Prinsipp 4. Standardisering

Det kan være ulike oppfatninger hos konsument og tilbyder om hvordan delingen helst bør skje, blant annet når det gjelder hvilke opplysninger som skal deles og hvilke grensesnitt som skal benyttes. For tilbyder kan tilrettelegging for konsumentens ønsker innebære store kostnader og en mangslungen systemportefølje for å tilpasse seg alle konsumentenes ulike ønsker. Tilsvarende vil det for konsumentene kunne medføre store kostnader hvis hver tilbyder har sin måte å dele på − og hvis konsumenten må tilpasse sine systemer til den enkelte tilbyder.

Standardløsninger sparer ressurser

Ved å bruke standardløsninger vil det være mindre ressurskrevende å dele opplysninger, noe som vil kunne føre til økt datadeling. For å sikre en effektiv og skalerbar deling av opplysninger, bør tilbyder derfor i størst mulig grad dele opplysninger via standardiserte tjenester og grensesnitt som er i samsvar med føringer i felles arkitekturrammeverk og ved bruk av offentlig fellesfunksjonalitet.

Det finnes ulike løsninger for distribusjon av opplysningene (publisering, maskin-til-maskin m.m.). Hvilke tjenester og standarder som benyttes vil avhenge av opplysningenes innhold og hensikten med deling.

Tilbyders standardiserte tjenester for deling bør omfatte tekniske grensesnitt hvor opplysninger deles. Det bør også avtales standardvilkår for blant annet hvor hyppig opplysninger skal deles, hvordan feilretting skal håndteres, hvor detaljert logging og tilgangsstyring skal være og hvilke tekniske standarder skal benyttes.