Skate-saker Skates høringssvar - forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. - større adgang til informasjonsdeling

Om Skate

Dette brevet uttrykker et samlet innspill fra Skate. Skate avla også et felles høringssvar(1) til Forvaltningslovutvalgets forslag da dette var på høring. Det overordnede arbeidet med å sammenstille og koordinere innspillene i dette høringssvaret er lagt til Nasjonalt ressurssenter for deling av data i Digitaliseringsdirektoratet.

Skate er et strategisk samarbeidsråd og rådgivende organ som består av direktørene i ni statlige virksomheter og to topplederrepresentanter fra kommunesektoren. Deltakerne er oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som også har ansvaret for Skates mandat. Skate skal bidra til at digitaliseringen av offentlig sektor blir samordnet og gir gevinster for innbyggere, næringsliv og forvaltningen. Samlet sitter Skate på omfattende erfaring knyttet til digitalisering av offentlig forvaltning. Vi gjør oppmerksom på at de enkelte medlemmene av Skate står fritt til å gi egne innspill på vegne av sine virksomheter.

Om høringen

Innledningsvis ønsker vi å påpeke at Skate er svært positive til at departementet nå følger opp Forvaltningslovutvalgets forslag om å utvide delingsadgangen for taushetsbelagte opplysninger mellom offentlige virksomheter. Videre vil vi berømme departementet for å ha gjennomført en grundig vurdering av forslagets implikasjoner for borgernes personvern og rett til privatliv, og vil understreke viktigheten av at de nasjonale bestemmelsene om deling av taushetsbelagte opplysninger skjer innenfor rammen av nasjonale og internasjonale juridiske rammeverk og forpliktelser.

Dette høringsforslaget innebærer en utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom offentlige virksomheter. Skate ønsker å uttrykke støtte til en slik utvidelse og mener at utvidelsen er riktig. Vi har likevel noen synspunkter knyttet til enkelte elementer i høringen som utdypes under.

Vi viser også til Skates kommentar til lovens formål i høringen om Forvaltningslovutvalgets forslag. Utvalget foreslår blant annet at lovens formål skal være å «legge til rette for at forvaltningens saksbehandling er god, tillitsskapende og effektiv. Den skal ivareta hensynet til den enkelte og til samfunnet». Skate spilte inn et forslag om at det burde legges til at «forvaltningen skal være brukerrettet». I tråd med dette vil vi påpeke at økt og enklere deling av taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer kan gi et vesentlig bidrag til en mer effektiv og brukerrettet offentlig sektor som leverer bedre tjenester, forutsatt at den registrertes personvern ivaretas. Det vil også være et viktig steg i retning av å kunne etterleve «kun-en-gang-prinsippet», som er et klart politisk mål uttrykt blant annet i regjeringens digitaliseringsstrategi(2). I høringsnotatet trekkes det frem at blant de sentrale fordelene med et mer helhetlig regelverk om informasjonsdeling og økt deling av taushetsbelagte opplysninger er hensynet til mer effektivt arbeid mot arbeidslivskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet, samt forebygging av rus og kriminalitet og å sikre gode tjenester for barn og unge. Dette er gode og viktige hensyn, men etter vår mening gir de et for snevert bilde av fordelene ved utvidet adgang til deling av informasjon. Økt informasjonsdeling vil kunne lede til store gevinster i effektivitet i hele offentlig sektor, som igjen kan lede til bedre og sammenhengende tjenester. Gitt at delingen skjer åpent og transparent for den registrerte vil økt deling også kunne styrke den enkeltes personvern gjennom å bidra til en mer åpen og rettferdig saksbehandling, økt datakvalitet og bedre mulighet til å ivareta egne rettigheter. Dette er hensyn Skate gjerne skulle sett kom tydeligere frem i høringsnotatet, og som har konsekvenser på alle forvaltningsområder, ikke kun på de begrensede felt som det særlig pekes på av departementet.

For å kunne oppnå formålet med de foreslåtte endringene i forvaltningsloven mener Skate at det vil være nødvendig med en bredere gjennomgang av bestemmelser som regulerer taushetsplikten i særlovgivningen. Dersom det ikke foreligger særlige grunner til å regulere taushetsplikten særskilt i særlovgivningen, mener Skate at slike bestemmelser kan representere unødvendige hindringer for datadeling, og vil kunne redusere betydningen av endringene departementet har foreslått. Det er Skates oppfatning at generelle problemstillinger bør reguleres generelt og ikke i særlov.

