«Vi mener at det å dele hendelser, og basere arkitekturen på koreografi, er en bedre tilnærming enn den mindre fleksible prosesstilnærmingen der arkitekturen er basert på orkestrering. Sammenhengende tjenester må ikke gå på bekostning av hver enkelt virksomhets mulighet til å innovere i utviklingen av sine tjenester», skriver Helle Stedøy, Helge Bang og Stig Bjarne Dørmænen på #digitaliseringsbloggen.
Har du noen gang vært på korpsstevne? På korpsstevne pleier alle korps å spille et fellesnummer. Hvert korps har øvd inn nummeret hver for seg med sin korpsdirigent, men på stevnet er det en «superdirigent» som dirigerer alle korpsene slik at de blir samstemte. Dette fungerer fint fordi alle på forhånd er enige om akkurat hvordan dette fellesnummeret skal gjennomføres, og alle har øvd på dette på forhånd. Hva om alle korpsene har øvd inn hvert sitt stykke, ingen vet hva de andre skal spille eller hvor mange korps som skal delta på stevnet? Da blir det en umulig oppgave for én dirigent å dirigere alle!
Det samme gjelder en sammenhengende tjeneste. Hvis alle aktørene er kjent, og disse har blitt enige om hvordan de skal «samspille» med sine prosesser og tjenester, kan vi orkestrere den sammenhengende tjenesten. Dette kan fungere hvis brukerbehovene er stabile og forståelige (kompleksiteten er lav) og kan tolkes og styres sentralt.
Dette er orkestrering av tjenester
Ved orkestrering er det en sentral prosess (dirigent/koordinator) som styrer interaksjonene med tjenestene som inngår i tjenestekjeden. Den sentrale prosessen bestemmer spillereglene for deltakelse i kjeden. Den sentrale prosessen definerer kjeden fra begynnelse til slutt.
Det er sterk avhengighet mellom tjenestene. Integrasjonene mellom tjenestene gir lite fleksibilitet, skalerer dårlig og det er krevende å få til samhandlingsevne mellom mange tjenester.
En endring i en tjeneste i kjeden vil ofte føre til behov for endringer i de andre tjenestene.
Et eksempel på en tjeneste som er basert på orkestrering er eBevis. eBevis henter informasjon fra flere kilder om leverandører ved offentlige anskaffelser. eBevis er dirigenten, og sørger blant annet for at virksomhetsinformasjon fra Brønnøysundregistrene og opplysninger om restanser fra skatteetaten blir tilgjengelig i fagsystemene til hver enkelt virksomhet som bruker tjenesten. Dette fungerer fint da det er klart definerte aktører som inngår i tjenesteleveransen og alle er kjent for dirigenten (eBevis).
Vi trenger en tilnærming som tar høyde for endringer, innovasjon og fleksibilitet
I dansens verden er det en koreograf som bestemmer hvordan komposisjonen av en danseoppsetning skal foregå, og koreografien danner et mønster av gruppens eller den enkelte dansers bevegelser. Ofte bestemmer musikken overgangen og rekkefølgen på de ulike elementene i dansekoreografien. Ved koreografi gis det mulighet for improvisasjon og det uforutsette.
Når vi skal lage sammenhengende tjenester, må vi ta hensyn til at ingen behov eller saker er like, og at innbyggerne ønsker tjenester som er tilpasset sine behov og sin livssituasjon. Selv om man ikke alltid vil kunne imøtekomme innbyggerens behov, vil tjenestekjeder kunne gi innbygger mer individuelt tilpassede tjenester.
Dette er koreografi av tjenester
Ved koreografi er det ingen sentral eller helhetlig prosess som styrer interaksjonene med tjenestene som inngår i tjenestekjeden. Hver tjeneste i kjeden trigges av et resultat, eller en hendelse fra en eller flere andre tjenester. Dermed har den enkelte tjeneste kontroll på sin egen integrasjon med de andre tjenestene.
Ved koreografi baseres arkitekturen på løse koblinger som gir økt fleksibilitet. Tjenester som inngår i kjeden, kan enklere byttes ut, og de kan inngå eller gjenbrukes i flere ulike tjenestekjeder. De enkelte tjenestene trenger ikke å vite om hverandre. Ved koreografi reduseres kompleksitet og sårbarhet.
Dette er en sammenhengende tjeneste
Sammenhengende tjenester innebærer at den enkelte innbygger opplever tjenester som helhetlig, uavhengig av hvilke virksomheter som tilbyr dem. Tjenestene må være tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.
Vi beskriver sammenhengende tjenester med hendelser, tjenester og data. En hendelse kan utløse behov for en tjeneste. Tjenesten bruker og fører til endringer i data. Endring i data fører til en ny hendelse, som igjen kan utløse behov for tjenester. Da snakker vi om en kjede av tjenester.
Hvis tjenestekjeden fremstår sammenhengende for brukeren, altså deg og meg, snakker vi om sammenhengende tjenester.
