Rettskilder - Bruk av eID i kraft av styringsretten

Selv om følgende rettskilder ikke er direkte overførbare, finner man støtte for veilederens drøftelser og standpunkt i;

• I LB-2017-11661 («Reiseregning-dommen») behandlet lagmannsretten spørsmålet om en arbeidsgiver kunne pålegge arbeidstakerne å bruke privat kredittkort til å betale reiser og utlegg som senere ville bli refundert av arbeidsgiver. Lagmannsretten tok utgangspunkt i at pålegg som dette forutsatte rettslig grunnlag. Lagmannsretten fant ikke slikt rettslig grunnlag i de individuelle arbeidsavtalene, i tariffavtaler eller i arbeidsgivers styringsrett. Pålegget ble derfor ansett urettmessig. Det skal likevel bemerkes at det i Reiseregning-dommen gjaldt et langt mer belastende pålegg fra arbeidsgivers side enn i dette tilfellet, og at den derfor har begrenset konkret overføringsverdi. Den tar likevel opp noen generelle momenter som det er verdt å merke seg.
• I mange arbeidsforhold vil det treffes beslutninger som i praksis berører bruk av privat utstyr og utgifter. Dette kan gjelde bruk av pass i forbindelse med en jobb som involverer mye reiseaktivitet. I utgangspunktet må også f.eks. arbeidstaker betale reise til og fra jobb. I Rt. 2011 s. 841 ble en undervisningsinspektør omplassert til en annen skole til tross for økt reisevei med ca. 50 minutter. Dette ble ansett å ligge innenfor styringsretten.
• Det er en viss forventning om at arbeidsgiver stiller med nødvendige hjelpemidler, slik som for eksempel PC og kontorutstyr.
  • I forarbeidene til arbeidsmiljøloven er det blant annet fremhevet at et kriterium som trekker i retning av at det foreligger et arbeidstakerforhold, er at: «[a]arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets utførelse» (Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 73).
  • På den annen side er det heller ikke uvanlig at arbeidstakere holder noe arbeidsutstyr selv. Et typisk eksempel kan være at den ansatte benytter egen bil, med mottak av kjøregodtgjørelse. Byggfagsavtalen 2020-2022 inneholder også en bestemmelse som regulerer godtgjørelse for betongarbeidere, tømrere mv. «som selv holder tilstrekkelig håndverktøy som kan kontrolleres av arbeidsgiveren», jf. § 2-10 (1).
• I Sverige ble spørsmålet om bruk av private e-legitimasjoner kunne pålegges i tjänsten i den offentliga förvaltningen utredet i 2021, med følgende slutning: «Vi bedömer att arbetsledningsrätten, och sanktioner vid arbetsvägran, inte kan användas för att förmå en arbetstagare att använda en privat e-legitimation i tjänsten. Bedömningen görs mot bakgrund av de integritetsaspekter som framgår av avsnitt 9.2.2 och 9.2.3 samt det faktum att den privata e-legitimationen är frikopplad från anställningen och utgör privat egendom», se SOU 2021:62 punkt 9.2.4. Integritetsbetraktninger og det faktum at pålegget dreier seg om bruk av private eiendeler er avgjørende momenter i utredningens konklusjon om at arbetsledningsrätten ikke kan benyttes. I sammenfatningen av samme utredning heter det at ev bruk av privata e-legitimationer i tjänsten forutsetter en enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. (SOU 2021:62, Sammenfatning, s. 19)
• Det følger av Forskrift om arbeid som utfører i arbeidstakers hjem (F05.07.2002) at det, i tillegg til den skriftlige arbeidsavtalen, skal inngås en skriftlig avtale om hjemmearbeid som blant annet omfatter «eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr». Advokat Fredrik Bjercke Punsvik har i en artikkel på jurdika.no blant annet uttalt at: «Det innebærer at partene selv må bli enige om for eksempel hvem som skal bekoste kjøp av arbeidsutstyr, om (…)».