Befolkningens ønsker, tillit og kompetanse

Befolkningen etterlyser bedre brukerretting

Befolkningen i Norge har god digital kompetanse sammenlignet med mange andre land. Forventninger til digitale tjenester er også høye. Hvordan kan offentlige virksomheter innfri dem?

Tenk som brukeren

Designtenkning setter brukernes behov og atferd i sentrum av tjenesteutviklingen. Gjennom brukerretting og involvering legger designtenkning grunnlaget for tjenester som passer brukernes situasjon.

Tilby tjenester brukerne trenger – når de trenger dem

Prinsippet «kun én gang» gir ikke nødvendigvis bedre brukeropplevelser.

Befolkningen ønsker seg proaktive tjenester. De vil slippe å oppsøke tjenester og fylle ut skjema, og i stedet få tilbud basert på egen livssituasjon. Det kan for eksempel være tilbud om tjenester etter et sykehusopphold eller automatisk tilbud om barnehageplass.

Proaktive tjenester byr på utfordringer, men er relevant i flere av de prioriterte livshendelsene.

Bruk innbyggerne som ressurs

Innbyggernes kompetanse og egeninnsats kan være viktige for å utvikle bedre og mer effektive tjenester.

Helsesektoren utvikler for eksempel løsninger der pasienter selv kan ta prøver og analysere dem hjemme. Kommunesektoren har også kommet langt på dette området.

Å bruke innbyggerne som ressurs kan bli viktig for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i fremtiden. Delingsøkonomien kan spille en større rolle ved at offentlige virksomheter kobler frivillige og private tjenesteprodusenter med forbrukere i en plattform.

Tillit på prøve?

Befolkningens tillit til myndighetene er høyere i Norge enn i de fleste andre land. Tilliten er en ressurs og avgjørende for å lykkes med reformer og i krisesituasjoner som koronapandemien.

Men høy tillit er ingen selvfølge. Innbyggerundersøkelsen viser sammenfall mellom tillit til myndigheter og tillit mellom folk. Innenfor enkelte grupper er det lav tillit til andre og myndighetene.

Digitalisering kan sette tilliten på prøve

Det legges i digitaliseringsstrategien opp til mer bruk og deling data og innfasing av ny teknologi blant annet for å oppnå sammenhengende tjenester. Dette krever økt oppmerksomhet på informasjonssikkerhet, gode tillitstjenester og forklaringsmodeller, foruten økt kompetanse i befolkningen.

Feil, hvor for eksempel andre får tilgang personlige data, kan sette tilliten på prøve. Manglende transparens på hva data brukes til, kan også bidra til redusert tillit.

Filterbobler oppstår når algoritmer sorterer informasjon slik at brukeren utelukkende får bekreftet egne synspunkter.

Ekkokammer oppstår når ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon.

Vi må utvikle ny kompetanse og lære hele livet

Det er vanskelig å forutsi presist hva fremtidens kompetansebehov vil bli. Men at den teknologiske utviklingen og ettervirkningene av pandemien fører til endringer i arbeidslivet, det er vi sikre på.

Den økte arbeidsledigheten kan bli varig

I mars gikk Norge fra rekordlav arbeidsledighet til det høyeste nivået vi har sett etter krigen, og mange er fortsatt permitterte og uten jobb. Per dags dato er det fortsatt usikkert hvor lenge korona-tiltakene vil vare.

En del av de som er satt utenfor arbeidslivet den siste tiden, kan oppleve at det blir vanskelig å komme tilbake i samme jobb, og mange jobber er trolig borte for godt.

Ny teknologi og et arbeidsmarked i endring

Automatisering, kunstig intelligens, roboter og annen teknologi erstatter stadig flere jobber. OECD mener at én av tre norske arbeidstakere kan oppleve radikal endring i arbeidsoppgavene i årene som kommer. Samtidig følges teknologiutviklingen av trender som ikke direkte har med teknologi å gjøre, for eksempel i måten vi jobber på – mer innovasjon og eksperimentering, mer brukerorientering, tverrfaglig samarbeid.

Det handler om å tilnærme seg endring som en permanent tilstand. Det vil stille høye krav til endrings- og omstillingskompetanse fremover.

Behov for kompetanse og livslang læring

Noen jobber vil forsvinne og andre vil komme til. Siden mars 2020 har koronakrisen medført at mange er satt utenfor arbeidslivet, i tillegg til at ny teknologi og innovasjon fører til store endringer i arbeidsmarkedet. Kompetanseutvikling og læring gjennom hele arbeidslivet er nødvendig for å sikre innovasjon og konkurranseevne i det norske arbeidslivet fremover.