Prosjektet skal utforske hvordan menns psykiske helse og livsvansker kan tas på alvor. Overordnet mål er å forebygge utenforskap, nedsatt livskvalitet og bidra til å bygge robuste familier.
Virksomheter: Trondheim kommune, NAV Falkenborg, NAV Lerkendal og Kirkens Bymisjon.
Leverandør: Rambøll, Comte Bureau og Tante Randi
Lenke til prosjektet sin hjemmeside: Mann om bord (google.com)
Behovet som skal dekkes
Menn topper en rekke negative statistikker som for eksempel voldsutøvelse, selvmord og utenforskap. Menn opplever også ofte større utfordringer i forbindelse med samlivsbrudd og arbeidsledighet enn kvinner. Utfordringen er at mange menn i sårbare livsfaser sliter og at tjenesteapparatet, så vel som frivilligheten, ikke blir koblet på før problemene har vokst seg større. Det innebærer redusert livskvalitet for mennene og krever mer ressurser for samfunnet i det lange løp. I sentrum for dette prosjektet står de unge mennene i sårbare livsfaser samt tjenesteapparatet og aktørene rundt som må organisere seg og samarbeide om å møte deres behov.
Man vet at menn som gruppe har høyere terskel for å ta kontakt med helsetjenester og andre offentlige instanser ved livsutfordringer. Rapporter fra Trondheim kommunes lavterskeltilbud for psykisk helse de siste årene, viser at menn utgjør i underkant av 1/3 av dem som benytter seg av tilbudet.
Om prosjektet
Prosjektet skal utvikle tjenestene slik at de oppleves mer sammenhengende og tilpasset menns individuelle behov gjennom systemisk innovasjon. Ambisjonen er at menn som sliter i overgangen fra ung til voksen har en enkel vei inn i systemet, og at systemet kan tilby et helhetlig og sømløst tjenestetilbud.
Prosjektet har intervjuer flere unge norske menn. Utfordringene deres startet ofte på ungdomsskolen eller VGS. Flere pekte også på utfordringer som gikk tilbake til tidlig barndom. En sammenligning av forhold i skolene i OECD-land i 2014 fant at elever i Norge måtte vente lengre før de ble identifisert med behov og fikk motta særskilt undervisning. Andelen elever som fikk særskilt undervisning økte i løpet av barne- og ungdomsskolen, noe studien argumenterer for som en indikasjon på at norske skoler ikke er flinke nok til å identifisere behov hos unge elever.
Informanter beskriver det som “veldig enkelt å falle ut av skolen.” Det var ingen spurte om hvorfor de sluttet å møte opp og ingen som ga dem informasjon om tilgjengelige tjenester de kunne oppsøke.
Problemet fra unge menns perspektiv
“Jeg ønsker å klare meg selv”
Det er en hypotese om at unge menn ikke ønsker hjelp, men ønsker å klare seg selv. De ønsker dermed ikke kontakt med tjenestene, og har en negativ oppfatning av, eksempelvis, det å “oppsøke NAV”. Det kan også være vanskelig for unge menn å se verdien av hjelpen, og de har lite tro på at å be om hjelp vil føre til en bedre situasjon for dem.
“Jeg synes det er vanskelig å forstå systemet”
Det kommer frem at at unge menn opplever «systemet» og tjenestene som lite oversiktlig. De syns det er vanskelig å finne frem og navigere i systemet, og dette understøttes ved at tjenestene selv opplever det som lite oversiktlig. Unge menn gir også uttrykk for at de opplever å ikke bli sett og hørt når de først tar kontakt med tjenestene.
“Jeg klarer ikke å nytte meg av tjenestene”
Unge menn opplever at en del av dagens tjenester ikke er tilpasset dem, deres behov og forutsetninger. De syns det er krevende å møte det som er av krav og forventninger, og at det å mislykkes med for eksempel å møte opp på en avtale kan ha urimelig store konsekvenser for dem. De erfarer at dagens tjenester ikke gir dem opplevelse av mestring.
“Jeg skulle kanskje tatt kontakt tidligere”
Unge menn venter til tider for lenge før de tar kontakt for å få hjelp, når problemer har vokst seg store og det er gått en del tid. De opplever også at det kan ta lang tid før de får riktig hjelp, og at de må gjennom en del samtaler og tilbud før det kommer på plass noe som virkelig hjelper dem. Det kommer også frem at det kan ta litt tid før konsekvensene av et valg eller en hendelse virkelig kommer til syne.
Resultater
Prosjektet har utviklet og testet samarbeidsmodell, nye måter å samarbeide mellom virksomhetene omkring unge menn som faller utenfor. Samarbeidsmodellen er testet ut med et utvalg unge menn i målgruppen over 5 måneder.
Som følge av prosjekteter det innført en konkret endring i hvordan de ansatte fra de tre virksomhetene møter de unge mennene og hvordan de arbeider sammen. Det er sterke indikasjoner på at måten det ble testet ut å jobbe på kan gi betydelig besparelse i tid sammenlignet med ordinære forløp, at målgruppen får økt nytte av tjenestene og at dette vil kunne bidra til vesentlige besparelser i offentlig forbruk på lengre sikt.
Gevinster
Prosjektgruppen har fått økt kompetanse i innovasjons- og utviklingsarbeid
Det er innført en konkret endring i hvordan lagene (virksomhetene) møter de unge mennene og hvordan de arbeider sammen
Prosjektgruppen har lært mer om målgruppen unge menn og om hverandres tjenestetilbud
Det er etablert relasjoner mellom virksomhetene og som gir mer effektivt samarbeid
Det er behov for å få mer erfaring, kunnskap og “data” med flere unge menn over lengre tid for å dokumentere flere gevinster.
Veien videre
Sikre forankring ved å videreføre arbeid i kommunen, NAV og Kirkens bymisjon. Videreføre prosjektorganisering med styringsgruppe og prosjektledelse som ivaretar kontinuitet og fokus
Arbeide videre med å sikre finansiering ved å undersøke både eksterne kilder og internt i kommunens budsjettprosesser
Arbeide med spredning ved å spre film og hjemmeside, dele erfaringer og utvide til flere lag
Status ved prosjektslutt er at prosjektet er videreført av virksomhetene og at NAV har sikret ekstern finansiering som gir mulighet for å styrke sitt bidrag ytterligere. De øvrige virksomhetene venter på svar på søknader.
Hør på podcast episoden "Mann ombord" Gateprat til Kirkens Bymisjon hvor prosjektmedlem Ole Oxhovd Svalesen fra Kirkens bymisjon forteller om Stimulab-prosjektet.