Rapport Erfaringsrapport om handlingsplanen 2020

Teknologi som vil påvirke oss fremover

Kunstig intelligens kan få stor betydning i arbeidet med å løse samfunnsutfordringer. Dette kan endre måten vi henter inn og utnytter data på. Vi har også sett på bruk av noen nye teknologier.

    Smarte tjenester med kunstig intelligens

    Kunstig intelligens kan få stor betydning i arbeidet med å løse samfunnsutfordringer. I januar 2020 la regjeringen frem nasjonal strategi for kunstig intelligens.

    Kunstig intelligens gir effektive og brukerrettede tjenester

    En definisjon på kunstig intelligens (KI) er at kunstig intelligente systemer utfører handlinger, enten fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål.

    Denne teknologien kommer til å spille en sentral rolle i arbeidet med å lage mer effektive og brukerrettede tjenester i offentlig sektor. Store datamengder og bedre algoritmer gjør at vi i offentlig sektor kan komme langt innen feltet.

    Mange hensyn å håndtere

    Fordelene ved å ta i bruk KI i offentlig sektor er mange, men det byr også på utfordringer. Noen av dem er knyttet til

    • utvalgsskjevhet og «fordomsfulle algoritmer»
    • personvernprinsippet om dataminimering
    • ansvarliggjøring
    • forklarbarhet
    • transparens
    • organisatoriske utfordringer

    Dette er forhold vi må ta hensyn til før vi kan realisere det fulle potensialet ved en datadrevet forvaltning.

    Les mer om befolkningens tillit til myndighetene

    Når er kunstig intelligens til samfunnets beste?

    Bruken av KI må være til samfunnets beste og bidra til at offentlige virksomheter kan løse sine samfunnsoppdrag enda bedre og mer effektivt. Det er bred enighet om dette, men ikke entydig hva det betyr i praksis. Vi trenger en grundig diskusjon om hvordan vi vil bruke KI for å sikre en ansvarlig og ønsket utvikling.

    Hva kan kunstig intelligens bidra med i offentlig sektor?

    • Mer individ- og situasjonstilpassede råd og tjenester til innbyggerne
    • Bedre beslutningsstøtte
    • Mer effektive prosesser
    • Evne til å forutsi trender

    Data som fundament for ny tjenesteutvkling

    All offentlig oppgaveløsning og tjenesteutvikling innebærer bruk av data. Måten vi utnytter data på, er i stor endring, og åpner for helt nye måter å løse oppgaver på.

    Nye måter å innhente data på

    Ved å utstyre gjenstander med sensorer og å gi disse nettilgang åpner tingenes internett (IoT) opp for nye måter å samle inn data. Sensordata kan eksempelvis være posisjon, temperatur, bilder, hastighet eller akselerasjon.

    Tingenes internett er en sentral teknologi i flere smart by-initiativer. Et eksempel er Oslo kommune som tester ut smarte avfallsbeholdere. Avfallsbeholderne er utstyrt med sensorer, og gir beskjed når de må tømmes. Dette gir smartere ressursbruk. Beholderne komprimerer søppelet, og er drevet av strøm fra solceller.

    Mer data legger til rette for stordataanalyse

    Stordataanalyse gjør det mulig å trekke ut nyttig informasjon fra store mengder data, fra ulike datakilder. I offentlig sektor kan vi bruke stordataanalyse til å skreddersy tjenester til brukernes livssituasjon og behov.

    Bruk av stordata er i startgropen i offentlig sektor. Et aktuelt eksempel i større byer er å lage oversikter over byens karbonavtrykk basert på stordata, noe blant annet Trondheim kommune arbeider med. Det kan gjøre klimatiltakene mer målrettede.

    Deler datasjø for å gjøre regionen datadrevet

    Våren 2019 åpnet Bergen kommune datasjøen «Lille Lungegårdsvann». Høsten 2020 er også Stavanger kommune i gang med en datasjø. Datasjøene skal bidra til at regionene i større grad blir datadrevne. De tilbyr åpne data, legger til rette for innovasjon, bedre innsikt og beslutningsstøtte, og muliggjør mer effektiv drift.

    NAV, Skatteetaten og SSB er eksempler på virksomheter med stordataprosjekter. NAV vil ved hjelp av stordata øke sin kunnskap om dagens arbeidskraft, hvilken kompetanse brukere har i dag, og hva de kommer til å trenge i fremtiden. Stordata vil gi økt innsikt og forståelse av arbeidsgivernes situasjon, som igjen skal bidra til å øke sannsynligheten for at brukerne får jobb.

