Om prinsipper for styring i stat og kommune 

Økonomiregelverket

Departementenes styring av underliggende virksomheter (etatsstyringen) og virksomhetenes interne styring (virksomhetsstyring) reguleres av økonomiregelverket. Økonomireglementet fastsetter flere grunnleggende styringsprinsipper:

• Styringen skal ta utgangspunkt i fastsatte mål og resultatkrav

• Mål, styringsparametere og resultatkrav er utgangspunkt for oppfølgingen i styringen internt i virksomheten og for styringsdialogen mellom departement og virksomhet

Økonomiregelverket legger til grunn at departementene gir virksomhetene myndighet til egne valg av virkemidler for å nå målene. All styring, oppfølging, kontroll og forvaltning skal imidlertid tilpasses virksomhetens egenart, samt risiko og vesentlighet.

Departementer og virksomheter benytter styringsmetoden mål – og resultatstyring som ivaretar kravene i regelverket. Mål – og resultatstyring innebærer å sette mål for hva man ønsker å oppnå, innhente og vurdere styringsinformasjon ut fra målene og bruke denne informasjonen til læring, styring og kontroll. Finansdepartementets veileder i etatsstyring er særlig relevant.

Mer veiledning om statlig styring finnes på DFØs nettsider.

Utredningsinstruksen

Utredningsinstruksen omfatter med visse unntak alle statlige tiltak som har virkninger utover egen virksomhet. Instruksen har som formål å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, gjennom blant annet å besvare 6 grunnleggende spørsmål.

Et viktig prinsipp i utredningsinstruksen er at utredningen skal være så omfattende og grundig som nødvendig. Kravene til hvor omfattende og grundig utredningen skal være, øker desto større tiltakets virkninger er. Dette innebærer at tiltak av mindre omfang kan utredes enklere og mer kortfattet enn tiltak med større virkninger. Instruksen åpner for skrittvis utvikling, eksperimentering og innovasjon. Underveis i utredningsarbeidet kan ny kunnskap også bidra til at utredningsnivået bør revurderes. For eksempel kan økt informasjonstilgang tilsi at ambisjonsnivået bør økes. Gjennom styringen av den sammenhengende tjenesten, må alle spørsmålene i utredningsinstruksen som et minimum svares ut.

DFØs veileder kan brukes i arbeidet.

Kommunal sektor

I norsk forvaltning er det en sterk kobling mellom stat og kommune. Kommunene er selvstendige rettssubjekter som ikke inngår i statens styringshierarki. Det innebærer at statsforvaltningen ikke har noen generell instruksjonsmyndighet overfor kommunene, og at den bare kan gripe styrende inn med grunnlag i lov eller budsjett vedtatt av Stortinget.

Utviklingen av sammenhengende tjenester må skje i tett samarbeid mellom stat og kommune. For å få mer forutsigbarhet i samarbeidet er det etablert ett kontaktpunkt i KS for dialog om konkrete digitaliseringstiltak som berører kommunesektoren. For å sikre at KS skal kunne snakke på vegne av hele kommunal sektor, er det viktig at staten ikke henvender seg direkte til enkeltkommuner, men til KS.