Taushetspliktsreglene i høringsnotatet

Begrepsbruk

I lovforslaget benyttes begrepet «deling» som fellesbetegnelse for selve delingsprosessen, samt utlevering og innhenting av opplysninger. Etter Skates vurdering vil det være fordelaktig om begrepene som benyttes i lovteksten mer presist angir hva de ulike aktørene i en delingssituasjon har ansvar for. Skate foreslår derfor at begrepet «deling» kun benyttes der det refererer selve delingssituasjonen, mens «deling» ellers erstattes med henholdsvis «utlevering» - som knytter seg til avgiverorganets sfære og ansvar og «innhenting» - som knytter seg til mottakerorganets sfære og ansvar. Ved å bruke disse begrepene harmoniseres også begrepsbruken i forvaltningsloven med personvernforordningens terminlogi. Der det ikke foreligger særlig grunner til at andre, divergerende begrep skal benyttes mener Skate det er hensiktsmessig og forenklende at begreper samordnes og harmoniseres på tvers av regelverk.

Opplysningsplikt

Departementet gjentar flere steder i høringsnotatet at de i motsetning til Forvaltningslovutvalget, ikke vil gå inn for at endringsforslagene skal innebære en opplysningsplikt, altså en plikt til å dele opplysninger dersom vilkårene for utlevering er oppfylt. Departementet uttaler blant annet at "det i utgangspunktet [blir] opp til organene som har opplysningene, eventuelt overordnet organ, å bestemme i hvilken grad opplysningene skal deles med andre."

Departementet peker i denne forbindelse på at det i "visse situasjoner gjør det seg gjeldende andre hensyn som tilsier at taushetsbelagte opplysninger ikke bør deles, heller ikke med andre forvaltningsorganer, selv om det foreligger hjemmel for deling", og skriver videre at dette er en sentral del av begrunnelsen for at departementet velger å ikke innføre opplysningsplikt der vilkårene for deling er oppfylt.

Det er viktig å presisere at en opplysningspliktplikt kun vil innebære en plikt til å utlevere informasjon der forholdene ellers ligger til rette for det. For personopplysninger vil en utleveringsplikt bety at kun dersom mottakerorganet har et behandlingsgrunnlag og det foreligger et rettslig grunnlag for viderebruken, har avgiverorganet en plikt til å dele opplysningene.

Skate foreslår at begrepet opplysningsplikt erstattes med begrepet utleveringsplikt. Dette er enklere og mer dekkende for det departementet omtaler som opplysningsplikt. Utleveringsplikt gjør det lettere å skille begrepet fra informasjonsplikt. Opplysningsplikt og informasjonsplikt kan etter sin ordlyd synes å bety det samme, selv om det referer til to ulike mekanismer. Videre gjør bruken av utleveringsplikt det også lettere å skille begrepet fra opplysningsplikt slik det brukes i andre juridiske sammenhenger. Vi vil i det videre bruke begrepet utleveringsplikt om det som i høringsnotatet kalles opplysningsplikt.

Det fremgår av Skates mandat at det er «en målsetting for Skate å gi klare råd og anbefalinger. Skate skal søke å finne konsensus i sine anbefalinger og uttalelser. Skate kan gi råd med delt innstilling og skal i så fall redegjøre for de ulike syn på saken». I spørsmålet om det bør innføres utleveringsplikt der vilkårene for deling er oppfylt har Skatemedlemmene ulike syn. Flertallet mener at en slik plikt bør innføres, mens Skatteetaten ikke stiller seg bak dette. Vi redegjør for de ulike synene nedenfor.

Flertallet mener det er flere gode grunner til at det bør innføres utleveringsplikt der vilkårene for deling er oppfylt.

