Nøkkelen er god samhandling

Jeg begynte som virksomhetsarkitekt i Bergen kommune i 2016. Etter en måned i ny jobb, ble jeg introdusert for KS og Difi. Etter hvert som jeg ble med i prosjekter på tvers av kommune og stat, laget jeg en skisse over IT-organisering i stat og kommune. Den var ganske snart omfattende og illustrerte veldig godt at digitalisering av offentlig sektor er en kompleks oppgave.

Høsten 2017 startet KS et arbeid med å beskrive virksomhetsarkitektur for kommunal sektor. Det var et svært lærerikt og spennende arbeid. En effekt av dette arbeidet var at alle som var involvert forstod at en kommune uansett størrelse, er avhengig av andre offentlige virksomheter for å kunne levere gode IT-løsninger og gjøre livet lettere for innbyggere. Difi var en viktig interessent og orienterte KS om EUs arbeid med rammeverket for samhandling (EIF) og Eira som er utgangspunktet for dagens rammeverk for digital samhandling.

I Bergen kommune ble jeg engasjert i to statlige prosjekter: Fullmaktsløsning for innbyggere og Modernisering av folkeregisteret. Dette var en fin anledning til å bli kjent med prosesser for å utvikle nasjonale felleskomponenter. Nasjonale felleskomponenter for kommunesektoren utvikles på Fiks-plattformen. Fra våren 2020 ble jeg engasjert på heltid blant annet for å være prosjektleder for å utvikle en tjeneste for distribusjon av folkeregisteropplysninger til kommunesektoren. Da kom jeg tetter på arbeidsprosessene i kommunene og ble kjent med ansatte i kommuner fra hele landet.

Fra Standardiseringsråd til Arkitektur- og standardiseringsråd

Da standardiseringsrådet ble utvidet til et arkitektur- og standardiseringsråd høsten 2019 ble jeg spurt om å være medlem av rådet som representant fra Bergen kommune. Rådet var solid ledet av Bent Vangli fra Arkivverket som har vært medlem i standardiseringsrådet fra det ble opprettet i 2006. Arkitektur- og standardiseringsrådet skal bidra til at forvaltningen har nødvendig felles IT-arkitektur og IT-standarder til å ivareta samhandling internt i offentlig sektor, og mellom offentlig sektor og omverdenen.

Fra musikkens verden har jeg alltid vært fasinert over hvordan en har klart å standardisere musikkspråket slik at alle – uansett hvor utøveren har sin opprinnelse fra – kan sette seg sammen og spille musikk. Musikkspråket slik vi kjenner det i dag har sin opprinnelse fra 500-tallet, men det tok vel 1000 år før det ble den standarden vi bruker i dag. Mine forventninger til deltakelse i arkitektur- og standardiseringsrådet var derfor preget av entusiasme for arkitektur og standardisering ispedd litt tålmodighet. I rådet var det kanskje tålmodigheten det røynet på, og dette var også bakgrunn for et ønske om en evaluering av rådets arbeid.

Høsten 2021 ble det derfor satt i gang en evaluering for å finne styrker og svakheter ved rådets arbeid og komme med forbedringstiltak. Hovedtrekkene i evalueringen er en tydeligere avgrensning av rådets ansvar og bruke mer tid på arkitektur. Jeg var også så heldig at rådet ønsket meg som leder når Bent nå er ferdig med sin jobb i rådet.

Mine forventninger til Arkitektur- og standardiseringsrådet

Hva er så mine forventninger til arkitektur- og standardiseringsrådet i 2022? Jeg mener alle er enig i at utvikling av gode digitale tjenester for innbygger og offentlige virksomheter, krever samhandling. Dette inkluderer også samhandling med private virksomheter. Når jeg tenker tilbake til 2016 og ser hvor vi er i dag når vi snakker om samhandling, har det skjedd en betydelig modning i forståelsen av hvilke elementer som må være på plass for å sikre god samhandling.

I 2022 snakker vi om prosess for utvikling av livshendelser og et felles økosystem hvor god samhandling er en forutsetning og energikilde til økosystemet. Vi ser også at flere virksomheter går over til produktorientering istedenfor igangsetting av store utviklingsprosjekter. Produktorientering kan føre til at utvikling av tjenester skjer med kontinuerlig utvikling i tjenestens levetid, og ikke avgrenset til prosjektets levetid. Mens «Livet er en strøm av hendelser» som NAV fortalte på NOKIOS i 2019, er produktene en kontinuerlig strøm av endringer. En økt produktorientering mener jeg forutsetter større grad av standardisering for å redusere kompleksitet i det digitale økosystem.

Samhandling forutsetter at vi jobber sammen

Arkitektur- og standardiseringsrådet skal være rådgivende på områder som bidrar til samhandling. Dette kan både være standarder, anbefalinger om felles arkitekturer og beste praksiser som deles. Standardisering er ikke en målsetning i seg selv, men et virkemiddel for å få til god samhandling. Formålet med standardisering blir lettere å se når det blir en konsekvens av behov. Et eksempel kan være å se hva som skjer når to parter skal dele noe. Partene må bli enig om en felles forståelse for hva som deles, og hvordan delingen skal foregå. Når partene har kommet frem til en felles forståelse, har de standardisert innhold og prosess. Konsekvensen av valgene partene har tatt, kan være at alternativer erstattes og saneres når en ny felles standard tas i bruk. Standardisering fører derfor til effektivisering, redusert ressursbruk og redusert kompleksitet.

Deltakerne i arkitektur- og standardiseringsrådet representerer sentrale virksomheter for å nå målet om én digital offentlig sektor. Vi ønsker bevisst en blanding av store og små virksomheter i rådet. De små virksomhetene kommuniserer med svært mange virksomheter, og vil ofte bare måtte forholde seg til de løsningene som de store virksomhetene velger. Anbefalinger eller krav om felles standarder er ofte av avgjørende betydning for effektiviteten i samhandlingen. Gjennom arkitektur- og standardiseringsrådet kan vi bidra til at de felles strukturene som skal sikre samhandling er hensiktsmessige for virksomheter av ulik størrelse, fra ulike sektorer og med ulik digital modenhet.

Jeg mener derfor at rådets medlemmer har et ansvar for å bruke kunnskap og erfaringer fra egen virksomhet og få elementer av dette vurdert som mulig standard. Får vi dette til er jeg sikker på at vi vil få frem nye anbefalinger og standarder som gir stor effekt for arbeidet med en samlet offentlig sektor. Jeg håper vi får dette til i 2022.