Nå er det klart hvilke prosjekter som får Stimulab-støtte i 2022. Syv innovasjonsprosjekter har blitt valgt ut. Prosjektene spenner fra sunt kosthold i barnehagen og å øke tilflyttingen til Nordland gjennom arbeidsinnvandring.
Stimulab skal støtte og stimulere til brukerorientert nyskaping i offentlig sektor gjennom bruk av tjenestedesign, eksperimentering og testing. Ordningen skal først og fremst bidra til bedre tjenester for brukere. Den skal også styrke innovasjonskapasiteten i offentlig sektor, både ved å støtte konkrete innovasjonsprosjekter og bidra til kompetanseheving og erfaringsspredning.
I år mottok Stimulab 41 søknader om å delta. Etter en grundig vurdering har Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Design- og arkitektur Norge (DOGA) valgt ut hvilke prosjekter som får faglig veiledning og økonomisk støtte. Årets tildeling er på til sammen 19,4 millioner som skal fordeles på syv prosjekter. Les mer om disse nedenfor.
Prosjektstøtten fra Stimulab går uavkortet til å kjøpe inn designkompetanse og annen relevant tilleggskompetanse fra markedet. De ulike oppdragene blir utlyst i løpet av august - september gjennom en offentlig anskaffelsesprosess. Følg med på Stimulab sine nettsider for mer informasjon.
Stor interesse og samarbeid på tvers
Det var stor interesse for årets Stimulab-utlysing med søknader fra hele landet, samt både kommuner og statlige virksomheter. Prosjektene som til slutt ble valgt ut tar for seg varierte og viktige samfunnsutfordringer. Flere av prosjektene har oppstått i kjølvannet av koronapandemien, erfaringene har bidratt med vilje til å tenke nytt.
Ved bruk av designmetodikk og den triple diamant skal flere av årets prosjekter ta fatt på utfordringer og samarbeid mellom fylke, stat og kommune. Et eksempel på dette er Nordland fylkeskommune som vil samarbeide med blant annet Herøy kommune, Gildeskål kommune og Rana utvikling i sitt prosjekt for å jobbe med brukerorienterte mottaks- og integreringstjenester for arbeidsinnvandrere og deres familie. Et annet eksempel er Statsforvalterens fellestjenester (STAF) som skal forbedre samhandlingen mellom statlig og kommunal sektor knyttet til vurdering av klagesaker om sosial stønad. I dette prosjektet vil kommunal NAV være en sentral samarbeidspartner.
Det er mange utfordringer hvor samarbeid på tvers av stat og kommune, og med brukeren satt i sentrum, er avgjørende for å skape fremtidens løsninger. Derfor er det positivt at så mange av årets prosjekter har fått til nettopp dette.
Syv prioriterte livshendelser og tillitsreformen
I årets søknadsrunde ble prosjekter som støtter en (eller flere) av de syv livshendelsene og tillitsreformen prioritert. Av årets nye prosjekter er det to som vil understøtte de prioriterte livshendelsene. Meteorologisk institutt sitt prosjekt er knyttet til både Starte og drive en bedrift og Ny i Norge. Nordland fylkeskommune understøtter den nasjonale satsingen på livshendelsen Ny i Norge.
Tillitsreformen i offentlig sektor er et av regjeringens viktigste prosjekter. Målet med tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til rett tid. Flertallet av de nye prosjektene understøtter tillitsreformen.
Det er interessant at så mange søkere allerede sier at de vil understøtte tillitsreformen. I tillegg understøtter Stimulab-metoden i seg selv tillitsreformen, gjennom den klare vektleggingen av brukerperspektivet, involvering av ansatte for å forbedre tjenester samt samarbeid på tvers av aktører. Vi tror de nye prosjektene kan gi verdifull erfaring også på dette området.
Her er årets utvalgte prosjekter
Direktoratet for e-helse skal se på hvordan informasjonsutveksling mellom helse- og omsorgstjeneste, helseforvaltningen og myndighetene skal foregå digitalt. Det er i dag mange ulike portaler som helsepersonell må forholde seg til, i tillegg til journalløsningen. Konsekvensene ble tydelige under koronapandemien da det ble laget ytterligere nye løsninger som helsepersonell måtte forholde seg til. Prosjektet skal se på hvordan man kan få tilgang til helhetlig, oppdatert og relevant informasjon når man trenger det. Arbeidet skal også peke retning for hvordan denne typen behov skal løses fremover.
Meteorologisk institutt skal i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og NRK se på hvordan man kan utnytte ressursene i lokalsamfunnet etter at det er sendt ut et farevarsel. NVE utsteder naturfarevarsler for flom- og skred, mens Meteorologisk institutt (MET) varsler farlig vær. NRK presenterer farevarsel fra MET og NVE i ulike kanaler. Prosjektet skal se på brukerreisen som starter etter at en person har blitt klar over en værrelatert risiko eller fare. Det hjelper lite å vite om risikoen hvis det er uklart hva som bør gjøres videre. Videre ønsker MET å utvikle tjenester som gjør aktører i lokalsamfunnet bedre rustet til å vite hva de skal gjøre - og håndtere situasjonen - når været blir farlig.