Først og fremst vil en utleveringsplikt bidra til å bygge opp under klare politiske målsetninger. Økt deling av data legger til rette for en mer effektiv offentlig sektor, brukervennlige tjenester og verdiskapning i næringslivet. Det er bred politisk enighet(3) om at offentlig forvaltning skal etterleve “kun en gang”- prinsippet, altså at innbyggere og næringsliv ikke skal måtte oppgi de samme opplysningene til flere forskjellige offentlige instanser. Dette er nødvendig for å kunne nå målet om sammenhengende tjenester: at offentlig sektor skal kunne tilby tjenester på tvers av sektorinndelinger og forskjellige forvaltningsledd- og nivå. En forutsetning for dette er at alle ledd i verdikjeden deler de nødvendige opplysningene. Det foreligger en forventing om at opplysninger det offentlig besitter deles når de kan, og skjermes når de må. Videre er god tilgang til data nødvendig for å realisere målsettingene om en datadreven økonomi.

De politiske målsetningene har allerede i dag kommet til uttrykk i rundskriv og veiledere. Gjennom Digitaliseringsrundskrivet foreligger det krav til at statlige forvaltningsorganer henter opplysninger hos andre offentlige virksomheter når det ikke foreligger juridiske hindre for slik innhenting:

«Finnes data hos en annen virksomhet, skal data hentes derfra, forutsatt at det foreligger rettslig grunnlag.»(4)

Rettskildebildet kan imidlertid framstå nokså lite harmonisk og inkonsekvent når mottakerorganet på den ene siden blir pålagt å hente opplysningene fra andre virksomheter, samtidig som departementet på den andre siden understreker at det ikke foreligger noen plikt for avgiverorganet til å utlevere dem. Det anses uheldig at forvaltningslovens bestemmelser om deling av taushetsbelagte opplysninger ikke gir uttrykk for de politiske målsetningene som har kommet til uttrykk gjennom et betydelig antall rundskriv, veiledere og strategier.

Videre er det en velkjent utfordring at skjevfordeling av byrder og gevinster mellom avgiverorgan og mottakerorgan ved deling av data kan resultere i manglende insentiver for datadeling. Dette kan i praksis representere et hinder for økt delingsfrekvens mellom forvaltningsorganer. Typisk vil gevinsten av delingen hentes hos mottakerorganet, som kan effektivisere og forbedre sin oppgaveløsning, mens delingen gjerne også krever både juridiske og tekniske ressurser hos avgiverorganet, som isolert sett ikke oppnår fordeler av delingen. I denne høringen er dette en utfordring som vil gjøre seg særlig gjeldende, all den tid vilkåret for at deling kan skje etter den foreslåtte § 13 b første ledd nr. 7 nettopp knytter seg til mottakerorganets oppgaveløsning, og dermed skjer delingen for å ivareta dennes interesse.

Skates flertall ønsker på bakgrunn av dette en regulering som fastsetter en utleveringsplikt slik at avgiverorganet som hovedregel skal dele opplysningene i de situasjoner der vilkårene for utlevering uten hinder av taushetsplikt er oppfylt.

En utleveringsplikt som hovedregel vil bidra til at bare legitime hensyn kan begrunne at opplysningene ikke deles, og man kan gjennom reguleringen unngå at f. eks organisasjonskultur, ressursbruk eller vurderinger av egennytte eller omdømme tillegges avgjørende vekt i vurderingen. Slik bestemmelsen er foreslått i høringsnotatet, der det i sin helhet er opp til avgiverorganet å bestemme hvorvidt opplysningene skal utleveres, er det en bekymring for at nevnte momenter, gjerne i kombinasjon med tolkningstvil knyttet til taushetspliktsbestemmelsene, kan resulterer i at virksomheten ikke utleverer opplysningene eller utvikler en mer restriktiv delingspraksis, enn reglene og hensynene bak disse skulle tilsi.

En utleveringsdelingsplikt kan også forhindre ulik praksis for når opplysninger deles, slik at det blir lettere for den registrerte å ha kontroll over behandlingen av sine personopplysninger og behandlingen fremstår som mer åpen og rettferdig.

Skate er for så vidt enig i at det kan tenkes situasjoner der vilkårene for deling er oppfylt, men deling likevel ikke er ønskelig. Dette vil imidlertid gjelde i relativt sett få og isolerte delingssituasjoner. De eksemplene som er beskrevet i høringsnotatet synes å gjelde delingssituasjoner av "ad hoc"- karakter, og det er vanskelig å tenke seg at slike situasjoner vil gjøre seg gjeldende ved større og omfattende deling der formålet f. eks er massesaksbehandling. For majoriteten av delingstilfeller mellom forvaltningsorganer vil antagelig ikke de situasjoner som legitimerer unntak fra deling være til stede.