De ulike begrepene kan du lese mer om i et av våre tidligere blogginnlegg: Vi må snakke det samme språket i sammenhengende tjenester!
Sammenhengende tjenester må kunne utvikles kontinuerlig over lang tid, og de må lages på en slik måte at det blir så enkelt som mulig å legge til nye tjenester eller endre eksisterende.
Vi mener at det å dele hendelser, og basere arkitekturen på koreografi, er en bedre tilnærming enn den mindre fleksible prosesstilnærmingen der arkitekturen er basert på orkestrering. Sammenhengende tjenester må ikke gå på bekostning av hver enkelt virksomhets mulighet til å innovere i utviklingen av sine tjenester.
Selve tjenesten og dens eksterne grensesnitt, samt hendelsene (endringene) tjenesten sender ut, må være synlige for de andre tjenestene i kjeden. De bakenforliggende prosessene som skal til for å levere tjenesten, er ikke relevant i en tjenestekjede.
Prosessoptimalisering er viktig for hver enkelt tjenestetilbyder
Enhver virksomhet må tilstrebe å optimalisere sine interne prosesser for å kunne tilby tjenestene sine på en effektiv og moderne måte. Ende til ende-prosesser på tvers av virksomheter vil derimot føre til for stor avhengighet mellom tjenester og svært lite fleksibilitet. Tjenestene vil ikke kunne tilpasses ulike brukerbehov i sanntid, og endringer i den sammenhengende tjenesten vil både være tidkrevende og kostbart.
I vårt neste blogginnlegg kan du lese om hvordan du kan identifisere og kvantifisere hindre for digitale tjenestekjeder (Value stream mapping/verdistrømkartlegging), og hvordan vi kan måle digitaliseringsgrad på sammenhengende tjenester.
Helle Astrid Stedøy
Stedøy har jobbet som virksomhetsarkitekt i Digdir siden februar 2020. Hovedarbeidsområdet er nasjonal arkitektur, hvor hun blant annet er med på å utarbeide nasjonal verktøykasse for deling av data, og modeller for felles økosystem og bruk av disse. Stedøy har 14 års erfaring fra OsloMet der hun jobbet med virksomhetsarkitektur, informasjonssikkerhet, GDPR, prosjektledelse, ledet seksjon for brukerstøtte og bidratt i opplæring av ansatte. Stedøy er utdannet cand.mag i IT, statistikk og matematikk ved NTNU.
Helge Norman Bang
Helge Bang har jobbet i Digdir (og Difi) siden 2008. Hovedområdene er nasjonal arkitektur, styring og samordning. Helge har tidligere jobbet med standardisering og deltatt i en rekke utredninger innen Digdirs fagområder.
Stig Bjarne Dørmænen
Stig B. Dørmænen har jobbet i Digitaliseringsdirektoratet siden januar 2020. Han kom da fra Brønnøysundregistrene der han jobbet med Felles datakatalog. Stig har stadig ansvaret for datakatalogen på data.norge.no, både som utvikler og arkitekt. Med sin bakgrunn som virksomhetsarkitekt er Stig engasjert i standardiseringsarbeidet i Digitaliseringsdirektoratet, og han er også bidragsyter i ulike prosjekter, blant andre Datafabrikken, Deling av data og Sammenhengende tjenester.
Jon Arve Risan
Denne problemstillingen og mulighetene har vi balet med over flere år. Vi har bare kalt det andre ting hvor gjerne ordet synkron var med i tenkesettet. Jeg synes dere har framstilt forholdet på en god måte hensyntatt behovet for sammenhengende tjenester og problemene som oppstår ved endringer og hvordan disse slår inn i kjeden i form av konsekvenser og behov for ytterligere endring. Det jeg imidlertid savner i fremstillingen er tidsaspektet og behovet for samtidighet. Dette løses enklest ved sterkere kobling, men har de sidene dere peker på. Hva gjelder orkestrering foretrekker jeg sterk kobling (dirigent) og ikke en løsning der korpsene kan starte ulikt (løst) selv om det er det samme verket som fremføres :-)
Som svar på Denne problemstillingen og… av Jon Arve Risan (ikke bekreftet)
Helge Bang
Vi er enige i at det er en avveiing mellom samtidighet og skalerbarhet. Vi foretrekker skalerbarhet og endringsevne fremfor synkron samhandling. Sammenhengende tjenester er tjenester som oppleves som helhetlig for brukerne, uavhengig av hvilke virksomheter som tilbyr dem. Denne opplevelsen av helhet vil bli godt ivaretatt ved koreografi.
