Prosjektet undersøkte hvordan mattilbudet og matserveringen i barnehagen kan tilpasses for å oppnå et sunt og bærekraftig kosthold, samtidig som god arbeidshelse blant ansatte ivaretas.
Virksomheter: Hårstadmarka barnehager, Trondheim kommune og NAV Arbeidslivssenter
Leverandør: Comte Bureau og Rambøll
Om behovet
I Norge går 9 av 10 barn i alderen 1-5 år i barnehage. For barnehagebarn utgjør måltider i barnehagen en vesentlig del av deres daglige inntak av mat og drikke, enten maten er medbrakt eller servert. Mat og måltider i barnehagen har derfor stor betydning for barnas kosthold og matvaner, og dermed helse. Kostholdsvaner etableres tidlig i livet og har en tendens til å vedvare.
Under koronapandemien hadde Hårstadmarka barnehager et redusert kostholdstilbud. Barnehagen erfarte at dette førte til mer tid sammen barna og at personalet var mer “uavbrutt” til stede sammen med barna. Dette ga mer ro og fokus i barnegruppene og de ansatte kunne være tettere på barna, samtidig som det førte til en mindre stressende arbeidshverdag.
Om prosjektet
Barnehagen har, gjennom barnehageloven, et stort og viktig samfunnsoppdrag. Utfordringen er at barnehagen er marginalt bemannet og det er høyt sykefravær blant personalet. På denne måten preges sektoren av knapphet på ressurser, som igjen medfører at de ansatte står i en daglig spagat mellom ulike oppgaver som må prioriteres. Samtidig er det personalet i grunnbemanning som ivaretar matserveringen, fra innkjøp, til servering og alt av helse- miljø og sikkerhetsarbeid knyttet til arbeidet omkring mat.
Prosjektet søkte å finne en løsning på denne utfordringen: Hvordan kan prosessen tilknyttet matservering løses på en slik måte at det ikke står i konflikt med nærhet til barna og andre pedagogiske krav, men heller oppleves som verdifull for både barn og personale?
Funn og resultater
Hårstadmarka barnehager har med NAV Arbeidslivssenter som sentral samarbeidspartner og bruk av ulike metoder som samskaping, eksperimentering, pilotering og endringsteori jobbet prosjektet fram 4 konsepter.
Matplanlegging: Prosjektet har utviklet rutiner og verktøy for en mer systematisk planlegging av måltider gjennom uka.
Måltidsassistent: I samarbeid med Helt med har det blitt ansatt en måltidsassistent. Det er også inngått et samarbeid med NAV om både språk- og arbeidspraksis for måltidsassistenter. Måltidsassistentenes oppgave er å bistå i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid knyttet til måltidene. Tiltaket avlaster det personalet og gir rom for mer fokus på det pedagogiske opplegget. Måltidsassistentene får en meningsfull jobb i et godt sosialt miljø.
Møteplass for mat og måltid: I samarbeid med familiene ved enheten ble “Mathuset” bygget - en naturlig arena for å snakke om og å praktisere aktiviteter knyttet til mat og måltid.
Samarbeid med produksjonskjøkkenet: Sammen med produksjonskjøkkenet fikk prosjektet innovasjonstilskudd fra kommunen. I dag leverer produksjonskjøkkenet i hovedsak til helse-/omsorgsektoren. Samarbeidet handler om å benytte produksjonskjøkkenet som “mellomledd” ved bestilling av all matleveranse slik at man minimerer transport
Video av hvordan prosjektet har jobbet og hva de har fått til.
Matspagat: Sunn og bærekraftig mat i barnehagen
Trondheim kommune v/ Hårstadmarka barnehager har gjennomført gjennomførte i 2023 Stimulab-prosjekt for å løse matsituasjonen i barnehagene.
Foreløpige identifiserte gevinster
Redusert arbeidsbelastning og stress, mer tid med barna, økt kompetanse om mat og ernæring, positiv holdningsendring til mat, forbedret arbeidsmiljø, endring i matkultur, bedret samarbeid med foreldre, positive effekter for måltidsassistentene
Gevinster for de medarbeiderne
Gevinstene for de ansatte viser at prosjektet har hatt en stor innvirkning på personalets profesjonelle utvikling og trivsel. Erfaringene fra måltidsassistentene illustrerer også hvordan arbeid med mat og ernæring i barnehager kan fungere som en viktig brobygger mellom individuell utvikling og bredere samfunnsmessig integrering. Ansatte opplever blant annet å få mer tid til aktiviteter med barna og økt kompetanse om sunn mat og ernæring. Videre opplever de et forbedret samarbeidsklima og arbeidsmiljø gjennom felles mål og forståelse. Mindre stress i hverdagen skaper også et bedre psykososialt arbeidsmiljø.
Gevinster for barnehagen (institusjonsnivå)
Gevinstene for barnehagene har bidratt til at de som institusjoner har blitt mer bærekraftige, en rollemodell innen samfunnsutvikling, samt redusert kostnader og effektivisert flere prosesser. Ledelsen opplever å ha litt mer robuste og tilpasningsdyktige personalgrupper, ved å lære om prosess og endring. Dette har resultert i både økt endringsvilje og holdningsendring blant personalet.
Gevinster for alle (samfunnsnivåer)
På samfunnsnivå representerer prosjektets gevinster en verdifull modell for folkehelsearbeid, inkludering og bærekraft. Ved å fremme sunne matvaner blant barn i en tidlig alder, legges grunnlaget for en generasjon som er mer bevisst på ernæring og helse, noe som kan føre til langsiktige reduksjoner i livsstilssykdommer. Videre har prosjektet styrket samfunnets kapasitet for sosial inkludering gjennom aktiv bruk av måltidsassistenter fra ulike bakgrunner, noe som bidrar til et mer mangfoldig og inkluderende arbeidsliv. I tillegg bidrar prosjektets fokus på å redusere matsvinn og fremme bærekraftige matvalg til å støtte bredere miljømessige mål som er viktige for samfunnets fremtid. En god del av gevinstene som oppleves for de på individ- og institusjonsnivå vil også være gjeldende for samfunnsnivået, dersom det er vedvarende effekter. Særlig vil dette være tilfellet dersom effektene sprer seg til andre barnehager.
Veien videre
De fire konseptene matplanlegging, måltidsassistent, mathuset og samarbeid med produksjonskjøkkenet videreutvikles og blir videreført. Tiltak og gevinster vil deles med andre barnehager i kommunene. Mathuset vil også gjøres tilgjengelig for familier slik at møteplassen kan brukes til private arrangement.
Sikring av bærekraftighet for prosjektets løsninger og resultater er viktig i tiden fremover. Dette innebærer ikke bare finansiell bærekraft, men også å sikre at de positive endringene som er observert, blir vedvarende i barnehagens kultur. Hele prosjektets suksess er avhengig av at tiltakene ikke kun sees som midlertidige initiativer, men som permanente forbedringer til barnehagehverdagen, og at de blir fulgt opp av ledelsen.
Prosjektrapportering
Les sluttrapportering på prosjektetshjemmeside Matspagat.no - Prosjektdokumentasjon (google.com)