Flertallet mener at det vil være hensiktsmessig, og i tråd med norsk lovgivertradisjon, å etablere en hovedregel som gjenspeiler de faktiske forhold når det kommer til delingssituasjoner i forvaltningen. Der hvor det likevel ikke er ønskelig med deling, kan det reguleres unntak fra utleveringsplikten, slik at blant annet de typetilfellene departementet skisserer fanges opp i en eller flere unntaksbestemmelser.

Skatteetaten har gitt uttrykk for at en utleveringsplikt vil kunne medføre et betydelig økt ressursbehov for de virksomheter som besitter opplysninger mange offentlige virksomheter har behov for i sitt arbeid. For Skatteetaten vil dette kunne bli en særlig belastning dersom særlovgivingen i større grad harmoniseres med forvaltningsloven, noe Skate på generelt grunnlag tar til orde for, slik at en utleveringsplikt også vil innføres i særlovgivingen. Skatteetaten ønsker derfor ikke å stille seg bak forslaget om utleveringsplikt.

Medlemmene av Skate som tar til orde for at det innføres en utleveringsplikt ser at dette kan medføre økte kostnader for enkelte virksomheter, men mener at fordelene med økt deling på bakgrunn av mottakerorganets behov er betydelige, og at betenkeligheter knyttet til ressursmangel bør avhjelpes gjennom andre mekanismer.

Informasjonsplikt

Skate forstår departementets argumenter knyttet til at et generelt utformet forholdsmessighetskrav ikke er tilstrekkelig for inngripende deling av personopplysninger. Videre vil Skate berømme departementets løsningsorienterte tilnærming for å finne tiltak som kan bringe bestemmelsene i samsvar med forordningen. Skate har likevel noen innvendinger i valget av informasjonsplikt som det aktuelle tiltaket.

Det er vanskelig å utpeke egnede prosessuelle garantier ved viderebehandling. Særlig vanskelig er dette fordi prosessuelle garantier som i teorien virker som en god løsning, kan være vanskelig å anvende i praksis. Videre kan løsninger som er hensiktsmessige i dag, framstå som uhensiktsmessig i framtiden. Dette kan også medføre at en i realiteten ikke ivaretar de rettssikkerhetshensynene en søker å ivareta. Skate mener at dette særlig gjelder på et så teknisk område som deling av data. Dette er et område som utvikler seg svært raskt. Juridiske føringer som er for spesifikke og lite fleksible kan hindre tverrfaglige forslag til løsninger – løsninger som i mange tilfeller kan være bedre egnet til å ivareta de aktuelle rettsikkerhetsgarantiene. Selv om informasjon til den registrerte i mange tilfeller vil være et egnet tiltak, kan det samtidig også tenktes situasjoner hvor dette ikke er tilfellet. Departementet nevner selv problemstillingen ved at en informasjonsplikt kan medføre en rekke varsler som i utgangspunktet ikke er nødvendige. Dette er en problemstilling vi ser på som særlig relevant. For mye informasjon til brukerne av offentlige tjenester, kan føre til at særlig viktig informasjon «drukner». Det europeiske personvernrådet har gitt uttrykk for at informasjon må presenteres effektivt for å unngå «information fatigue»(5). Skate er på bakgrunn av dette enig i departementets vurdering gjort i punkt. 3.5.3 og støtter at det ikke foreslås å innføre en generell informasjonsplikt.

Gitt usikkerheten om hva som er egnede prosessuelle garantier i fremtidens datadeling, mener Skate at en bestemmelse om prosessuelle garantier bør være mer dynamisk formulert enn forslaget fra departementet. På den måten gis den behandlingsansvarlige et større handlingsrom til å finne løsninger som på en god måte ivaretar den registreres rettigheter og tillitten til forvaltningen. Skate foreslår at det innføres en bestemmelse som fastsetter at det for inngripende deling som ikke samsvarer med det opprinnelige formålet med innhentingen, skal iverksettes tiltak som er egnet til å sikre rettighetene til den opplysningene gjelder. En slik bestemmelse kan gjerne være bygget opp på samme måte som Forvaltningslovutvalgets forslag til §§ 33 annet ledd og 34 annet ledd. Dermed kan den benytte «som blant annet kan gjelde», for deretter å liste opp det å gi informasjon som et mulig tiltak. Et slikt forslag synliggjør på den ene siden konkrete tiltak som kan benyttes. På den andre siden ivaretar dette også muligheten til å vurdere andre egnede tiltak.

