfor hverandre og samfunnet. Felles mål er en forutsetning for å utvikle sammenhengende tjenester på tvers av eksisterende styringsstrukturer, og mellom aktører med ulikt samfunnsoppdrag. Det bør være klart hvordan samarbeidet skal bidra til målet.
Mål i styringen av samarbeid
Det kan være en utfordring å konkretisere overordnede mål slik at det er håndterbart å måle, vurdere og følge opp resultater. Ofte er ikke årsaksforholdet mellom tiltak i samarbeidet og virkning hos brukerne godt nok kjent. En sentral aktivitet i prosessen med å sette felles mål er å identifisere hvilke brukerbehov som skal dekkes, og hvordan samarbeid gir bedre tjenester for de ulike målgruppene.
Dere har sannsynligvis omfattende samfunnsoppdrag og flere mål utover samarbeidet. Det kan føre til at hver aktør prioriterer samarbeidet ulikt. Det kan også være motsetninger og konflikter mellom aktørenes overordnede mål og målene for samarbeidet. De felles mål dere blir enige om, må prioriteres på lik linje som øvrige mål og samfunnsoppdrag i egen sektor og virksomhet. Det krever forankring i styringslinjen for alle aktører i samarbeidet.
Refleksjonsspørsmål
Hvordan skal dere sammen få en forståelse for
- utfordringene som skal løses?
- brukerbehovene som skal dekkes?
- hvem som er brukerne?
Hvem beslutter hva som er målene for samarbeidet? Har dere samme forståelse for utfordringene og brukerbehovene?
Er det noen grunnleggende ulikheter i aktørenes samfunnsoppdrag og mål som kan føre til målkonflikter? Kan eventuelle målkonflikter løses på operativt nivå, eller trengs det politiske eller strategiske avklaringer?
Når mål er etablert:
- Befinner målene seg på et nivå som gir tilstrekkelig handlingsrom til å jobbe smidig, og en avklart retning og avgrensning?
- Står ansvaret dere tar på dere i forhold til den myndigheten dere er gitt?
- Har dere etablert mekanismer for å kunne justere målene når nødvendig?
Eksempler på mål fra to av de de syv livshendelsene
Målet for arbeidet er å gi de etterlatte en opplevelse av sammenheng i tjenester fra det offentlige når de opplever dødsfall, og forenkle prosesser som i dag er kompliserte, analoge og papirbaserte.
Aktørene som bidrar i arbeidet med å utvikle sammenhengende tjenester for livshendelsen har et felles mål om at barn og unge med sammensatte behov og deres foresatte skal få et sømløst, persontilpasset og forutsigbart tilbud slik at de kan fokusere sine ressurser på omsorg og livskvalitet.
Gjennom å utvikle et felles mål vil partene lettere bygge felles forståelse av brukerbehov og mulige løsninger, og hvordan dette igjen påvirker samfunnsoppdraget og arbeidsoppgavene til partene i samarbeidet. Dette vil gi bedre mulighet for forankring av hva som skal oppnås, både internt i hverandres virksomheter, men også utad mot eierdepartement eller relevante interessenter. Som en del av å utvikle felles mål skal det dermed skapes en forståelse av økosystemet som bygges rundt livshendelsen og som skal fungere i helhet over tid.
Erfaringer og råd om utvikling av felles mål
Digitalt Samarbeid Offentlig Privat (DSOP) ble etablert i 2016. De som deltar har opparbeidet seg god erfaring med å samarbeide på tvers av virksomheter. Enighet om felles mål er helt essensielt for å mobilisere aktørene, ifølge DSOP, men det kan være utfordrende å få alle om bord. For å starte samarbeid med andre må man ha lav terskel for å ringe, få på plass møter og svare ut henvendelser. Erfaringene deres er at folk er positive når man tar kontakt.
Samarbeidspartnerne må se umiddelbar nytte av både mål og foreslått tiltak. Et eksempel er DSOP-prosjektet for å etablere en heldigital løsning for konkursbehandling. Det var et område som både Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og bankene hadde umiddelbar nytte av, og dermed ble riktig å prioritere framfor andre prosjekter. Å ha felles mål gjorde det tydelig at alle aktører fikk noe ut av prosjektet, og det ble lettere å starte og bli enige.
Da DSOP skulle starte opp et prosjekt rundt digital samhandling ved eiendomshandel hadde de i utgangspunktet en lang liste med funksjonalitet som partene ønsket å få realisert. De innså raskt at det ikke var mulig å tilfredsstille alle på en gang. Da valgte DSOP å starte med det som raskt ga verdi for alle aktører, for så bygge videre på løsningen over tid. Dette kan særlig være lurt ved enkelte tiltak som tar lang tid å gjennomføre, for eksempel ved behov for lovendringer.