Bjørn Holstad
Hallo vener! Takk for interessant blogginnlegg. Det kan godt hende at koreografering av handterbare komponentar og tenester er vegen å gå på teknisk nivå. Men som de vel veit dreier samhandling seg om meir enn berre teknisk operabilitet, vi har både eit semantisk og organisatorisk lag å ta omsyn til. For å ta det organisatoriske ved gjennomføring av digitalisering av saumlause tenester frå fleire verksemder: Vil det vere mogleg å gjennomføre dette utan at nokon tek dirigent rolla? Vi veit får edialg arbeidet attende i 2009 - 2011 at samarbeidet var heilt avhengig av ein drivar av prosessane. I helsesektoren er vel elektronisk dødsmelding eit godt døme på dette. Her leia Direktoratet for e-helse arbeidet ( https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/el… ), men sjølvsagt i tett samarbeid med FHI og Skatteetaten. E-helse var dirigenten som sørga for koordinering av planar, budsjett, standardar osv. - noko som viste seg å vere ein suksessfaktor. Når ein så kjem over i forvaltning vil ein fortsatt vere avhengig av at ein av partane har dirigentrolla for sjølve samhandlinga. Dersom tenesta skal fungere saumlaust for brukarane må endringar av dei ulike delkomponentane og tenestane koordinerast og bestemmast - elles vil tenesten slutte å fungere! Så ikkje gløym det semantiske og det organisatoriske laget i tenesten (og det juridiske for den saks skyld)! Helsing ein som ofte berre dansa siste dansen - og det vart det aldri noko varig av!!
Som svar på Hallo vener! Takk for… av Bjørn Holstad (ikke bekreftet)
Stig B. Dørmænen
Hei Bjørn, takk for gode innspel.
Gjennom tidligare blogginnlegg i denne serien har vi adressert alle samhandlingslagene i EIF-modellen. Vi ser ikkje ei hendelseorientering som kun ei teknisk løysing. Hendelser er definert som «en endring i en aktørs livssyklus som kan utløse behov for tjenester» og for å få tjenestekjedene til å henge sammen, er de avhengige av god juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk samhandling.
Vi har skrive om fasen du kallar «gjennomføring av digitalisering» i tidlegare bloggar, og her er vi heilt opne for at nokon tek ei styrande rolle. I blogginnlegget om felles økosystem under avsnittet "Slik lager vi sammenhengende tjenester" skriver vi: «For å skape sammenhengende tjenester er det helt sentralt at vi har evnen til å ta brukerperspektivet og at vi etablerer og sikrer samarbeid og styring mellom aktørene – Vi starter sammen, vi former sammen og vi leverer sammen!» Sjå https://www.digdir.no/sammenhengende-tjenester/et-okosystem-er-mer-enn-…
I forvaltnings-fasen meiner vi at ei dirigentrolle vil vere til hinder for samhandling som skalerer og toler endringar. Asynkronitet og lausare koblingar i ein koregrafi er betre til dette enn orkestrering og ein dirigent. Å koordinere gjennom hendelser er ein betre måte å oppnå god samhandling på.
Dette temaet vil faktisk vere på agendaen for Faglig arena for datadeling og informasjonsforvaltning onsdag 11.mai, så topp om du har lyst til ta ein dans med oss der.
Bjørn Holstad
I fall eg ikkje rekk siste dansen 11.5: Skal ikkje avvise at tenesta kan fungere utan ein dirigent i forvaltning. Men i eit kvart økosystem må tilhøvet mellom dei ulike rollene koordinerast, ansvaret for koordinering kan ein gje til ei rolle eller dele ansvaret. Som kompenserande eller alternativt tiltak må det då gjerast avtalar som sikrar at ansvaret (f.eks. mellom ulike behandlingsansvarlege) er krystallklart. Altså kan ein kanskje løyse dirigentfråveret i det juridiske interoperabilitetslaget. Men eg er usikker. Som de veit har vi ein annan modell for dei nasjonale ehelse løysingane.
Per Bratterud
Tusen takk for interessant blogginnlegg.
Bare en liten kommentar til et begrep brukt i teksten - imøtegå:
"Selv om man ikke alltid vil kunne imøtegå innbyggerens behov, vil tjenestekjeder kunne gi innbygger mer individuelt tilpassede tjenester."
Det skulle antakelig vært "imøtekomme" fordi imøtegå er definert som:
imø̣tegå -else
argumentere mot og søke å gjendrive: imøtegå en påstand
Og vi skal da ikke nesten alltid avvise behovene til brukerne - sjøl om vi ikke er i stand til å "imøtekomme" disse :-).
Som svar på Tusen takk for interessant… av Per Bratterud (ikke bekreftet)
Helge Bang
Hei Per. Takk for kommentaren.
Du har helt rett, det skal stå imøtekomme. Det blir helt feil når det står imøtegå. Vi retter dette.
Anne Staaby
Takk for interessant blogginnlegg!
Forsøkte å lete etter deres "neste blogginnlegg" om verdistrømkartlegging, men kunne ikke finne frem til det. Mulig det ikke enda er publisert? :)
Helge Bang
Hei. Vi har dessverre ikke hatt kapasitet til å skrive blogginnlegget om verdistrømkartlegging. Vi er usikre på når vi får gjort det.