Dersom departementet skulle mene at en slik tilnærming blir for generell sett opp mot forholdsmessighetsvurderingen, ber Skate om at det vurderes et mulig unntak fra informasjonsplikten. Dette unntaket bør gi adgang til å iverksette andre tiltak dersom dette på en tilsvarende eller bedre måte ivaretar rettighetene til den personopplysningene gjelder.

Formuleringen «personer i andre forvaltningsorganer» er ikke dekkende

Som nevnt innledningsvis ga Skate også et samlet høringssvar til Forvaltningslovutvalgets forslag til ny forvaltningslov. I høringssvaret uttalte Skate blant annet følgende vedrørende ordlyden i § 36 annet ledd bokstav b) i forslaget:

«Utkastet angir taushetsplikten som er et personlig ansvar som påligger den enkelte ansatte eller oppdragstaker. Skate vil påpeke at taushetsplikten også må gjelde for forvaltningsorganet, og at bestemmelser om deling (§ 36) bør utformes slik at den også dekker utlevering til maskiner/andre forvaltningsorganer.»

Lovforslaget som nå er på høring opprettholder ordlyden i § 13 b nr. 7 der det foreslås at opplysningene kan deles “med personer i andre forvaltningsorganer”. Vi merker oss at innspillet ikke er tatt til følge.

Skate ønsker igjen å presisere at forvaltningsloven må tilrettelegge for, og reflektere, den digitale forvaltingen. Dette bør komme til syne i lovbestemmelsenes ordlyd. Svært mye av dagens, og etter all sannsynlighet langt mer av framtidens forvaltning, vil foregå gjennom automatiserte prosesser der forvaltningsorganet fullt ut både innhenter og behandler opplysninger uten at disse kommer “personer i forvaltningsorganet” i hende.

Skate gjentar med dette innspillet fra forrige høringsrunde og ber om at departementet vurderer en ordlyd som i større grad reflekterer at dagens myndighetsutøvelse ikke bare foregår manuelt, men i stor grad også maskinelt. Etter Skates vurdering vil for eksempel følgende forslag til formulering ivareta dette hensynet:

7. at forvaltningsorganet deler opplysningene med andre forvaltningsorganer så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver som er lagt til mottakerorganet.

Om utformingen av de konkrete bestemmelsene

Det var et ønske fra Forvaltningslovutvalget å gjøre et komplisert taushetspliktregelverk mer tilgjengelig. Skate mener at bestemmelsene slik de nå er utformet ikke i tilstrekkelig grad bidrar til dette. Særlig oppfatter Skate forslaget til § 13 b og dens forhold til pvf. artikkel 6 nr. 4 og artikkel 9 som svært komplisert.

Et komplisert regelverk vil kunne være til hinder for digitalisering. Mangeleddede og utpregede skjønnsmessige vurderinger over flere forskjellige regelverk, gjør det ofte vanskelig å se handlingsrommet i bestemmelsene. Vårt inntrykk er at mange, for å være på den sikre siden, da velger å ikke dele.

For å unngå at det oppstår ulike tolkningspraksiser og delingskulturer i ulike sektorer og på ulike forvaltningsnivå, ser Skate det som nødvendig at departementet påser at det publiseres veiledere som kan bistå forvaltningen med praktiseringen av regelverket og bidra et en ensartet tolkning av bestemmelsene. For eksempel antar vi det vil være behov for å avklare hvor langt avgiverorganets ansvar strekker seg når det skal vurdere om utleveringen er «nødvendig» for mottakerorganets oppgaveløsning. Mottakerorganet er nærmest å tolke eget regelverk og eget behov. Det er etter Skates vurdering ønskelig med en forvaltningspraksis som bygger opp under en delingskultur mellom offentlige virksomheter der avgiverorganet som det absolutte utgangspunkt legger mottakerorganets vurderinger til grunn ved delingsforespørsler.