UiT – Norges Arktiske Universitet, Universitetsbiblioteket har etter koronapandemien gjort seg nye erfaringer rundt behovet til brukerne. Pandemien satte fart på utviklingen av det hybride tjenestetilbudet hos både hos folke- og universitetsbibliotekene. Universitetsbibliotekene opplever nå en utfordring i å imøtekomme de nye brukermønstrene etter pandemien, hvor både studenter, forskere og andre brukere er mindre fysisk til stede på biblioteket og har behov for flere digitale tjenester. I tillegg opplever man etter pandemien en økende gruppe av distansestudenter, som har behov for tjenester når de ikke oppholder seg på studiestedet sitt. Derfor må digitale tjenester, og støtte mot fysiske tjenester, tilrettelegges, så langt det lar seg gjøre, for å sikre tilgang uavhengig av tilhørighet, geografi og størrelse på institusjon. Utfordringene på universitetsbibliotekene er gjenkjennbare på tvers av institusjonene, og man skal jobbe for å finne felles behov og tilnærminger.
Statsforvalterens fellestjenester (STAF) er opptatt av bedre tilrettelegging og utvikling av sammenhengende digitale tjenester med andre offentlige virksomheter og med innbyggerne. STAF mener det er på tide å tenke radikalt annerledes når man ser på samhandlingen mellom statlig og kommunal sektor. STAF opplever store mangler på helhetstenking og et stort behov for innovasjon i denne prosessen. For å gjøre dette ønsker de å ta tak i prosessen for klagebehandling for økonomisk sosialhjelp som eies av både statsforvalterne og kommunal NAV. Ansvaret er i dag fordelt på flere aktører, uten et definert koordineringsansvar for prosessen.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) skal i sitt prosjekt se på tiltaksoppfølging for voldsutsatte sårbare voksne. Det er stor variasjon i hvordan voldsutsatte følges opp med lovpålagte og anbefalte tiltak. Bufdir har allerede utarbeidet modellen TryggEst. Ved hjelp av dette verktøyet finner man et risikonivå for den voldsutsattes risiko for å bli utsatt for ny vold. Man har så langt fokusert på å avdekke risikoene for vold. Nå står ansvarlige i kommunene, NAV og helse – og omsorgsarbeidere i en ny situasjon hvor de har avdekket langt flere tilfeller enn tidligere. Etter å ha vurdert risikonivå, er derfor utfordringen å finne riktig(e) tiltak.
Hårstadmarka barnehager, Trondheim kommune ønsker å se på innretningen av mattilbudet og matservering i barnehagen. I Norge går 9 av 10 barn i alderen 1-5 år i barnehage. For barnehagebarn utgjør måltider i barnehagen en vesentlig del av deres daglige inntak av mat og drikke, enten maten er medbrakt eller blir servert. Under koronapandemien hadde Hårstadmarka barnehager et redusert kostholdstilbud. Barnehagen erfarte at dette førte til mer tid sammen barna og at personalet var mer “uavbrutt” til stede sammen med barna. Prosjektet ønsker på bakgrunn av erfaringene fra koronapandemien å se på innretningen av mattilbudet og matservering på nytt.
Nordland fylkeskommune sitt prosjekt ønsker å bidra til at det skal bli enklere å være ny i Nordland. Arbeids- og familieinnvandrede (mer enn halvparten av alle innvandrere i Nordland), mangler gode og brukerorienterte mottaks- og integreringstjenester. De møter et komplekst byråkrati med et mangelfullt, fragmentert og forvirrende tjenestetilbud på tvers av mange ulike aktører fra ulike forvaltningsnivå og sektorer. Prosjektet ønsker at arbeidsinnvandrere og familieinnvandrede skal møte et mer helhetlig regionalt mottaksapparat med velkoordinerte, tilpassede og informative tjenester som legger grunnlaget for en høyere deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Samtidig ønsker de at det skal bli enklere for arbeids- og næringsliv å rekruttere fra utlandet.
Dette er Stimulab
Stimulab gir støtte til brukerorientert eksperimentering og nyskaping i offentlig forvaltning. Det er Digitaliseringsdirektoratet som i samarbeid med Design og arkitektur Norge (DOGA) står bak ordningen.
I tillegg til økonomisk støtte gir Stimulab hjelp til anskaffelse av rett kompetanse i markedet, og tilbyr en metode for å jobbe med tidligfase og brukerbehov i utviklingsprosjekter.
Prosjektene vi samarbeider med blir også veiviserprosjekter med nye erfaringer som andre kan lære og inspireres av. Et viktig mål er derfor å få økt bruk av, kunnskap om og erfaring med innovative arbeidsmåter, med utgangspunkt i brukerbehov.
Alle offentlige virksomheter kan søke om å delta. Det er søknadsfrist en gang i året. Meld deg på vårt nyhetsbrev for informasjon om kommende utlysninger.