    Tilgjengelige offentlige data gir innovasjon i privat næringsliv

    I tillegg til at data tilgjengeliggjøres, er vi avhengige av at dataene er av rett kvalitet og at de er anvendbare. DigitalNorway og Digdir samarbeider om å etablere en datafabrikk som skal tilby anvendbare data. Dette gjelder spesielt til små og mellomstore bedrifter, som ikke har ressurser eller kompetansen selv til å klargjøre dataene for bruk. Realisering av datafabrikken starter i 2021.

    Det norske teknologiselskapet Max Manus har utviklet «Tuva» – et hjelpemiddel for å diktere tekst og for å utføre oppgaver og navigere i applikasjoner ved hjelp av stemmen. Tuva bruker kunstig intelligens, og er bygget på data fra Nasjonalbibliotekets Språkbanken. Datasettet som er utviklet er fritt tilgjengelig for andre utviklere i Språkbanken.

    Andre viktige muliggjørende teknologier

    Her er noen eksempler på hvordan offentlige virksomheter har tatt i bruk andre viktige muliggjørende teknologier

    Autonome droner i Statsbygg

    Statsbygg planlegger for bruk av autonome droner til inspeksjon av bygg. Dronene skal samle inn data fra tak og fasader over tid, og dermed avdekke endringer i eventuelle sprekkdannelser og skader. I tillegg til mer effektive inspeksjoner og økt sikkerhet, vil det gi besparelser på minst 10 mill. kroner årlig. Fra 2023 er det tenkt å bruke autonome droner, KI og bildegjenkjenningsteknologi.

    VR-teknologi i psykisk helsevern

    Divisjon psykisk helsevern ved St. Olavs hospital vurderer ulike teknologier for å utvikle en digital løsning som gjør at helsepersonell kan øve på farlige situasjoner virtuelt. Mulige løsninger kan være VR-teknologi, 360-graders video og avatarer. I dag er opplæringen i stor grad basert på arbeid sammen med erfarne kollegaer. Dette er ressurskrevende, samtidig som det er vanskelig å sikre en felles minste standard på kompetanse.

    Mange offentlige virksomheter har tatt i bruk RPA

    Mange offentlige virksomheter har tatt i bruk RPA (robotisert prosess-automatisering). Blant dem er Oslo kommune, som har testet mulighetene for å ta i bruk en chatbot med RPA-kapabiliteter. Kommunen har testet en løsning som gjør at kommunens ansatte kan få bekreftet ansettelsesforhold ved å be om det i en chat på en intern samhandlingsplattform.

    Blokkjedene til Brønnøysundregistrene

    Brønnøysundregistrene og IBM har sammen utforsket om blokkjedeteknologi egner seg til å bygge en digital aksjeeierbok. Dette vil være en transparent, uforanderlig, distribuert hovedbok som viser aksjonærer i unoterte selskap. Her undersøkes potensialet for at det offentlige enkelt skal kunne høste dataene de trenger, redusere rapporteringsbyrden og effektivisere offentlig sektor. Samtidig vil allmenheten kunne få innsyn i eier- og interesseforhold i unoterte selskap.

    Muliggjørende teknologier - definisjoner

    Stordataanalyse er ikke en teknologi i seg selv, men er en avgjørende forutsetning for mange av de nye løsningene som implementeres gjennom digitalisering, hvor det ofte handler om å trekke nyttig informasjon ut av store mengder data. Av og til må dette skje raskt, i sanntid, for å møte formålet.

    Tingenes internett (IoT) er nettverket av gjenstander som kan kommunisere med hverandre og med internett, ved hjelp av sensorer og nettilkobling. Datautvekslingen muliggjør overvåking og mer optimal bruk. Dette kan gi store gevinster i samfunnet, som for eksempel energisparing og økt sikkerhet.

    Blokkjede brukes til sikker utveksling av data, verdier og forpliktelser. Dette gjøres uten en tiltrodd tredjepart, som eksempelvis banker, børser og offentlige registre. Blokkjeder kan bidra til at oppgaver i offentlig sektor løses på en mer effektiv, transparent og sikrere måte.

    Autonome systemer er systemer som helt eller delvis kan operere selvstendig, med varierende grad av menneskelig inngripen. Det finnes ulike grader av autonomi – fra systemer hvor et menneske har overordnet kontroll over de fleste av operasjonene, til systemer som fungerer helt uavhengig av en menneskelig operatør.

    RPA er bruk av programvare med kunstig intelligens og maskinlærings-kapasitet for å håndtere store mengder repetitive oppgaver. RPA kan være et godt alternativ for manuelt håndterte prosesser som ikke krever menneskelig vurdering.

    Virtuell virkelighet (VR) er en kunstig virkelighet skapt med datateknologi eller 360-graders video. VR går ut på å erstatte så mange sanseinntrykk som mulig med virtuelle, digitale inntrykk.

    AR (utvidet virkelighet) vil i tillegg til å erstatte sanseinntrykkene rundt oss, «utvide» virkeligheten ved å legge til informasjon.