Om delingsadgang fra Folkeregisteret

Departementet ber om høringsinstansens innspill til hvorvidt det er behov for endringer i særlovgivingen som følge av endringsforslagene i forvaltningsloven. Innledningsvis tok vi til orde for at det på generelt grunnlag er behov for en gjennomgang av taushetspliktsbestemmelsene i særlovgivingen, slik at denne kan tilpasses forvaltningslovens system. Skate ønsker imidlertid å gi særlig innspill på endringsbehov knyttet til delingsadgangen for taushetsbelagte opplysninger i folkeregisterloven. Lovens § 10-2 første ledd første punktum lyder:

«Taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter og til private virksomheter som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt»

Forvaltningslovens bestemmelser om unntak fra taushetsplikt kommer således ikke til anvendelse for utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret.

Det gjøres oppmerksom på at Skattedirektøren ikke stiller seg bak forslaget under. Se etatens eget høringssvar for begrunnelse.

Det er Skates øvrige medlemmers formening at felles problemstillinger bør reguleres felles, og ikke i særlov. Utstrakt bruk av særlovbestemmelser medfører i dette tilfellet at svært mange offentlige virksomheter må forestå mer eller mindre likeartet lov- og regelverksarbeid, for å dekke opplysningsbehov de har i forbindelse med egen oppgaveløsning. Folkeregisterloven § 10-2 har resultert i at en rekke særlover har egne hjemler som åpner for innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Det har imidlertid også resultert i at en rekke virksomheter som har behov for disse opplysningene i sin oppgaveløsning ikke kan innhente dem fra Folkeregisteret på grunn av manglende hjemmelsgrunnlag.

Videre medfører den valgte lovgivingsteknikken at eventuelle endringer i folkeregisterlovens bestemmelser om hva som utgjør taushetsbelagte opplysninger, vil ha store konsekvenser for de virksomhetene som har behov for opplysningene. Dersom for eksempel opplysninger om vergemål blir taushetsbelagt, vil det medføre at Altinn, som har behov for opplysningene blant annet for å kunne autorisere at riktig person får tilgang til digitale tjenester, men som ikke har egen hjemmel for innhenting av taushetsbelagte folkeregisteropplysninger, ikke lenger vil kunne motta denne type opplysning. Folkeregisterloven § 10-2 første ledd framstår i så henseende som en lite fleksibel bestemmelse som legger opp til ressurskrevende regelverksutviklingsprosesser, all den tid alle offentlige virksomheter som har behov for opplysninger fra Folkeregisteret må sørge for egen innhentingshjemmel. Videre kan behovet for slike lovgivningsprosesser oppleves som et hinder i utvikling av nye løsninger og effektivisering av forvaltningsprosesser der opplysninger fra Folkeregisteret inngår.

Skate ber på bakgrunn at dette departementet om å vurdere å endre delingsbestemmelsen i folkeregisterloven § 10-2 slik at den harmonerer med ordlyden i den foreslåtte endringen i forvaltningsloven.

Med en slik endring vil det være mulig å få tilgang til taushetsbelagte folkeregisteropplysninger til bruk i egen oppgavehåndtering, uten hjemmel i egen lov. Det vil være forenklende for både mottakere av folkeregisteropplysninger og lovgiver at bestemmelser om utlevering av folkeregisteropplysninger til andre forvaltningsorgan blir samlet kun ett sted.

En slik endring vil også bidra til at lovens formål etter § 1, som blant annet er å «bidra til at opplysningene i Folkeregisteret skal kunne brukes til myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning […]», kan oppfylles langt mer effektiv.

Med vennlig hilsen

• Direktør Steffen Sutorius, Digitaliseringsdirektoratet
• Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte, NAV
• Riksarkivar Inga Bolstad, Arkivverket
• Direktør Lars Peder Brekk, Brønnøysundregistrene
• Fungerende direktør Karl Vestli, Direktoratet for e-helse
• Områdedirektør Kristin Weidemann Wieland, KS
• Konstituert administrerende direktør Lars Petter Flåtten, Statens lånekasse for utdanning
• Kommunaldirektør Svein Lyngroth, Oslo kommune
• Skattedirektør Nina Schanke Funnemark, Skatteetaten
• Kartverksjef Johnny Welle, Statens kartverk
• Direktør Roar Olsen, Unit

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.